Søtest rødest og best

Døgnkontinuerlig lys og relativt bra varm gjennom hele vekstsesongen gir jordbærene i Vesterålen optimal aroma, men klimaet byr likevel på stor risiko. Med en genial tunnelløsning strekkes sesongen over tre lange måneder.

At norske sommerjordbær er verdens beste fordi vekstsesongen er lengre enn ellers i Europa, er blitt en allmenn sannhet. Randsone kalles dette begrepet innen jordbruk og beskriver vekstområder som ligger på grensen til hva som er mulig for å oppnå god modning. Norge er i ytterkant av Europa, også jordbruksmessig. Men Norge er et land som strekker seg over flere klimasoner. Derfor er det store forskjeller på jordbærene fra Østlandet og de fra de nordligste fylkene.

Vesterålen er med en beliggenhet på 69 grader nord så langt ut i randen som du kan komme for jordbruksprodukter. Derfor har det stort sett vært poteter som har latt seg dyrke med godt resultat, så godt at mange vil ha potetene herfra til å være verdens beste. Det er imidlertid enda lettere å smake seg frem til at jordbærene er enda bedre. Med en smaksintensitet som gjør dem en reise verd, og med dagens priskonkurranse i lufta er det ingen stor investering.

3 måneders sesong
For disse jordbærene må oppsøkes.
- Våre jordbær plukkes når de er fullmodne og tåler derfor ikke lang transport. Det skal helst ikke gå mer enn noen timer fra de er plukket til de er hos forbruker. Da må det bli flyfrakt, og det er jo veldig dyrt. Etter at Gartnerhallen lokalt ble lagt ned, er det dessuten begrenset med distribusjonsmuligheter. Derfor selges det meste lokalt, direkte eller på torvet i Sortland. Noe sender jeg til Tromsø, men det er stor priskonkurranse, forklarer Arne Einarsen som er største produsent i Bø kommune med totalt 100.000 planter.

Men det er den spesielle løsningen med tunneldyrking som gjør jordbær til en mulig levevei så langt nord. Mens frilandsdyrking av jordbær er en svært kort og intens sesong, kan sesongen med tunnelløsningen strekkes fra 20. juni og tre måneder frem i tid. Det tar 30 dager fra pollinering til modent bær, så hos Einarsen er det snakk om tre fortløpende jordbærsesonger årlig, men selvsagt ikke fra samme plante. Derfor har han delt inn det 40 mål store arealet i vår-, sommer- og høstfelt.

Oppfinner
Tunnel er imidlertid ikke det samme som veksthus. Einarsen er nemlig en ekte Petter Smart-type som begynte å eksperimentere med å legge duk over jordbærfeltene allerede i 1994. Året etter hadde han utviklet en gjennomsiktig plasttunnel som spennes over feltene som et telt.
- Det hjalp betraktelig på modningen av bærene. Uten tunnel er risikoen alt for stor, forklarer han.

Det er selvsagt regnet som er den store trusselen på disse breddegrader. For fire år siden regnet det fire uker i strekk og da ble det omtrent ingen avling selv ikke i tunnelen. - Men under mer normale forhold kan jeg berge 90 prosent av avlingen. Tunnelproduksjon er derfor løsningen for jordbærdyrking i Nord-Norge, slår han fast.

Sunne bær
Mange av de siste årene har vært fantastiske jordbærår. Mens det er lyset og temperaturen som gir den gode smaken, er også lokalisering viktig. Einarsen har funnet den ideelle plassen hvor det ikke er for varmt, men åpent og luftig. Feltene er sørvendte og nordavinden som alltid er til stede her med storhavet bare noen kilometer unna, kjøler ned slik at vekstperioden forlenges. Jordbær trives i de fleste jordsmonn, i følge Einarsen som har en blanding av sand og torvjord i sine felt.

Tunnelløsningen sikrer dessuten sunne bær.
- Vi sliter ikke med de samme problemene som sørpå, hevder Einarsen og sikter til typiske jordbærsykdommer. Tunnelene beskytter bærene slik at sprøyting er så å si helt unødvendig. Ugress og snegler er en større utfordring men ved å balansere fuktigheten holdes dette også i sjakk. Gjødsling må derimot til når plantene står så tett. Og tro det eller ei, dryppvanning er nødvendig for å sikre jevn vanntilførsel.

Betalingsviljen er der
En og annen fugl kommer seg selvsagt også under plastduken. Og det er lett å forstå at de lar seg friste. Einarsen har konsentrert seg om en type jordbær, nemlig korona, selv om han også eksperimenterer med blant andre polka og de kjempestore inga-bærene.
- Men korona er søtest og best selv om avlingen er noe mindre enn for eksempelvis polka. Jeg differensierer derfor noe prismessig siden folk er villige til å betale litt ekstra for den gode smaken, forklarer han.

Selv med tunnelløsning er jordbærdyrking ingen big business.
- Jeg må ha dobbelt så mange planter som i dag for å få god lønnsomhet og det er en stor investering både i form av land, som ikke er så lett å få kjøpt eller leid, samt tunneler, forklarer Einarsen.

Han har også gjort noen forsøk med bringebær, foreløpig uten stor suksess siden de er mer sårbare overfor frost enn jordbær. Men sannsynligheten for at også bringebær ville kunne skryte på seg en topplassering i smak, er stor.

Foto: Jan H. Amundsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen