Porten til Bordeaux

Saint-Emilions sødmefylte viner er ikke videre ansett av produsentene fra det vestlige Bordeaux. Vinene er imidlertid en utmerket introduksjon til Bordeaux for novisen, hevder Per Mæleng i denne artikkelen som gir deg innsikt i hvorfor øst og vest er så forskjellige.

Det er utvilsomt Médoc som har satt standarden i Bordeaux. Edmund Penning-Rowsell, den kanskje fremste skribenten av nålevende britiske vinjournalister, gjengir i klassikeren The Wines of Bordeaux en slottseier fra Médoc som hadde - og kanskje fortsatt har - følgende svært nedlatende syn på regionens øvrige viner: "A distinguished Médoc proprietor once said to me that the Graves were not to his taste, while he wines from the other two districts (Saint-Emilion, Pomerol) were common wines". Altså enkle, landlige viner. Médoc er som kjent cabernet sauvignon-land, og der er interessen liten for egenskapene til druene merlot og cabernet franc, til deres struktur og aromabilde.
 
Uforutsigelig
Saint-Emilion er et digert vinproduserende vinområde med et svært sammensatt og variert jordsmonn. Michael Broadbent skiller mellom åpne og stramme viner, geografisk lokalisert i côtes og graves, henholdsvis i dalsidene rundt byen Saint-Emilion og på et platå, bestående av grus- og sandjord, som strekker seg nordvest i appellasjonen, på grensen til Pomerol. Her finner vi blant andre Château Cheval-Blanc og Château Figeac, to av appellasjonens beste viner, beliggende side om side. Til tross for naboskapet er vinene stilmessig allikevel svært forskjellige. Årsakene er antakelig mange, med mikroklimatiske og vinifikasjonsmessige forhold som uforutsigelige og kompliserende faktorer. Forskjellen i druesammensetning er imidlertid iøynefallende.
 
Cheval-Blanc har, dersom ikke årgangen nødvendiggjør modifikasjoner, følgende druesammensetning: Cabernet franc (66 %), merlot (33 %), malbec (l %). Til sammenligning opererer Figeac i et alminnelig år med en ganske annerledes og, for appellasjonen, avvikende druesammensetning: Cabernet sauvignon (35%), cabernet franc (35%), merlot (30%). Karakteristisk for druesammensetningen i graves-regionen er en gjennomgående høy andel av cabernet-druer med "lillebroren" cabernet franc som den foretrukne. Sand og stein gir god drenering og magasinering av varme, som er avgjørende elementer i modningen av cabernet-druer.
 
Grunn til forvirring
Slottene rundt byen Saint-Emilion, côtes-vinenes vekstområde, bruker gjerne en noe større andel merlot i druesammensetningen. Vinstilen er også en annen, pastår en rekke skribenter, uten at det dermed sagt er enkelt å skille de to stilene fra hverandre. Côtes-vinene er gjerne mindre parfymerte og fruktige, ofte også tyngre og jordligere. Kjente slott i denne delen av Saint-Emilion er Château Ausone, Magdelaine, Canon, Clos Fourtet og Pavie. Erfaringsmessig bør det ikke trekkes for bastante konklusjoner på bakgrunn av ovennevnte oppdeling i côtes og graves og deres respektive vinstiler. Blindsmaking gir langt fra entydige resultater.
 
Saint-Emilion har sin egen klassifikasjon, som kan virke forvirrende, i det minste dersom klassifikasjonen i Médoc fra 1855 legges til grunn. Mange har trodd skråsikkert på flaskene med Saint-Emilion Grand Cru, møysommelig båret gjennom tollen og lagret i ti år i kjelleren, med sikte på en fantastisk opplevelse. De fleste er blitt skuffet. Det skyldes ikke at regionen produserer dårlig vin, men at Grand Cru befinner seg et stykke nede på kvalitetsstigen. Klassifikasjonssystemet ble etablert i 1954, og forutsatte årlig testing. På toppen fant vi to slott, Cheval-Blanc og Ausone, i en Premier Grand Cru Classé A. Deretter fulgte 10 Premier Grand Cru Classé B, 72 Grand Cru Classé. Siden fulgte Grand Cru, deretter vin klassifisert som Appellation Saint-Emilion.

