Ostefondue er en utpreget sosial rett som skaper ekstra intimitet under måltidet siden deltakerne må ta hensyn til hverandres fonduegafler slik at det ikke ender i et salig kaos av kryssende ostetråder. Og skulle det skje, gir det bare rom for litt ekstra latter rundt bordet.
Ostefondue har i tillegg alt det andre som vi kan ønske oss av et kosemåltid. Velsmakende, lettvint å lage og servere og ikke minst rimelig. I hvert fall hvis du holder deg til norske oster. Men en ekte ostefondue skal lages av sveitsiske alpeoster som gruyère og emmenthaler. Forskjellen på disse rent utseendemessig er at sistnevnte har hull. Konsistensmessig føles gruyère fetere og ikke så fast, og smelter dermed lettere.
Våre hjemlige sorter som sveitser og jarlsberg er kopier av emmenthaler. Satser du på norske oster, bør du velge de vellagrete utgavene da de ordinære er for tamme i smaken.
På denne nettsiden finner du oversikt over det voksende utvalget av norske oster
Inkluderer du litt vellagret sveitsisk raclette (alternativt norsk ridderost), som er en mykere ostetype, i osteblandingen, blir det enda mer karakter. Og det er viktig, for i denne retten er det osten som spiller hovedrollen, og ingen synes vel at smeltet norsk gulost er spesielt sexy.
Selv om gammelt brød, og da helst laget av surdeig, holder som medium for å få den flytende osten over på tallerkenen, er det godt med biter av lettkokt grønn asparges eller grønne bønner ved siden av. Samt en grønn salat. Og for å fordøye den store mengden med ost, det går med en drøy hekto pr person, trenger du hjelp i form av vin (eller usøtet te hvis du kjører alkoholfritt).
I Sveits er det vanlig å nyte den samme hvitvinen til som er brukt i fonduen. Det innebærer en tørr og fruktig en. Jo mer karakter det er i ingrediensene, jo mer karakter må det være i hvitvinen. Sveitsisk hvitvin er sjelden vare her til lands, men de som finnes er gode.
Se utvalget av sveitsisk hvitvin her
Som Réserve des Administrateurs Petite Arvine Den er også svært velegnet til ostefondue, men kanskje litt kostbar til å bruke i maten. Da er det bedre å satse på franske alternativer.
Rett over grensen ligger to områder som slåss om å bidra til ostefonduen, nemlig Jura og Savoie. Herfra er det mulig å finne vin i flere prisklasser som fungerer utmerket.
Jura-viner kjennetegnes generelt av større kompleksitet enn Savoie-vin, men vi ønsker ikke en for kraftig vin til ostefonduen. Chardonnay er den foretrukne vinstilen. Og den må være både leskende, mineralsk og frisk.
Jean Bourdy Côtes du Jura Blanc har alt dette samtidig som den har god konsentrasjon og kompleksitet.
Rijckaert Côtes du Jura Chardonnay er på sin side mer lettfordøyelig stil, ikke minst finnes den i basis.
Savoie-hvitvin er annerledes, også når det kommer til druevalget. Men Dom. des Ardoisières Argile Blanc er en fin overgang siden den har chardonnay i tillegg til de lokale druene. Den er en virkelig lekker kompleks og supermineralsk Savoie-vin. I et rimeligere prissjikt finner du Ch. La Gentilhommière Abymes Vieilles Vignes som også gjør jobben veldig godt.
Men også hvit bordeaux gjør jobben. Ch. Rioublanc byr dessuten på veldig god valuta for pengene. Enda fruktigere, og dermed bedre hvis du har investert i ekte vare av ingrediensene, er Gentil Hugel fra Alsace, et område som ikke er ukjent med osteretter (quiche lorraine og tarte flambee).
Rødvin i glasset, men ikke i gryta
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")