Perfekt Mosel grand cru

Strekningen Wehlen, Graach, Bernkastel, Brauneberg byr på den høyeste tettheten av såkalt erste lage, grand cru, i hele Mosel-distriktet. Det finnes heller knapt noe sted på jorden hvor rieslingdruen uttrykker seg bedre.

Selv om Oliver Haag kun lager vin fra Brauneberg, er vinene hans i stor grad blitt hovedreferansen for den perfekte Mosel-vin. Wilhelm Haag, hans far, har gjennom mange år sørget for at vinene uttrykker potensialet til området på den mest optimale måte.

Wilhelm har dessuten sørget for en annen avlegger langs Mosel. Sønn nummer to, Thomas, er nemlig ansvarlig for Schloss Liesers enorme fremgang, og en god utfordrer til farens og nå brorens heltestatus. Om enn med en litt annen portefølje.
 
Rieslinghimmel
Fritz Haags sterke posisjon skyldes i stor grad at familieforetaket har viktige andeler av Braunebergs juveler, Juffer og Juffer Sonnenuhr. Den sørøstvendte Juffer-vinmarken dekker 42 hektar som strekker seg over 2 kilometer langs Mosel og oppover skråningen til en høyde på 200 m.o.h. På det bratteste er fallet 80 prosent.

Juffer har en lang historie som grand cru. Selve ordet betyr "gammel jomfru" og er kalt opp etter de tre ugifte døtrene til kammerherren som eide vinmarkene og som overlot dem til døtrene rundt 1790. Brauneberg Juffer skal sågar ha vært blant Napoleon Bonapartes favorittviner.

Hjertet av Juffer heter Sonnenuhr, og av de til sammen 10,5 hektar eier Haag en tredel. Sonnenuhr innebærer at denne amfiteaterformete parsellen er 100 prosent sørvendt. Et veldig tynt lag med skrinn jord dekker den for Midt-Mosel typiske porøse blåskiferen som magasinerer solvarmen og lar røttene trenge dypt ned. Med andre ord himmel på jord for rieslingdruen som her naturlig nok regjerer helt alene.

Delikate toner av grønne epler og gule frukter, svært forfriskende syre, lett prikking på tunga og en mineralitet som trenger lang tid på å vise seg i sin fulle bredde. Og vinene fra spätlese og oppover prädikatskalaen er svært lagringsdyktige. Å åpne de siste årgangene i dag er derfor barnerov. Med priser på litt 240-300 kroner er dessuten Haags spätleser og ausleser noe av de sikreste og mest prisgunstige kortene for vinkjelleren.

Halbtrocken bannlyst
Siden Juffer alltid er lettere på grunn av noe tidligere innhøsting enn Sonnenuhr, er det sistnevnte som har aller størst lagringspotensial. Generasjonsskiftet hos Haag har skjedd samtidig med at de mye omtalte klimaendringene lar seg merke også her nær den nordlige grensen for vindruedyrking.

Men til tross for at 35 årige Oliver har erfaring fra så vel Sør-Afrika som naboområdene i Tyskland, har han og faren samme smak når det gjelder riesling:
- Vi lager aldri tunge viner, tvert om delikate viner med et sterkt mineralpreg og frisk syre. Viner med relativt lav alkohol som gir lyst på mer enn et glass, og som kan nytes også til lunsj, forklarer Oliver Haag og legger til:

- Jeg foretrekker ståltanker siden vi jobber reduktivt og med en del CO2 for å bevare maksimal friskhet, men vinene får et kort opphold i brukte fat like før flasketapping for at de skal åpne seg noe.

Det er spesielt viktig for qba- og kabinett-utgavene som er beregnet på tidlig konsum. Selv om hjemmemarkedet har etterspurt stadig tørrere viner det siste tiåret, opplever Haag en renessanse for den klassiske halvtørre stilen. Ordet halbtrocken er imidlertid fortsatt bannlyst. Mens Haags feinherb har 17 gram restsukker, og de tørre utgavene stopper naturlig på ca 8 gram, oppleves ofte qba'en som mer harmonisk med sine 20 gram restsukker. Og ofte en bedre matvin. Han ser imidlertid ikke bort fra at klimaendringene kan gjøre det lettere å lage gode tørre viner med tiden.

God start
Fra 2008 vurderer han å fjerne ordet spätlese for den tørre utgaven siden det er mer forvirrende enn opplysende. Og det trengs kanskje, for Haag lager ikke mindre enn 15 ulike cuvéer med til forveksling like navn i god gammel Mosel-tradisjon. Haag'ene har tross alt vært her siden 1605!

Selv om faren fortsatt er aktiv i bedriften, er det Oliver som er sjefen, og det siden 2005. Men det er først fra 2006-årgangen at han har hatt full kontroll.
- Jeg kommer sikkert til å forandre noe etter hvert siden vi tilhører to generasjoner, men jeg er veldig bevisst at far har mer enn 50 års erfaring og kjenner vinmarkene ut og inn, understreker han.

Han kunne ikke fått en bedre start.
- Chaptalisering har ikke vært nødvendig siden 2004. 2005 ga mulighet til å gi mer kropp til vinene. Det samme gjelder 2006. Det har muligens noe med klimaendringene å gjøre, men det er en stilendring jeg tror på siden mer kraft gjør vinene enda bedre egnet til mat. Men det skal likevel aldri gå ut over det klassiske uttrykket. Jeg vil aldri gå i retning av en internasjonal rieslingstil, slår han fast og fortsetter:

- Jeg er veldig fornøyd med 2006, særlig for de søte siden botrytisen kom veldig raskt. Vi måtte derfor selektere strengt, og avlingen ble 30 prosent lavere enn året før. De tørreste utgavene er imidlertid best for tidlig konsum, for med tiden kommer botrytisen mer frem, og det er en stil jeg ikke liker for en tørr vin.