Klassifikasjonen har gjennomgått endringer, men ikke av dramatisk art. I 1986 fikk vi en ny og forenklet klassifikasjon, og da i tre kategorier. Først finner vi 11 Premier Grand Cru Classé, ettersom Château Beau-Séjour Bécot ble "dumpet" av kvalitetsmessige årsaker. Neste kategori er Grand Cru Classé, som i dag inkluderer 64 eiendommer. Bunnen av hierarkiet består av Appellation Saint-Emilion.

Saint-Emilion regnes tradisjonelt - og med rette - som en særlig velegnet introduksjon til rød bordeaux. Forklaringen er enkel, og skyldes at appellasjoncns viner gjennomgående oppleves som harmoniske og lettdrikkelige, særlig i ung alder, enn hva tilfellet er med Médocs tørrere, mindre fruktige og krevende "ferdigheter". årsakene er flere til at det forholder seg slik, men forskjellen i druesammensetning er særlig iøynefallende.
 
Druevarianter
Helt generelt produseres en Saint-Emilion på en kombinasjon av druene cabernet franc og merlot, selv om det finnes en rekke viktige unntak blant sentrale slott. En klassisk Médoc består på sin side av ca 60-70 prosent cabernet sauvignon, 30-40 prosent merlot og resten cabernet franc, anslagsvis 15-20 prosent. Hvordan arter så denne forskjellen i druekombinasjon seg i den ferdige vinen? Svaret avhenger av hvem man spør. Stilles spørsmålet på østsiden av elven Gironde, får man et annet svar enn om det rettes til en slottseier på vestsiden, i Médoc.
 
Det hersker i Médoc en alminnelig utbredt oppfatning at merlot er en bløt og nokså ensartet drue. Det er en sannhet med visse viktige modifikasjoner. Tilnærmet samme innvending rettes ofte mot cabernet franc. Selv om cabernet franc, særlig i undermodne år, kan ha en rekke trekk til felles med cabernet sauvignon, er den som drue betraktet fruktigere, mer gresspreget, med mildere syre- og tanninstruktur.
 
Åpner man en klassisk Médoc, for eksempel en flaske fra et slott som Beychevelle i Saint Julien, bekreftes tilsynelatende inntrykket av at vi befinner oss i cabernet sauvignon-land. Merlot- og cabernet franc-andelen på tilsammen 36 prosent er ikke påtrengende merkbar, verken duft- eller smaksmessig. Hadde vi erstattet merlot med forslagsvis 30-40 prosent pinot noir, som få vil påstå er en veik, karakterløs drue, ville inntrykket høyst sannsynlig blitt det samme. Cabernet sauvignon ville tilintetgjort pinot noir-druen i en slik grad at sistnevnte antakelig ikke hadde latt seg identifisere. Slike eksperimenter finner heldigvis ikke sted i Bordeaux, men andre og mer illustrerende tilfeller forekommer, også innenfor nasjonal vinlovgivning, for eksempel i Italia.
 
Brutal og dominerende
I Chianti-regionen er det tillatt å blande inn opptil 15 prosent av "fremmede" druer, og stadig få DOCG-status. I de tilfeller hvor prosentandelen utgjøres av cabernet sauvignon, får denne beskjedne mengde vin overraskende store og merkbarekonsekvenser for det ferdige produktet, som i Frescobaldis prestisjevin Montesodi, hvor 10 prosent cabernet sauvignon inngår. Sangiovese-karakteren i duft og aroma forringes i betydelig grad. Cabernet sauvignon preger vinen i en ganske annen utstrekning enn den forholdsvis beskjedne mengden skulle tilsi. Cabernet sauvignon er - kort sagt - en brutal og dominerende drue, en slags vinmessig psykopat med intens påvirkningsevne.
 
I et slikt perspektiv er det ikke overraskende at Médoc-sidens talsmenn betrakter merlot og cabernet franc som fyllstoff og mykningsmiddel for cabernet sauvignon, ganske sikkert den mest brutale rødvinsdrue som dyrkes. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at Château Beychevelle, strukturelt sett, ville artet seg som en langt hardere, mindre fruktig og - i mange henseender - tøffere og ganske ugjestmild fornøyelse uten denne nødvendige injeksjon av mykningsmiddel. Det er langt fra tilfeldig at det i Médoc ikke produseres vin av 100 prosent cabernet sauvignon. Château Mouton-Rothschilds betydelige 87 prosent cabernet sauvignon gir en vin med svært monoman og ensartet smakskurve. 1962-årgangen dufter (og smaker) fortsatt av solbærekstrakt og mynte.
 
