Særpreget kultvin

Brødrene Thierry og Eric Michon har med utgangspunkt i faren Patrices grunnarbeid skapt en vingård med kultstatus og det så langt utenom den franske vins allfarvei som mulig.

At Domaine Saint Nicolas drives etter biodynamiske prinsipper er en like stor utfordring gitt det faktum at den ligger noen få kilometer fra Atlanterhavskysten. Dette innebærer et mildt men fuktig klima, noe som gjør at sykdommer som meldugg og råte står i kø. Faren reduseres noe av den sterke konstante vinden fra havet som tørker relativt raskt opp etter de hyppige regnbygene. Likevel skal du være virkelig overbevist biodynamiker for å satse på et slikt prosjekt.

Og det er familien Michon. Faren Patrice overtok allerede i 1960 en vingård med noen tilhørende vinstokker etter sin far, men det er først de siste ti årene at konverteringen til biodynamisk dyrking har pågått. - Vi er ikke fundamentalister på noen måte, men ønsket tidlig å få mest mulig balanse i vinene, forteller storebror Thierry. Overgangen er en lang prosess og Michon startet med biodynamisk hvete for å fore hesten som skulle gi gjødselen. Slik fremstår Domaine Saint Nicolas som en gammeldags gård selv om fremstillingslokalene fra 1970 ikke viser ytre tegn på dette.

Tilhørigheten til den lille og eksklusive gruppen av franske biodynamikere har bidratt til Domaine Saint Nicolas' overraskende inntreden blant landets eliteprodusenter. Overraskende fordi Domaine Saint Nicolas hører til vinområdet Fièfs Vendéens som ikke en gang er et AOC men "bare" VDQS (vin delimité de qualité supérieure). Til tross for at regionen kan vise til høy anseelse i Middelalderen da vinen herfra spredte seg til alle Europas hjørner sammen med dets hvite gull, nemlig saltet, er det fortsatt slik i Frankrike at du bør ha papirene i orden for å oppnå berømmelse.

Men så ikke for Michon-familien som i første rekke gjennom sin hvite toppvin Cuvée Maria oppnådde toppriser på restaurantene i den fasjonable badebyen Sables d'Olonne noen kilometer unna. Dette er en svært konsentrert vin laget av chardonnaydruer fra 15-20 år gamle vinstokker og med ekstremt lavt utbytte, kun 15 hl/ha. Jordsmonnet er rød leire over skifer hvilket forklarer den kraftige stilen, for dette er ikke en vin ment å følge de lokale østersene, men heller fisk- og skalldyrretter med fyldig saus og smaksrikt tilbehør.

Lavt utbytte
Det spesielle mikroklimaet gir chardonnayen et særpreg som ikke finner sin like andre steder. Selv uten biodynamisk dyrking oppnås høy alkohol. Årsaken er delvis at sykdommen (vers de la grappe) som i andre fuktige klimaer gir råte, fører til at druene her tørker inn og konsentrasjonen i den endelige vinen blir høy. Gjæringsprosessen tar svært lang tid, og den malolaktiske gjæringen er ikke alltid mulig å gjennomføre.

Siden det hos Domaine Saint Nicolas ikke brukes noen form for ekstern gjær, oppnås et autolysepreg i vinen, på samme måte som i en champagne som ligger på gjærrestene i flere år. Derfor har også Cuvée Maria likhetstrekk med en vellagret champagne og ikke minst med en vin jaune fra Jura. 15 måneder på bunnfallet i eikefat gir vinen et oksidert preg og i tillegg har den et tydelig innslag av salt og havbris som ikke er til å unngå tatt beliggenheten til vinmarkene samt det saltholdige jordsmonnet i betrakting. Fruktkarakteren minner heller ikke mye om en chardonnay, her er nemlig tropisk frukt som aprikos og søt sitrus mest fremtredende.

Maria - som også er navnet på moren - får konkurranse av nykommeren Le Haut des Clous som er en ren chenin blanc, en drue vi er mer familiær med fra de trakter (det er nemlig ikke langt til Loire). En usedvanlig vellykket vin med stor konsentrasjon (25 hl/ha) hvor druens aprikos- og mineralkarakter støttes opp av fat. Chenin'en dyrkes i det samme jordsmonnet som chardonnay'en. Det øvre jordlaget er svært tynt. Derfor absorberer begge druene mye mineralkarakter fra skiferen. Til tross for at biodynamisk dyrking innebærer en naturlig utbyttekontroll, benytter Michon seg også av såkalt green harvest (noen drueklaser plukkes før de har skiftet farge).

