Norsk vin i Chile

Vinene fra Odfjell Vineyards er formet etter klassisk fransk modell med tydelig tilsnitt av ny verden-teknologi og kunnskap. Så står også det en bergensk tankreder og arkitekt bak som har fått uvurderlig hjelp av en innflytelsesrik amerikaner. Men veien til suksess har ikke vært problemfri.

Selv om det er tjue år siden bergensrederen Dan Odfjell delvis gjorde chilener av seg, er både han og sønnen Laurence bergensere gode som noen. Vinene deres er selvsagt blitt husvin i mangt et bergensk hjem. Men bergenserne får ikke ha vinene for seg selv. Amerikanske Wine Spectator har på grunn av Odfjells samarbeid med Paul Hobbs, hvis merittliste teller en lang rekke suksesshistorier fra vinverdenen, blant andre Simi, Valdivieso, Catena Zapata, fått øynene opp for den norske rederfamiliens resultater i vinkjelleren. Odfjell-haciendaen ligger 45 minutter med bil sørvest for Santiago. Her er klimaet påvirket av nærheten til Stillehavet hvilket betyr lavere gjennomsnittstemperaturer og dermed lengre modningstid for druene enn eksempelvis lenger øst i dalen. Selv om det er Armador Cabernet Sauvignon til 95 norske kroner som har ført an i den amerikanske erobringen, er den kanskje mest bemerkelsesverdige vinen Rojo Cabernet Sauvignon, og grunnen er at det er snakk om en vin til åtti kroner med mye karakter.

Rojo skiller seg nemlig klart ut fra andre chilenske viner i sin prisklasse ved at den er noe langt mer enn solbærsaft. De modne solbæraromaene får følge av mokka og jordsmonn, samt et snev av sigarboks. Som i en petit château Bordeaux. Og foreløpig siste årgang ut, 2002, har nok fylde til å følge mat. Lyst kjøtt og lam er soleklare valg. Vinens bløthet gjør den for øvrig som skapt til torsk. At den suksessen kommer til å fortsette, er hevet over enhver tvil siden både 2003 og 2004 ligger an til å gi enda bedre råstoff til denne vinen.

Men Rojo som først ble lansert i 2000-årgang var egentlig aldri påtenkt. - Vi hadde bestemt oss for ikke å gå så langt ned på prisskalaen, Armador skulle være vår rimeligste vin, men så kollapset bulkmarkedet og vi sto overfor en situasjon hvor vi ikke lenger hadde avtakere til en pris vi kunne leve med for en vesentlig del av vårt volum, forklarer Laurence Odfjell. Og vinen ble en kjempesuksess i Bergen, polutsalget på Nesttun sto alene for en femdel av produsert volum det første året. - Men 2001 ble en bedre vin siden vi visste hvem vi laget vinen for og kunne derfor bruke det som ble overflødig etter at vi hadde tappet det planlagte antall Armador-viner, sier Laurence.

Alle feil som gjøres kunne
Rojo lages primært av druer fra flatmarkene som omkranser vingården Odfjell Vineyards.
- Rojo representerer det maksimale vi klarer å få ut av disse parsellene, og det til tross for at vi holder utbyttet nede så mye vi klarer. Mens det normale etter chilenske forhold ville være minst 15 t/ha, tar vi ut 10 t/ha. Å gå enda lavere her er faktisk umulig, forteller Laurence.

Den europeiske vinstilen til Odfjell er et bevisst valg. - Vi ønsker å komme bort fra det endimensjonale stempelet som chilenske viner har. Og for å få til det har vi gjort en del dyrekjøpte erfaringer, innrømmer Laurence og peker på at familien i løpet av de tjue årene har støtt på praktisk talt alle de problemer som er mulig å støte på for en bonde.

- Far var mye i Chile i forbindelse med tankfarten og forelsket seg totalt i landet. Så da han fant denne fruktgården i Maipo-dalen 1982, var han rask med å slå til. Siden det var dårlige tider i Chile, var kjøpstidspunktet meget gunstig, forteller Laurence. Men frukten var vanskelig å utnytte, først og fremst siden det var nærmest umulig å få tak i arbeidskraft. Derfor besluttet familien i 1991 å gå over til noe de trodde var mye enklere, nemlig vindruer. Det tok tre-fire år å konvertere de 100 hektarene til vinmarker.