En annen verden
Hvorfor anvendes merlot og cabernet franc i så stor utstrekning i Saint-Emilion? Appellasjonen har grovt sett et kjøligere vekstklima, med et kaldere jordsmonn, enn Médoc. Både merlot og cabernet franc blomstrer tidligere enn cabernet sauvignon og modner (og plukkes) på et tidligere tidspunkt, anslagsvis 2-3 uker før cabernet sauvignon, som bare i svært varme år modner tilfredsstillende i Saint-Emilion. Tidlig knoppskyting, blomstring og innhøsting, sammenlignet med vestsiden, kan imidlertid ha både positive og negative følger. På den ene side kan frost på vårparten skade og redusere avlingen. På den annen side vil Saint-Emilion lettere kunne unnslippe høstregnet, som alltid truer regionen i september og oktober.
 
I 1964 lå alt an til en topp årgang i Bordeaux. Østsidekommunene Saint-Emilion og Pomerol høstet i strålende solskinn, og produserte flott vin. Médoc startet senere, og mange slott ventet i det lengste for å oppnå maksimal modning, med det resultat at regnværet, som startet 8. oktober, ødela det aller meste av cabernet sauvignon-avlingen.
 
En god, varm vekstsesong produserer i Saint-Emilion viner som er fruktige, åpne og lett tilgjengelige. Det er ingen overraskelse at nybegynnere finner betydelig større glede i Saint-Emilions utadvendte sødme enn i en bortvendt og utilgjengelig Médoc. 1982-årgangen produserte i Saint-Emilion en vin, så overveldende rik på tørrstøff, glyserin og alkohol at dens vekt i glasset, mens den ennå var ung, mest av alt påminnet om portvin. Vin fra dette året beveger seg stadig i glasset med majestetisk tyngde og treghet.
 
Vi kan bare spekulere på hvordan de legendariske årgangene 1947 og 1949 i Saint-Emilion oppførte seg i glasset i de første årene av sitt liv. Cheval-Blanc 1947, som jeg hadde gleden av å drikke for et par år siden, var stadig en ekstremt rik vin som ikke helt hadde kommet til enighet med seg selv om sin sanne natur. Bordvin eller hetvin? 
 
Foto: Jan Amundsen / Roger Kolbu
Tidligere publisert i 1996/10.01.1999

Saint-Emilions beste slott

Premier Grand Cru Classé
A
Ausone
Cheval Blanc

B
Beauséjour
Beau-Séjour Bécot
Bélair
Canon
Figeac
Clos Fourtet
La Gaffelière
Magdelaine
Pavie
Trotte Vieille

Grand Cru Classé
Balestard la Tonnelle
Bellevue
Bergat
Berliquet
Cadet-Bon
Cadet-Piola
Canon-la-Gaffelière
Cap de Mourlin
Chauvin
Clos des Jacobins *
Corbin *
Corbin-Michotte
Côte Baleau
Coutet
Couvent des Jacobins
Croque Michotte
Curé Bon La Madeleine
Dassault
Faurie de Souchard
Fonplégade
Fonroque
Franc-Mayne
Grand Barrail Lamarzelle Figeac
Grand Corbin
Grand Corbin-Despagne
Grandes Murailles
Grand Mayne
Grand-Pontet
Guadet-Saint-Julien
Haut Corbin
Haut-Sarpe
Jean Faure
La Carte de Beau-Séjour
La Chapelle Madeleine
La Clotte
La Clusière
La Couspaude
La Dominique *
La Madeleine
La Marzelle
L'Angélus *
Laniote
Larcis Ducasse
Larmande
Laroze
L'Arrosée *
La Serre
La Tour du Pin Figeac
La Tour Figeac
Le Châtelet
Le Prieuré
L'Oratoire
Matras
Mauvezin
Moulin du Cadet
Pavie Decesse
Pavie Macquin
Pavillon Cadet
Petit-Faurie-de-Soutard
Ripeau
Saint-Georges Côtes Pavie
Saint Martin
Sansonnet
Soutard *
Tertre Daugay
Trimoulet
Trois Moulins
Troplong Mondot *
Villemaurine
Yon Figeac

* Viner merket med stjerne regnes for å gi særdeles god valuta for pengene.

Forsiden akkurat nå

Til toppen