Tøffe viner
- Men vi har kommet for langt ned. Årsaken er også at vi har vært for forsiktige med gjødselbruk. Målet er gjennomsnittlig 30 hl og ikke 25 som nå, understreker Thierry.
Til halve prisen av de to andre hvite finnes Les Clous som er en eksentrisk blanding av chenin blanc og chardonnay, og som litt avhengig av hvilken drue som er best det aktuelle året, domineres av den ene eller andre. I 2001 er chenin tydeligst, mens det i superåret 2002 er like mye av begge. En frisk og fruktig vin med god frukt- og mineralfedme, fine syrer og lang fruktig og lett saltaktig ettersmak.

Men Michon nøyer seg ikke på noen måte med hvitvin. De røde er nemlig like karakterfulle. Og overraskende hva druevalg angår. For her er det alle vinmakeres drøm og mareritt, pinot noir, som er hoveddrue. At den har funnet sitt lille atlanterhavsparadis her er husets rosévin et stjerneeksempel på. En rosé laget helt uten skallkontakt forteller om veldig små druer med mye farge. Og hvilken rosé. Her er det naturlig nok mye jordbær, bringebær og rips, men ikke i den søtlige leia. Frisk og ren er kjennetegnene og en utmerket matrosé.

Men interessen er naturlig nok størst for helt rød pinot noir. Druene dyrkes i slake skråninger enda nærmere havet enn de hvite. Jordsmonnet er skifer og relativt saltholdig. Standardvinen Reflets har fått et lite innslag av cabernet franc som ved siden av gamay er den vanligste røde drue i regionen. Stilen er derfor noe mer rustikk med snev av animalske aromaer men likevel ikke uten finesse og særpreg. Den overgås av enkeltvinmarksvinen Grande Pièce som er et imponerende stykke vinarbeid hvor eleganse og kraft kombineres meget godt. Mens 1999 ga svært konsentrert og kraftig pinot noir, er 2000 noe mer delikat og saftig. Det var første årgang for Plante Gâte som er ren pinot noir fra én enkelt parsell med leirholdig skiferjord. I tillegg er den ufiltrert og uten svovel. Noe mer bærsødme enn i Grande Pièce men la deg ikke lure av det for dette er en vin med stor kraft og meget gode, nærmest tøffe tanniner.

Liten produksjon
I lettere år som 2001 brukes druene til Cuvée Jacques som er en blandingsvin i vin de table-kategorien uten forkleinelse for den holder meget høy standard for en liten penge. Denne ufiltrerte vinen har et fyldig bærpreg med gode syrer og tanniner samt tydelig mineral- og saltpreg. En svært anvendelig matvin som også tåler lagring.

Selv om Michon har en forkjærlighet for burgunderdruene, respekteres også lokale tradisjoner. Druen negrette brukes normalt til rosé da den for å bli engod rødvin må henge lenge og da utsettes den ofte for råte. At det likevel er mulig, er Le Poiré et bevis på. En tanke rustikk i stilen men med god konsentrasjon og veldig bra frukt.

Selv om det ikke er lokale tradisjoner for søte viner i området, lager Michon en late harvest-type. Soleil de Chine er en ren chenin blanc som har fått gjære så lenge den klarer på egen hånd- altså uten bruk av svovel. Den er derfor ikke veldig søt, restsukkeret ligger på 15 g/l, men sødmen fra frukten er likevel stor. Her er det aprikoser  i store mengder. Sødmen balanseres godt av flotte syrer. Det oksiderte preget minner for øvrig mye om Cuvée Maria. Vinene har ellers til felles at de produseres i svært små kvanta. Fra Michons totalt 34 hektar kommer det årlig bare 100.000 flasker.

Dette er biodynamisk druedyrking
Biodynamisk druedyrking går mye lengre enn økologisk druedyrking som grovt sagt kan sies å ekskludere bruken av kjemisk fremstilte produkter som gjødsel og beskyttelse mot sykdommer. Biodynamikken er først og fremst bearbeiding og omsorg for jordsmonnet på en slik måte at balansen mellom jord, plante og miljø opprettholdes til en hver tid.
 
Metoden kan raskt oppsummeres ved tre hovedområder:
w Respekt for at både jordsmonn og plantemateriale får utvikle seg på en naturlig måte ved bruk av hjelpemidler fremstilt av planter, mineraler, naturgjødsel og enkelte andre produkter fra dyreriket (kuhorn er vel det mest berømte).
w Bruk av nevnte hjelpemidler i henhold til en eksakt plan som følger årssyklusen.
w Den fysiske bearbeidingen av jordsmonnet gjøres ved hjelp av menneske- og hestekrefter.

Foto: Jan H. Amundsen og Simon Bourchier

Forsiden akkurat nå

Til toppen