På lag med naturen

Anne-Claude Leflaive er ikke bare dronningen av Puligny og dermed kvinnen bak Burgunds største hvitviner. Hun er også regionens fremste sannhetsvitne for biodynamisk jordbruk. Og hun hviler aldri på sine laurbær.

- Biodynamien er vårt varemerke, det er den eneste måten å respektere naturen fullt ut på. Jeg mener derfor at det er de som bruker gjødsel og plantevernmidler som bør deklarere det på etikettene, ikke vi som jobber naturlig, slår hun fast og fortsetter:

- Vi kan ikke lenger lukke øynene for alle de negative effektene av langvarig bruk av plantevernmidler. Det er å lure forbrukerne. Transparens er veldig viktig for meg, og jeg vil at mine kunder skal kunne stole 100 prosent på at det de kjøper er "ubesudlet" vare.

Av samme grunn vil hun ikke merke vinene sine på annen måte enn med eget navn. Biodynamien er ikke noe salgsargument, men mer et strategisk valg, i følge Anne-Claude.

Og et veldig fornuftig sådant, spesielt tatt i betraktning dagens utfordring med global oppvarming.
- Vi ser tydelig at biodynamien gjør plantene bedre rustet i vanskelige årganger som 2004 med meldugg. Kun i én eneste vinmark hadde vi problemer, mens hele det konvensjonelle Burgund slet tungt. Og i 2003 oppnådde vi til tross for den sterke heten, viner med ganske bra syrestruktur og en ren og frisk frukt. Alt takket være at plantene tillates å utvikle røtter som trenger veldig dypt ned i jordsmonnet og på den måten sikrer seg nok næring og fuktighet, slår hun fast.

I 2008 startet Anne-Claude like godt en egen skole, Ecole du vin et des Terroirs, som skal gi så vel profesjonelle som vininteresserte forbrukere dybdekunnskap sett fra en økologisk, miljømessig og humanistisk synsvinkel.

Sulten på kunnskap
Seminarene tar for seg temaer som blant andre biodynami, jordsmonn, vinifikasjonsmetoder, smaking og botanikk. Undervisningen foregår like mye utendørs i vinmarkene som innendørs. Med seg har Anne-Claude fått personligheter som blant andre Claude Bourguignon som er verdens fremste ekspert på jordsmonnets mikrobiologi og en nær alliert siden starten.

Selv om Anne-Claude har jobbet med biodynami siden 1997, blir hun aldri utlært.
- Min kunnskap har jeg tilegnet meg gjennom erfaring og samarbeidet med min far Vincent og ikke minst vår vinmaker, Pierre Morey, som har vært ved min side helt frem til nå, men siden jeg samtidig har oppdratt tre barn, har jeg ikke fått nok tid til å gå i dybden. Derfor er ideen med skolen også å skaffe kunnskap som kommer domainet til nytte, forklarer hun.

Kunnskapshungeren går dessuten utover vinmarkenes grenser. Hun har nemlig en annen baby som er i ferd med å realiseres. Eiendommen omfatter også 10 hektar som er utenfor AOC-grensene og som er forbeholdt andre vekster, som skal dyrkes biodynamisk. Hun har funnet frem til en ung og dynamisk agronom som skal teste ut hvor mye smak det er mulig å hente ut i grønnsaker og frukt. Prosjektet i seg selv er ikke stort nok til å gi lønnsomhet, men avlingen skal selges til restauranter i nærheten og gjerne brukes til pedagogiske formål for "bioskolen" hennes.

Siden hun sammen med fetteren Olivier overtok Domaine Leflaive etter faren Vincent og onkelen Jo, har mye skjedd. I 1994 skilte hun lag med Olivier, og det var da ballen begynte å rulle for alvor. Hun kjøpte opp vinmarker utover 90-tallet. I dag disponerer hun i alt 24 hektar, både village, premier cru og grand cru, innen Puligny, Chassagne, Meursault og Montrachet.

Og når det gjelder sistnevnte, så har hun nesten det hele. Det betyr Bienvenue-Bâtard-Montrachet, Bâtard-Montrachet og Chevalier-Montrachet.

Fantastiske 1999
Bienvenue-Bâtard-Montrachet på 1,33 hektar var for øvrig den første parsellen som ble lagt om til biodynami.
- Plantene var i en elendig forfatning da jeg overtok i 1990. Vi måtte gjøre noe, og hadde derfor lite å tape. I dag inneholder den våre eldste vinstokker, de er snart 50 år gamle, og i toppform, oppsummerer Anne-Claude.

Utgaven fra 1997 er noe mer honningpreget enn det 2006-versjonen av Bâtard-Montrachet trolig vil bli, selv om årgangen som sådan ikke er så ulik rent stilmessig. Store og rike viner med uttalt mineralkarakter.

De kommer imidlertid ikke opp mot 1999 som er en fantastisk årgang, i hvert fall hvis vi skal dømme ut fra Chevalier-Montrachet i dette året. I denne skråningen med ca 30 prosent helling har Leflaive 2,07 hektar som ble plantet i 1970. Den ligger forholdsvis høyt, ved 250 m.o.h., og jordsmonnet er svært steinete med svært høyt kalkinnhold. En utfordring for vinbonden på grunn av erosjonsfaren, men biodynamien har faktisk redusert disse problemene. Tidligere separerte Leflaive toppen og bunnen da det var stor forskjell, men i dag gir også toppen svært komplekse viner.