Enorm fruktrikdom
Men for auslese er botrytis naturlig nok velkommen. Haag lager likevel to ulike ausleser fra Sonnenuhr, en med 5-10 prosent botrytis og en, goldkapsel, med 40-50 prosent. Forskjellen er tydelig for 2007-utgavene. Den "vanlige" har mer delikate og lette frukt- og blomsteraromaer, mens goldkapsel har tyngre blomstertoner og mer honning, større aromabredde og fylde. To viner som vil leve sine vidt forskjellige liv.

2007 er en årgang Oliver og faren har ventet på siden den generelt har lite botrytis og dermed en stor andel tørrere viner. En spesiell årgang med 120-130 dagers modningstid mot normalt 105. Syrenivået er omtrent det samme som i 2006, men vinen oppleves som friskere på grunn av den rene og klare frukten.

En drøy mil nedover elven, altså i nordlig retning, ligger Wehlen, som har navnet Sonnenuhr til felles med Brauneberg. Men jordsmonnet her er gråskifer som gir litt mindre kraft enn den blå, men noe mer eleganse og ikke minst en enormt rik fruktkarakter.

Dette har vært Prüm-familiens festning i 850 år. Mest berømt er nok Jodocus Prüm som i 1842 fikk satt opp solurene i Wehlen og Zeltingen hvor familien fortsatt har solide andeler. Etterarveoppgjøret i 1911 ble vinmarkene fordelt på flere brødre. Derav oppstod flere ulike foretak, blant andre S. A. Prüm og Joh. Jos. Prüm hvorav sistnevnte (og lillebror) Johann Joseph alltid har ligget et hestehode foran eldstebroren Sebastian Alois i berømmelse. Men denne er i full gang med å ta revansj. Blant annet ved hjelp av yngste generasjon, Saskia, som i likhet med Oliver Haag, har gjennomført sine ønologistudier.

Veritable kupp
Hun skal i samarbeid med faren Raimund fortsette moderniseringen av familieselskapet. En av de største utfordringene har vært å lappe sammen mylderet av parseller etter generasjoner med arveoppgjør. - Den minste parsellen er på én kvadratmeter, ler hun. Og det er lett å forstå at det er umulig med rasjonell drift når vinstokkene er så spredt. Derfor har familien kjøpt eller leid tilstøtende parseller.

Resultatet er at de i dag disponerer 1,5 sammenhengende hektar midt i hjertet av Wehlener Sonnenuhr, som er denne landsbyens juvel og som har inntil 70 prosent helning. Men til sammen har S. A. Prüm 8,5 hektar i Sonnenuhr som totalt dekker mer enn 50 hektar.

Familien kjøpte for et par år siden parseller i Urziger Würzgarten og Erdener Treppchen for å få tak i rødskiferen som gir en mer krydret karakter til riesling. I alt teller porteføljen mer enn 300 parseller som samles til et femtentalls viner.

Den høye kvaliteten på vinmarkene gjør at selv enkleste nivå fra S. A. Prüm, som Solitär trocken, Essence, Blauschiefer og Sebastian A., er gode viner. Og til svært gunstige priser. Familien lager kanskje noen av de beste vinkjøpene fra Mosel. Særlig er deres Graacher Himmelreich Spätlese fra blåskiferjordsmonn et fantastisk godt kjøp. En vin som med sin syrlige tropiske fruktkarakter og gode friskhet selv i varme årganger, skiller seg ut.

Men også Wehlener Sonnenuhr Spätlese i magnum samt samme vin fra de eldste vinstokkene, Alte Reben, er veritable kupp når de er tilgjengelige i korte perioder.

Av og til eiswein
Sistnevnte er laget av druer fra minst 80 år gamle vinstokker, hvorav de eldste er fra 1905. Her i den bratteste og skrinneste delen av Sonnenuhr er mer enn 50 prosent av vinstokkene upodete, og plantene overlever siden de gror rett på skiferen og med ekstremt lange røtter.

Resultatet er en svært kompleks vin med stor aromatisk nyanserikdom som Saskia lar gjennomgå delvis malolaktisk gjæring for å runde av syren. Dessuten gjæres den nesten fullt ut og fremstår derfor som en tørr vin i en mer internasjonal stil, men fortsatt med tydelig Sonnenuhr-adresse.

Det har også auslese-utgaven i 2003, som til tross for denne årgangens tørke og ekstreme varme, likevel har flott friskhet og balansert sødme. En strålende vin for de neste ti årene - minst. Om den vil utvikle seg likt med den ultraklassiske og enda mer fantastiske utgaven fra 1996 som var tilgjengelig for en tid tilbake, er tvilsomt, all den tid dette er diametralt forskjellige årganger. - 90-årenes viner hadde høyere syre, men ikke like rik frukt, forklarer Saskia.

En sjelden gang lager Saskia og faren også eiswein. - Men aldri fra Sonnenuhr. Der blir det aldri kaldt nok, understreker hun. Men den øverste delen av Graacher Himmelreich hvor de kalde vindene fra Hunsrück sørger for lave nok temperaturer (min. 7 kuldegrader), byr av og til på riktige forhold. Som den 23. desember i 2007 da det på grunn av fullmåne plutselig ble bikkjekaldt. Resultatet er en superfrisk vin med nesten 14 gram syre og "bare" 150 gram restsukker. En vin for om ikke evigheten, så i alle fall tilnærmet. Og som er en stor utfordrer til Graacher Domprobst-utgaven fra 2002 med omtrent de samme syre- og sukkerverdiene.

Foto: Fritz Haag, S. A. Prüm, Cephas.

Forsiden akkurat nå

Til toppen