- I 1996 startet samtidig gullalderen for chilensk vin. Det faktum at vi hadde cabernet sauvignon og adresse Maipo, som var den kombinasjonen markedet etterspurte, gjorde at vi regnet med å kunne henge oss på den bølgen, forklarer Laurence.

Men det var først i 1998 at Odfjell var klare for markedet, og det med den verst tenkelige årgangen for det ellers tilnærmet risikofrie Chile, nemlig El Niño. - Men siden vi hadde planlagt 1998 som en testårgang, kom vi relativt godt ut av det. Hele produksjonen det året ble solgt som bulk i første rekke til Norge samtidig med at vi forberedte den virkelige introduksjonen. Vi hadde veldig flinke folk med på laget i starten, blant annet Gilbert Rokvam som hadde lang erfaring fra Lafite-Rothschild, både i Frankrike og Chile. Men vi stolte for blindt på våre konsulenter. Vi kunne rett og slett for lite til å stille de nødvendige kritiske spørsmål. I ettertid ser vi at vi burde satset på en annen porteføljestruktur, forteller Laurence.

Problemet var i første rekke at de valgte tankstørrelsene var beregnet på å produsere et antall viner i jevne og middels store volum, ikke mange ulike varianter av cabernet sauvignon hvorav noen i så små volum at de egentlig krevde en helt annen type filosofi.

Arbeidshestene
1999 ble første virkelige årgang for Odfjell. Men debuten ble ingen umiddelbar suksess. - Vi var så opptatt av å rekke julesalget i Norge det året, at vi sendte vinen fra oss for tidlig. Ikke var vinen optimal drikkemoden og heller ikke var den designmessige løsningen god nok. Derfor måtte vi gjøre alt på nytt, sukker Laurence.

De hadde på det tidspunktet fått Paul Hobbs med på laget. - Han slo raskt fast at vi ikke hadde brukt tilstrekkelig mye ressurser på vinmarkene. Resultatet er at han sammen med agronomen Ann Kramer har sørget for at vi i løpet av tre-fire år er blitt ledende i Chile på dette området. Andre produsenter kommer til oss for å lære, sier en tydelig stolt Laurence. Og det Odfjell kan lære bort er blant annet det å samle kunnskap om hvilken parsell som gir hva og hvorfor. Samt et så miljøvennlig og naturlig jordbruk som mulig. - Klimaet i Chile er av en slik beskaffenhet at sprøyting er helt unødvendig, poengterer Laurence.

Arbeidet i vinkjelleren er også viktig for kvaliteten. Laurence som er arkitekt av utdannelse har tegnet det hypermoderne fremstillingsanlegget som var det første i hele Sør-Amerika som utnytter tyngdekraft i stedet for pumper. - Vi bruker riktignok pump-over-metoden i gjæringsprosessen fordet er foreløpig ingen andre metoder som gir samme resultat, forteller han.

Dessuten eksperimenteres det i stor stil med ulike vinifikasjonsteknikker, blant annet gjæring av hele druer, for å optimalisere aroma- og fargeuttrekk. - Vi utnytter for øvrig som en konsekvens av at vi ikke sprøyter, stadig oftere den naturlige gjæren som sitter i drueskallene. Filtrering og lang maserasjon etter gjæringen er også noe vi begrenser til et minimum, forteller Laurence.

De nye metodene fikk effekt fra 2000 som dermed ble Odfjells første suksessårgang. Og Laurence er svært åpen med at Hobbs har vært en avgjørende døråpner for det amerikanske markedet. Og Odfjell er dermed på listen over Wine Spectators faste overvåkningspunkter i Chile. Noe som sikrer oppmerksomhet hver gang nye årganger lanseres.

