Norsk keiser

Bonaparte er definitivt ikke keiserens nye klær. Folkecognacen Tre Stjerners har endelig fått den identiteten den fortjener. Dessuten er den et helnorsk produkt.

I rundt 75 år levde folkecognacen Tre Stjerners inkognito -uten annen identitet enn kvalitetsbetegnelsen. Like lenge var den landets mest solgte cognac. Den like anonyme storebroren VSOP varmet imidlertid folkesjela ikke like godt. Heller ikke i dag etter at begge har vært gjennom en betydelig forskjønnelseskur og navneskifte, tar VSOP luven fra Tre Stjerners. Denne enkle cognacen med det keiserlige navnet er en god avec i forhold til prisen. Særlig etter at også resepten er vesentlig forbedret. Men hvordan kan det ha seg at Vinmonopolet som administrerte Tre Stjerner'n gjennom alle år unnlot å gi storselgeren en identitet når cognacmarkedet nærmest krever det, og særlig ikke når mulighetene lå slik i dagen:

Norskættet
For Tre Stjerners har en unik og, som så mange andre cognacer, norskættet opprinnelse. Midt i Cognac-områdets Petite Champagne, nærmere bestemt Jarnac, sitter den norske familien Braastad bak spakene i Cognac Tiffon. Et middels stort firma i cognacsammenheng som likevel ikke står for mer enn én prosent av regionens produksjon. Fra den samme kilde kommer svenskenes elskede Grønstedt som i mer enn ... år har lydet dette navnet. Og som fortsatt har en urokkelig posisjon på det svenske markedet, ikke på grunn av lav pris men på grunn av styrken et godt merkevarenavn gir. Hvorfor den norske parallellen måtte leve et slikt anonymt liv, skyldes nok det gamle Vinmonopolets manglende evne og politisk styrte uvilje mot å utnytte markedskreftene. Men som i dag er historie.

Antoine Braastad, tredje generasjon nordmann i cognacbransjen, er glad for at Tre Stjerners nå har fått innpakning og image som fortjent. For det er ikke til å komme fra at konkurransen fra andre cognacer med norske forbindelser påvirket salgstallene i negativ retning. Derfor handler ikke relanseringen som ble foretatt sent på fjoråret bare om kosmetikk: Innholdet er også vesentlig oppgradert. - Bonaparte er en fruktig cognac med et godt innslag av cognac fra Grande og Petite Champagne som bringer eleganse inn i bildet. Tre Stjerner er nå bløtere med mer vanilje i duften. Og VSOP er beriket med fem prosent faible som er veldig gammel cognac, forklarer Braastad.

Bonaparte-stilen kommer klart til uttrykk ved sammenligning med Grønstedts som består av mer Fins Bois-cognac og et kraftigere fatpreg. Nøyaktig slik svenskene vil ha det. Nå drikker ikke våre naboer like mye cognac som oss. Det forklarer kanskje hvorfor de vil ha mer smakskraft i hver dråpe.

Hovedsetet
Bonaparte og Grønstedts utgjør hoveddelen av Braastad-familiens produksjon på 550.000 hl ren alkohol. Familien både kjøper ferdig cognac - nydestillert som vellagret - og destillerer selv. Hvert år går 6 millioner liter vin gjennom de 10 apparatene (alambic charentais). Mesteparten kjøpes fra 300 vinbønder med langtidskontrakt. En åttedel fra de mest prestisjefylte områdene, Petite og Grande Champagne, noe Borderies og mesteparten Fins Bois hvor også Braastadene eier 35 hektar. Vinmarkene omkranser slottet Ch. de Triac som har vært i familiens eie siden krigens dager, men dets historie strekker seg helt tilbake til begynnelsen av dette årtusen. Her bor i dag Antoine Braastad og hans familie. Men det er i hovedkvarteret ved elven Charentes bredder i sentrum av den lille byen, Jarnac, Bonaparte tar form.

Charente er sentral i denne prosessen. Alle Braastads 13 lagerlokaler, som til sammen dekker mer enn 30 mål, ligger ved elven. Her er klimaet fuktigere. Cognac som modnes i fuktig klima blir rundere og mykere. Dessuten er fordampingen lavere jo høyere fuktigheten er (og jo flere fat det er i lokalet). Modningen blir derfor langsommere og mer skånsom. - Den nydestillerte spriten får et opphold på ett år i nye fat; 70 prosent i Limousin-fat som gir mye tanniner og gul farge, resten i Tronçais-fat, hvor smaksuttrekket fra fatet skjer mye langsommere. Tronçais gir dessuten spriten en rødlig farge, sier Braastad. Resten av modningstiden foregår i eldre eikefat.

En helt spesiell cognac ligger og godgjør seg i et eget plombert rom i ett av lokalene til Tiffon. Det er cognac som ble destillert mens vi alle sendte opp raketter nyttårsaften for tre år siden. I det øyeblikket overtok Arcus Produkter ansvaret for Tiffons cognacer i Norge fra Vinmonopolet. Om drøyt 20 år blir trolig plomberingen brutt, og en jubileumscognac ser dagslys. De som fortsatt lever, har noe å se frem til for 1995 var et godt år for cognac.