Det er imidlertid ikke bare innen grand cru at Leflaive er i tetsjiktet. Deres premier cruer er også lekkerbiskener med stort lagringspotensial. Clavaillon er en Leflaive-spesialitet. Her eier de i alt 4,8 hektar av totalt 5,5. Denne vinmarken var imidlertid beplantet med pinot noir i det 18. århundre. Jordsmonnnet har mer leire enn naboen Pucelles, er dypere og gir en veldig kraftig chardonnay.

2005-utgaven er superb og svært lovende selv om den neppe holder seg like frisk som 1996. For til tross for at 1996 var før konvertingen til biodynami, er Clavaillon fra dette året motbeviset for alle anklagene mot denne årgangen. Mens mange chardonnayprodusenter har slitt med oksidasjon, er Leflaives versjon like ung og frisk som da den ble tappet. Både hva farge og aroma angår.

Liker utfordringer
Pucelles er nabo med grand cruene og er mer sørvendt. Leflaive eier den nedre halvparten av de totalt 6 hektarene. Jordsmonnet er mer kalkholdig enn Clavaillon hvilket gir større aromadybde og kompleksitet. I 2006 er den litt "større" enn normalt, men med nok syre til å balansere den rike deilige frukten.

Selv om Leflaive kom godt ut av 2003, også for Pucelles, er syren vesentlig bløtere i dette året, men mineralpreget er svært uttalt.
- Mens alle andre høstet desperat i midten av august, ventet vi til slutten av måneden, i påvente av nymåne. Med denne ville været forandre seg, det kom i form av et raskt regnvær og temperaturfall hvilket fikk plantene til å våkne til live igjen etter tørken, er Anne-Claudes forklaring.

Den står i dyp kontrast til syren i Folatières 2004 som er mer som en chablis grand cru å regne. Anne-Claude har aldri opplevd et slikt intenst kalkpreg i noen av vinene sine før. Dette skyldeskombinasjonen av årgangens kjølige og svært syrefriske karakter og vinmarkens sterkt mineralholdige jordsmonn. I 2005 derimot er denne mineralkarakteren mer integrert i den rikere frukten.

2005 var rett og slett for enkel for Anne-Claude: - Jeg liker utfordringer, slår hun fast, og fremhever at hun selv liker 2006 bedre enn 2005. - Jeg foretrekker årganger som byr på mye i sin ungdom. 2006 er en varmere årgang, men ga likevel bra friskhet og godt terroiruttrykk. Den forventes imidlertid å åpne seg før 2004, påpeker hun. I 2006 høstet Leflaive faktisk grand cru før premier cru for å bevare maksimalt av mineraliteten.

Snart er 2007 klar for markedet. - Absolutt en utfordring, sier Anne-Claude som høstet tidlig, siden blomstringen det året var veldig tidlig. Men modningen var ujevn. Likevel lover hun elegante og fruktige viner med bra syre. Tiden vil (snart) vise om hun har rett.

Snart i rødt
Hun har dessuten sikret seg 9 hektar i Mâcon. Vinen herfra er også å få i Norge. Mâcon -Verzé 2005 er en veldig restaurantvennlig Leflaive-vin gitt prisen på ca 230 kroner. Den har nemlig det samme rene og klare uttrykket samt gode lime- og mineralkarakteren til Anne-Claudes øvrige portefølje. Men selvsagt ikke med samme potensial. Den er likevel mer en Leflaive-vin enn en Mâcon og lages i rundt 60.000 flasker. Mâcon-eiendommen ligger så nært Puligny at det ikke er noe problem å følge tett opp i vinmarkene som selvsagt er konvertert til biodynamisk jordbruk allerede. Nå kjøper hun også biodynamisk dyrkete druer i Rully som lanseres i vinform ganske snart.

Anne-Claude har dessuten sammen med mannen, også han burgunder gjennom flere generasjoner, kjøpt en eiendom i Anjou. De overtok 8,5 hektar av noen som drev biodynamisk, men som ikke klarte å få lønnsomhet.
- De solgte vinen sin altfor dyrt. Eiendommen har imidlertid et stort potensial på grunn av veldig bra jordsmonn, gamle vinstokker og svært lave avlinger, forklarer hun.

Selv om eiendommen bare er et steinkast unna hennes bror i ånden Nicolas Joly, i Savennières, er det ikke snakk om hvitvin denne gangen, men vin basert på cabernet franc og sauvignon samt grollot.
- Grollot er en svært interessant druesort, så lenge avlingen holdes på et veldig lavt nivå. Hos oss er det snakk om 15 hl/ha, utdyper Anne-Claude. Etter noen års innkjøring er vinen klar for markedet fra og med 2008-årgangen. Det blir litt av en kvinnedomsprøve for denne dronningen av de hvite.

Foto: Cephas

Forsiden akkurat nå

Til toppen