Norsk torsk på amerikansk

Denne retten er bygd rundt den hyperamerikanske salaten Cæsar's Salad, som nærmest er obligatorisk på restaurantmenyer over there. Med sprøstekt torsk på Cæsar salat på menyen må det bli amerikanske viner i glasset.

Ofte behøver du ikke bestille den en gang, den er like selvfølgelig som vann og brød. Årsaken er at Cæsar-salaten er genial, selv om jeg ikke ville startet et hvert måltid med den, for dette er en svært smaksrik salat. Dens mesterlighet ligger i dressingen som består av egg, olje, ansjos og hvitløk samt syrlige elementer som sitron, sennep og worcestershiresaus. Kombinert med grønn salat, hvitløkskrutonger og parmesanfliser er den i boks.

Et viktig poeng med Cæsar-salat er at den må lages à la minute. Det betyr at ingrediensene blandes umiddelbart før den bæres til bordet. Hvis det høres stressende ut, kan du ta lærdom av kokkenes lille hemmelighet som er

mis en place. Som innebærer at alle ingredienser forberedes (kuttes, skjæres etc) og legges i kronologisk rekkefølge. Når tiden er inne, går du løs på ingrediensene fra A til Å, og vips, så er maten klar.

Cæsar-salaten er selvsagt ikke egentlig amerikansk. Den er skapt av en italiensk innvandrer, Caesar Cardini, i 1924 som drev restauranten Caesar's Place i Tijuana på Mexicos vestkyst. Et yndet feriested for rike californiere som veldig raskt rappet med seg salatkonseptet hjem. Og så er alt historie. Samtidig som salaten finnes i like mange versjoner som det er kokker på det amerikanske kontinent.

Vår versjon er kombinert med sprøstekt torsk. Og hva er ikke mer naturlig enn å satse på amerikanske, les californiske, viner til. Denne gangen holder vi oss til basislisten på polet, altså varer som er tilgjengelig i de aller fleste polutsalg. En Cæsar-salat ber om en hvitvin, også når den har følge av torsk. Derfor har vi valgt ut to hvite californiere.

Først ut er en av de rimeligste amerikanske chardonnayer i salg her til lands, Blossom Hill Chardonnay 1997 (varenr. 13695) til kroner 96,50. Duften er fruktig med litt sitrus og tropisk frukt samt snev av eik. Anslaget er veldig bløtt og fruktig med lett fedme, litt slappe syrer og noe fat i finishen. En enkel men ren chardonnay som skiller seg noe fra de mer påkostede utgavene som er stappet med frukt og eik (og mindre gode å drikke til mat). Den klarer imidlertid ikke helt å følge med på alle smakene i salaten. Vi kunne ønsket oss en yngre utgave med mer spenst. Da hadde nok matchen vært bedre.

Der gjør neste hvite en bedre jobb. Men så koster den også vesentlig mer. Kroner 143,20 må du ut med for St. Supery Sauvignon Blanc 1998 (varenr.13184). Men nå er vi over på real American taste - uten fat for denne rene sauvignon blanc-vinen er tilberedt kun i ståltanker. Produsent er St. Supery Winery, Napa Valley, California. Druene kommer fra Dollarhide Ranch i Napa, som Skalli-familien (som også står bak Fortant de France og Terra Vecchia-merket) etablerte så sent som i 1982. Dollarhide Ranch ligger i Pope Valley, en glemt krok av Napa-dalen. I dag er eiendommen en av de største i hele Napa.

Vinen er proppet hele veien fra første sniff (stikkelsbær, solbærblader, kattepiss, sitrus og så videre) til langt ut i ettersmaken (krydder og tropiske frukter). En kraftig og relativt alkoholrik (13,5 prosent) hvitvin som de aller fleste vil like. Og til maten er den perfekt, ganske enkelt.

Men vi nøyer oss ikke med bare hvite. Vi må prøve noen røde til også! Rimeligste kandidat, Nathanson Creek 1998 til kroner 85,70 (varenr. 13678) har en skikkelig godtenese med røde bær, vanilje og karamell. Smaken er behagelig bæraktig, litt rustikk, men OK. Til maten fungerer den greit, selv om den blir ørlite tørr mot dressingen, men det er flisespikkeri.