Men Armador Cabernet Sauvignon 2002 måtte se seg grundig slått av carmenère-utgaven som ble raskt solgt ut da den kom til landet. Førstnevnte har vært et mareritt for Odfjell siden det første partiet som ble sendt hit var ødelagt på grunn av refermentering. - Heretter må vi vurdere å filtrere Armador-vinene for å være på den sikre side, beklager Laurence. Armador-serien er nemlig Odfjells arbeidshester, rent vinmessig vel å merke, for Odfjell driver også med oppdrett av fjordinger som også må være med å trekke lasset på vingården.

For unge vinstokker
Fra 2001 begynte Odfjell å satse på flere druesorter. Noen parseller var riktignok plantet med merlot helt fra starten av, og siden det leirholdig jordsmonnet er bedre for merlot enn for cabernet sauvignon, er en del cabernet-parseller erstattet med merlot. - Men inntil videre klarer vi ikke å få til høyere merlotkvalitet enn Armador-nivå. Dessuten sliter hele Chile med at det er plantet for mye merlot i forhold til etterspørselen. Vi vil satse mer på carmenère og syrah fremover, særlig den siste er lovende i Armador-serien, lover Laurence.

Men Maipo-gården gir ikke nok utfoldelsesmuligheter for Odfjell. Derfor har de vendt blikket sørover, til Maule, fem timers kjøretur sør for Santiago, hvor de må slåss om de samme druene som mange amerikanske vinhus som har etablert seg i Chile. - I Maule og særlig i det som heter Talca er vekstsesongen utrolig lang samtidig som det i den viktigste fasen blir veldig varmt på dagtid og tilsvarende kjølig om natten. Risikoen for regn under innhøstningen er imidlertid større der nede enn i Maipo. Og det fikk vi smertelig erfare i 2002, og særlig for cabernet-druene, da volum ble redusert til en fjerdedel for å opprettholde minst like høy kvalitet som året før, beklager Laurence.

Men det gjaldt ikke Orzada Carignan som lages av druer fra 80 år gamle carignan-stokker fra Cauquenes sør for Maule som ligger i nordøstvendte skråninger med et veldrenert sand og leirholdig jordsmonn. Med et utbytte på 3 t/ha ville de under normale omstendigheter vært revet opp for lenge siden. I 2001-utgave er den er en demonstrasjon på at Chile kan så mye mer enn å lage strømlinjeformete viner. Kraftig og parfymert i så vel duft som smak med flotte tanniner, god fylde og lengde. En spennende vin som trenger rustikk mat med en del fedme. For å sikre også fremtidige årganger av denne vinen valgte Odfjell å kjøpe hele vinmarken. Orzada lages i normale år også som cabernet sauvignon, carmenère, cabernet franc og nå også malbec. Hobbs mente at malbec'en fra Maule var det beste han hadde smakt noensinne av denne druen, og de 80 kassene av 2002-årgangen forsvinner nok som dugg for solen. På samme måte som armador (reder på spanske maritimt språk), har orzada tilknytning til sjøen, og betyr å seile opp mot vinden for å sette kursen. Orzada er dermed Odfjells spydspissviner.

Aliara som er toppvinen er også navnet på et tinnbeger som ble brukt for å måle opp mannskapets daglige rasjon av vin. Aliara Cabernet Sauvignon 2000 som ble laget i et antall av knappe 24.000 flasker er en ren Maipo-vin. Men ikke bare av egne druer. - Til det har vi rett og slett for unge vinstokker. Vi mener å ha parseller med et slikt potensial, men vi er ikke der ennå, forklarer Laurence og fortsetter: - Ennå har vi ikke funnet et endelig hjemsted for Aliara. Derfor har resepten forandret seg for hvert år. 2003 som er av meget høy kvalitet er fortsatt i eikefat. Cabernet franc er veldig bra i dette året og kommer til å bli en dominerende ingrediens i Aliara.

Med Aliara ønsker Odfjell å konkurrere helt fremst i Chiles tetsjikt. Men også denne er langt mer europeisk i stilen enn sine utfordrere. En tett og konsentrert vin med god saftighet og tydelige tanniner som har godt av et år til i kjelleren og som vil utvikle seg videre i minst tre-fire år til.

Foto: Odfjell

Forsiden akkurat nå

Til toppen