Potetenes grand cru

Tromspotets nysatsing i Silsand på Senja har gitt potetene et nytt liv med hjelp av hypermoderne teknologi.

- Ved å sortere potetene optisk etter fem kriterier sikrer vi kvaliteten samtidig som det muliggjør et stort produktmangfold, sier prosjektleder Geir Høgstad hos Tromspotet som er Norges mest moderne potetmottak.

De beste potetene av typen gulløye og mandel havner i spesialemballasje merket med Midnattsolpotet som altså i motsetning til all annen potet i salg er helt jevn i størrelse og kvalitet. Men ikke bare det som til nå har vært regnet som optimal potetstørrelse, 40-50 mm. For Midnattsolpotet finnes også som småpotet, et for mange kokker, både profesjonelle og amatører, lenge etterlengtet produkt.

Nøye utvalgt jordsmonn
Tromspotet nøyer seg imidlertid ikke med sorteringen. Det blir ikke gode poteter før alt gjøres riktig. Derfor følges de i alt 30 potetdyrkerne i fylket nøye. Potetgeneral Tormod Johansen samarbeider med bøndene om valg av jordsmonn og potetsort. - Særlig gulløye er kresen og dermed en vanskelig sort å dyrke, og det er ikke alle stedene den egner seg, slår han fast.

Gulløye er dessuten bedriftens øyensten. Denne lekre poteten med det gule kjøttet og de røde gropene (øyne) kom opprinnelig med rallarne fra Sverige. Etter mer enn 100 år i Nord-Norge har den tilpasset seg klimaet godt. Den dyrkes imidlertid bare noen få utvalgte steder og står for fattige 150 tonn av Tromspotets totale produksjon på 3600. Som for øvrig skal øke til 5000 innen 2008. - Men gulløye vil alltid være et nisjeprodukt, sier Johansen.

Tromspotet har levert inn søknad om geografisk beskyttet betegnelse for gulløye hos Matmerk og regner med en mer positive behandling enn ringerikspoteten. - Gulløye er beviselig knyttet til de tre nordligste fylkene som det også er søkt for, understreker Johansen.

Luftig lagring
Mandel er et annet nisjeprodukt om enn vesentlig større enn gulløye. Klimaet og det døgnkontinuerlige lyset er forklaringen på den høye kvaliteten og intense smaken som oppnås for denne etter hvert så utbredte potetsorten. Også andre potetsorter får mersmak av å dyrkes nord for Polarsirkelen.

Klimaet i Nord-Norge er selvsagt en utfordring - og ikke minst nedbøren. - I 2005 holdt potetene på å drukne i åkeren, minnes Johansen. Men råteproblemene er overkommelige og i 2006 var det nesten for lite nedbør slik at enkelte bønder sågar måtte vanne!

Den nye egenutviklete teknologien hjelper imidlertid til å redusere fuktproblemene til et minimum. Den innebærer at potetene plukkes maskinelt i engangssekker à 1 tonn og fraktes i de samme sekkene til mottaket på Silsand. Her lagres de hengende i de samme luftige sekkene. På den måten unngås trykkskader på potetene under lagringen. Den skjer dessuten på et lager hvor så vel luftfuktigheten og temperaturen som reolene er datastyrt.

Unik og dekorativ
På grunn av gulløyes og for så vidt også mandelpotetens høye innhold av tørrstoff, er lagringspotensialet stort. Hvorvidt den nye teknologien vil ytterligere øke lagringsmulighetene er for tidlig å si. - Her oppe i nord holdt potetene som ble oppbevart i de gamle jordkjellerne fint til slåtten, sier Tormod som har tretti års erfaring med potetdyrking i Nord-Norge og trolig er landsdelens største potetentusiast.

Derfor ivrer han for å få den nordnorske blåpoteten, kampion, i jorda kommende vår. Denne unike sorten som ingen vet helt hvor kommer fra, bortsett fra at den bare finnes i ytre Troms, langs kysten fra Sør-Senja til Nord-Troms, ble lansert høsten 2007 i Midnattsolpotet-emballasje. I motsetning til blå kongo er den ikke helt blå men har et blått mønster om lag 2-3 mm innenfor skallet som er mørkt og gropete. Smaken er god, kjøttet fast og så er den svært så dekorativ.

Foto: Eivor Eriksen, Tromspotet

Forsiden akkurat nå

Til toppen