Nathanson Creek er et av USAs raskest voksende vinvaremerker. Som vi forstår er dette tilnærmet industriproduksjon med flere millioner identiske flasker produsert. Et produkt tilpasset et spesifikt segment, nemlig de som er på jakt etter god vinvaluta uten å måtte gå for høyt i pris, samtidig som de legger vekt på flaskens utseende. En vin for deg som ikke bryr deg om det er den ene eller andre druen i blandingen eller om de har vokst i ditt eller datt av jordsmonn. Men som vil nyte sin vin i fred uten for mye dilldall.

Den røde utgaven av Blossom Hill (kr 93,50, varenr. 6662) - også det et sterkt varemerke fra California som produseres i store kvanta - er et godt og parallelt alternativ i klassen under hundre kroner. Hoveddruen er den samme som for Nathanson - ruby cabernet - Californias arbeidshest blant druer som ikke regnes blant de edle men som gir fruktige og bløte viner beregnet på nåkonsum. Duften er frisk med røde bær. Og det samme bærpreget i smaken. God friskhet gjennom hele smakskurven. Og like behagelig til salaten som Nathanson. Damevin vil mange kanskje si. Etiketten er i alle fall ikke veldig macho med alle sine blomster. Den er designet av Randall Lake, en kjendis og impresjonistisk kunstner, for å appellere spesielt til kvinner som i USA står for mer enn femti prosent av vininnkjøpene i USA. Super vin til jentefesten, om ikke annet. Blant de dyrere røde californierne i listen er det bare Fetzer Pinot Noir 1997 til kroner 127 (varenr 13156) som er aktuell å vurdere i denne sammenhengen, siden de andre er enten cabernet'er eller zinfandel'er og altfor kraftige. Pinot noir er en svært fleksibel drue som gir viner med god syrlighet og lite tanniner. Som oftest nytes slike viner med kjøtt, men i fruktige og bløte utgaver er pinot noir også utmerket til torsk.

Pinot noir forbindes helst med Burgund. Fetzers utgave har imidlertid lite med slik nordeuropeisk pinot noir. Dessuten har den fått følge av 20 prosent gamay som er druen fra Beaujolais. Så vel duft som smak er saftig, varm, jordlig og krydret. En god vin hadde det ikke vært for et litt påtrengende alkoholstikk i avslutningen. Til maten går den rimelig godt, særlig hvis du har en forkjærlighet for smakskraftige viner som avslutter med varme og krydder.
 

Sprøstekt torsk på Cæsarsalat

Antall porsjoner

4

Tilberedningstid

40 minutter

Ingredienser

600-800 g torskefilet delt i 8 biter
 
Panering:
1½ dl brødsmuler
4 ss finrevet parmesanost
olivenolje
salt og pepper
2-3 ss finhakket bladpersille
 
Krutonger:
4 tykke skiver lyst brød
4 ss olivenolje
2 fedd finhakket hvitløk
 
Cæsardressing::
1 egg
1 ts Dijon-sennep
½ ts Worcestershiresauce
1 knust hvitløksfedd
2 ss sitronsaft
1 ts rødvinseddik
¾ dl olivenolje
3 ansjosfileter
 
Salat:
romanosalat
ruccula
radicchio rosso
parmesan høvlet i fliser
rød og grønn basilikum

Fremgangsmåte

Krutonger:
Rist brødskivene litt i brødrister eller ovn. Avkjøl. Skjær i terninger. Fres hvitløk i olje og stek brødterningene gylne. Avkjøl.
 
Cæsardressing:
Knekk egget og kok det i 20 sekunder i mikrobølgeovn eller 1 minutt på vanlig måte. Avkjøl. Ha alle ingrediensene i en mikser og kjør til jevn saus.
 
Bland ingrediensene til paneringen. Vend filetstykkene i paneringen, pakk godt med panering på hver fiskebit og stek gyldne i olje på hver side.
Riv salaten og anrett sammen med parmesanfliser og krutonger på fire tallerkener. Hell over dressing og legg torskefiletene på toppen, to på hver tallerken. Pynt med rød og grønn basilikum.
 
Server med godt brød og eventuelt en frisk tomatsalat som du lager av tomatbåter uten skinn og frø, dryppet med god olivenolje, rødvinseddik, basilikumblader og litt havsalt.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Foto: Eksportutvalget for fisk

Forsiden akkurat nå

Til toppen