Gamle godsaker
I mens kan vi nyte, om enn i svært begrensede kvanta, Bonaparte 60 år gammel som ble lansert i forbindelse med kongeparets 60 års dag. Litt mer tilgjengelig er Bonaparte XO som er på den elegante siden uten for mye fatpreg som jo lett kan skjemme en cognac i denne mellomklassen. Hemmeligheten bak XO'en er 10-20 prosent av den omtalte faible, som er vellagret cognac. Hvert år setter Braastad til side og "glemmer" noen gamle fat med nydestillert sprit som er blandet ut med vann til 42-43 prosent. I løpet av tretti år reduseres alkoholstyrken til 37 prosent. Fordampingen, og dermed modningen, skjer saktere for så "svak" cognac. - Faible er helt nødvendig for å lage en god XO, insisterer Braastad.

Den inngår trolig også i husets nyeste produkt: Bonaparte Cuvée Braastad VS, som er første cognac som bærer familiens navn. Lanseringen av denne fruktige cognacen med 30 måneders fatlagring bak seg, skjer samtidig med 100-års jubiléet for Braastad-navnets inntreden i Cognac.

1875
En lang historie er viktig for et familiedrevet cognac-firma. Særlig hvis de tidligere generasjoner har vært nøye med å gjemme noen godbiter hvert år. Tiffon har en enestående samling egne og andres cognacer tilbake til før år 1800. Cognac Tiffons historie startet imidlertid først i 1875 selv om Médéric Tiffon, Alains tippoldefar, anskaffet sitt første apparat tjue år tidligere. Frem til Médéric ble lam var Cognac Tiffon en suksessrik bedrift. Médérics sønner hadde satset andre karrierer og ønsket ikke å overta. Da Médéric døde i 1911, var det ingen til å overta. To år senere giftet imidlertid hans datterdatter, Edith, seg med en ung nordmann, Sverre Braastad, som 14 år tidligere hadde tatt arbeid som utenrikskorrespondent hos et annet cognachus, nemlig Bisquit. Sverre Braastad kom som 20-åring fra gården med samme navn beliggende utenfor Gjøvik.

De senere generasjoner Braastad har tilbrakt og fortsetter å tilbringe sine barn- og ungdomssomre på familiegården. Det er da også påfallende mange blonde mennesker i Jarnac. Det blir imidlertid ikke cognacprodusenter av alle. I dag er det kun Antoine, lillebroren Richard som blandemester, hans fetter Philippe, adm. dir. og deres onkel Jacques, styreformann, som er engasjert i bedriften. I følgedagens ledelse skal Cognac Tiffon forbli i familiens skjød i overskuelig fremtid. La oss 100 nye år.

Bonaparte-serien
Distributør: Vectura

De viktige områdene

Grande Champagne
Ved siden av klimaet er det de geologiske forholdene som bestemmer kvaliteten på cognac. Kalk er stikkordet, en svært så spesiell sådan. I Grande Champagne er jorden svært rik på denne kalken. Like rik som i Champagne. Det er også fra Grande Champagne-området det hentes de dyreste eau-de-vier. Cognac herfra er rik. Preget er blomst og eleganse. De utvikler seg langsomt og noen hevder at det tar 20 år før de når sitt høydepunkt. Men det er vanskelig å komme utenom Grande Champagne hvis en cognac skal få aksept som et kvalitetsprodukt.

Petite Champagne
Jorden i dette området er også rik på kalk, men ikke like rik som i Grande Champagne. Blomst og eleganse er karakteristiske trekk også for dette området men heller ikke her i like rikt monn som i Grande Champagne. Likevel har lillebroren stor betydning i cognacsammenheng. Betegnelsen Fine Champagne kan bare brukes om cognac som består av eau-de-vie fra de to områdene. 50 prosent må være fra Grande Champagne.

Borderies
Dette området produserer en eau-de-vie som modnes raskt og har en fruktig fin smak. Den er svært mye brukt i blandinger, men selges aldri alene. Jordsmonnet i Borderies er langt mindre kalkholdig enn i de to ovennevnte områdene.

Fins Bois - Bons Bois
Eau-de-vie fra dette området modnes også raskt, men den mangler finesse i bouqueten. Derimot beskrives den som fyldig smaksmessig. Bons Bois er et lite påaktet område, selv om også bøndene her brenner sin eau-de-vie.

Slik klassifiseres cognac
Tre stjerners (***), VS og VSS har minimum 30 måneders fatlagring.
VSOP (Very Superior Old Pale) er lagret i minimum 4,5 år.
Vielle Réserve, Extra (XO), Napoléon o.l garanterer minst 6 års lagring.
Noen offisiell lagringsgaranti utover 6 år gis ikke.
Kilde: Bureau National Interprofessionel du Cognac

Foto: Jan H. Amundsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen