Reservert optimisme

Nå er det 2005-årgangen av amarone som gjelder. Her er en fersk rapport om dens kvaliteter og hvilke utfordringer Valpolicella-regionen står overfor.

Det er vanskelig å smake pur ung amarone slik det ble gitt anledning til under Anteprima Amarone 2005, et årlig evenement i regi av Consorzio per la tutela dei vini Valpolicella hvor den kommende årgangen av amarone presenteres. Spesielt vanskelig er det siden vinen ikke en gang har vært innom flaske, men kommer rett fra fatet, og sågar ikke har avsluttet fatmodningen, men fortsatt har noen måneder igjen. Vi vet jo at vinen forandrer seg en del før den tappes på flaske, så slik ung vin kan være riktig vanskelig å forstå.

Et unntak er imidlertid amaronen til produsenten Az. Vinicola Musella, som allerede en måned tidligere hadde tappet vinen for selve smakingen. Nettopp for at den skulle "gå seg til, og roe seg før smakingen", i følge Maddalena Pasqua, en av ønologene og datter av eierne Emilio og Graziella Pasqua. Det var positivt der og da, men på en annen side vil vinen som tappes når den er helt ferdig mest sannsynlig være en del annerledes enn den vi fikk smake.

Kompakt frukt
Det som kjennetegner årgangen generelt er viner med en utrolig fargeintensitet og et godt syrenivå. Tanninene er ikke så potente, det er heller den herlige frukten som dominerer. For eksempel er Amarone Ca' Florian 2005 fra Tommasi konsentrert og blekkaktig i fargen, voldsomt konsentrert i sin smak, med en enorm sødmefull frukt av modne plommer og rosiner og med en stor fylde. Men selv i sin pur unge alder balanseres smakene fint, og for meg en av de mest imponerende vinene vi smakte på blindsmakingen.

Andre gode viner er Santa Sofia Amarone Classico 2005 som er tett og ugjennomtrengelig i fargen med veldig konsentrert frukt av mørke bær, bittersjokolade og gule rosiner. Den har ingen harde tanniner men en klar syre og en god bitterhet i avslutningen. Vinen gir allerede nå i sin ungdom en elegant følelse. Man kan ikke si at vinen er lettdrikkelig, men den gir et uttrykk av letthet med en nydelig fruktsødme.

Amarone della Valpolicella Classico 2005 fra Marchesi Fumanelli er sødmefull og ganske kompakt i frukten med en del eik og alkohol i avslutningen. Amarone della Valpolicella Classico Acinatico 2005 Stefano Accordini er også kompakt i munnen med syrlig kaffe, bitter sjokolade, vanilje og søt tørket frukt, intens, konsentrert og sjenerøs med en god bittertone, og veldig bra syre.

Og altså Amarone della Valpolicella Classico Riserva 2005 fra Musella som er full av søte mørke bær og rosiner, kaffetoner, krydder og anis og forholdsvis runde tanniner, en del eiketoner og et lite alkoholstikk i avslutningen.

Eget segl
Luca Sartori, presidenten for consorzioet, er opptatt av utfordringene for området og for amarone. Spesielt var det forholdet at vinen alltid er ganske kostbar, og til og med dyr, problematisk sett ut i fra den økonomiske situasjonen i verden. 2009 blir ikke et lett år for amaroneprodusentene!

Det har dessuten vært gjort forsøk på kopiering av navnet på både amarone og ripasso, noe Sartori mener kan ses som et kompliment. Men for å møte akkurat dette problemet, er det nå utarbeidet et segl som festes på flaskehalsen, Erga Omnes controls, for å sikre autentisiteten av vinen. Seglet sørger også for at vinen kan følge helt tilbake til voksestedet for druene. Det er i år trykket opp 4,4 millioner segl som skal dekker 2005-årgangen av amarone.

Produsentene selv har imidlertid en enorm tro blant vinene sine, så vel valpolicella, ripasso de valpolicella, amarone og den søte versjonen, recioto della valpolicella.

Det som skinner gjennom for tiden er ønsket om innovasjon, samtidig som produsentene er veldig bevisste de helt spesielle særtrekkene ved amarone, ikke bare i dag, men også historisk. Det bygges nye og moderne kjellere, det investeres i vinmarkene, og likeså forskes det på hvilke oppbindningsmetoder som er best egnet.

Kongen i vinkjelleren
I følge Daniel Accordini hos kooperativet Cantina Negrar er det mange som tidligere gikk over fra pergola veronese til guyot fordi pergola lett ga for store avlinger, som nå er i ferd med å endre mening. I økende grad konverteres det tilbake til pergola, særlig for druene corvina og corvinone, og gjerne for de vinmarkene som er høyt opp i skråningene med mer magert jordsmonn.
Derimot mente Accordini at guyot er best egnet for "nye" druer som cabernet sauvignon og merlot.
Kooperativet har de siste fire årene derfor anbefalt sine medlemmer å bruke pergola som oppbindingsmetode.

Det forskes også på ulike druer, blant annet har flere produsenter begynt å ta i bruk osseleta, en druesort som holdt på å forsvinne fra Veneto. Selve druene er nokså små, så noe særlig stor produksjon gir sorten ikke, men den har et tykt skall og gir mye farge og dermed en veldig bra tanninstruktur til vinen.

Det økende markedet for amarone og ripasso må nødvendigvis gå ut over den "vanlige" valpolicellaen, men de fleste produsentene ville nødig bekrefte dette. Noen svarte imidlertid er kontant ja til at de lot etterspørselen etter amarone og ripasso gå på bekostning av valpolicella. Til et visst punkt må markedet følges, og amarone er utvilsomt kongen i vinkjelleren.

Andre derimot mener at valpolicella er selve levebrødet til tross for at amarone gir høyere inntekter.
De er selv veldig glad i å drikke denne lettere vinen, noe man kan gjøre hver eneste dag, i motsetning til hva som er mulig med de kraftigere typene. Og sett ut ifra at nettopp valpolicella brukes videre til å lage ripasso, så er den dobbelt viktig. Balansen mellom de ulike vintypene og stilartene er dessuten essensiell for produsentene.

Amarone 2005
2005 var et vanskelig år, ujevnt og nokså kaldt. Vekstsesongen startet med ujevn knoppskyting, fulgt av lav temperatur under blomstringen. Året fortsatte videre i et ujevnt tempo, med lave temperaturer og en del regn. Juni derimot kom med tørt og ganske varmt vær, men fra midten av juli kom det noen dager med regn, og det doble av normal mengde. Det kom også litt hagl i juli i Classico-sonen, likeså i noe i august. Men varmen holdt seg deretter helt frem til innhøstingen startet den 19. september, noe som var tidligere enn andre år.
 
Druene hadde bra sukkernivå, og høyere enn i 2004 men lavere enn i 2003. pH-verdien var lavere og syrenivået høyere enn i 2004 og2002. I oktober kom regnet tilbake, da var innhøstingen gjennomført, men siden druene for amarone lå til tørk, var en økte luftfuktigheten slett ikke ønsket.
 
Generelt er forventningene til amarone 2005 viner som raskt er drikkevennlige, med fin eleganse og med en god mulighet for bra lagringspotensial.

Valpolicella-området
Det er til sammen mer enn 6000 hektar, fordelt på 1635 vinmarker, innenfor valpolicella DOC. Over halvparten av vinmarkene ligger godt plassert opp i det kuperte Valpolicella-landskapet, omtrent en femdel ligger opp mot skråningene, mens en firedel ligger på flatmark.
 
I dag finnes det 168 produsenter, innberegnet fem kooperativer. Bare i de siste sju-åtte årene har 26 nye produsenter kommet til.

Tekst: Marianne Johnsen
Foto: Cephas, Tommasi

Forsiden akkurat nå

Til toppen