Spansk revolusjon

Den spanske vinkjempen begynner å våkne. Revolusjonen ledes an av idealister som Telmo Rodriguez som etter å ha gjort underverker i Rioja nå tar for seg en etter en av de andre regionene.

Telmo Rodriguez, den dynamiske og nyskapende vinmakeren hos Remelluri i Rioja, fortsetter kampen for kvalitetsheving også i Spanias andre vinregioner. Etter å ha kastet kull på familiens tradisjoner med La Granja Nostra Senora de Remelluri siden han overtok for ti år siden, og oppnådd stor suksess med sin nye Rioja-stil, er han nå klar for nye utfordringer. Gjennom sitt nystartede firma Compania de Vinos Telmo Rodriguez har han gått inn i så vel Rueda, Toro og Ribera del Duero og kaster lange blikk etter det potensielt forjettede land i Sentral-Spania, La Mancha.

Om to-tre år vil vi også se resultater herfra. Men aller først skal han gjenskape en stor vin fra det 17. århundre, en Malaga, en type hetvin som mer eller mindre er glemt i dag. Så langt har Rodriguez lansert fire viner. En hvitvin, Basa fra Rueda, er sammen med den røde Alma, firmaets økonomiske ryggrad og finansierer eksperimenter med liten avkastning som nevnte Malaga-vin.

Ingen vinmarker
- Basa skal være en vin for alle, sier Rodriguez. Og det er den også. Frisk, lett krydret og fruktig med en druemiks bestående av 80 prosent verdelho, viura og en touch sauvignon blanc. En utmerket fiskevin til en svært behagelig pris (kroner 78).

Men det er de røde vinene det knyttes størst interesse til. Selvsagt er det mest prestisje forbundet med Ribera-vinene. Rodriguez har foreløpig bare kommet med en annenvin derfra.

Valderiz og første årgang er 1998. Ved ett års alder er den selvsagt fortsatt svært ung. Men uhyre lovende. I Ribera er det Tinta Fina som er druen og som er det lokale navnet på tempranillo. Druen gir fetere viner i Ribera sammenlignet med eksempelvis Rioja. Valderiz er altså bare en smakebit på hva Rodriguez mener å få til i Ribera. For selv om Valderiz er konsentrert og rik, blir førstevinen laget av enda mer konsentrerte druer. Først i 1999 var Rodriguez moden for å lage sitt foreløpig største mesterverk som ennå ingen utenforstående har verken sett eller smakt. Rodriguez brukte to år på å finne frem til vinmarken på fem hektar. I 1999 ga den 12.000 kg. Og det betyr et utbytte på 15 hl/ha.

-Alle spør meg om hva den nye vinen skal hete og hva den skal koste, men sant å si vet jeg ikke. Spanske vinprodusenter er altfor opptatte av å lage den dyreste og mest mulig eksklusive vinen i landet. Det er altså ikke mitt mål, understreker han og fortsetter: -For meg er det viktigste å være 99,9 prosent fornøyd med produktet. Og gjøre det bedre for hvert år som går. Uten denne filosofien er det umulig for meg å være motivert.

Upodete vinstokker
Han gjør ikke alt alene men har et team av dyktige medarbeidere på hvert sitt felt. Dessuten eier ikke selskapet en eneste vinmark, enn så lenge. De høye kostnadene forbundet med kjøp av jord kombinert med spanjolenes uvilje til å selge familieregaliene gjør det mer lønnsomt å innlede et tett samarbeid med utvalgte vinbønder med tradisjonelt beplantete vinmarker, altså såkalt buskbeplantet. Rodriguez og hans folk har derfor full kontroll over produksjonen av råvaren til sine viner. Den største utfordringen er La Mancha hvor alt må forandres. –Mentaliteten hos vinbønder som aldri har ofret druene sine sine en tanke, er ikke umiddelbart rede for en kvalitetsorientering.

Kartleggingen av Spanias vinmarker har Rodriguez gjort sammen med sin far.

Deres indignasjon over alle de flotte druene som ble ødelagt i landets mange og monstrøse kooperativer er bakgrunnen for arbeidet. – Vi fant blant annet en vinmark med garnacha i Cebreros i Castilla-Léon, som må bearbeides ved hjelp av esler, siden den er landets desidert bratteste, sier han og frister med at det er et av de spennende vinprosjektene han leker med for tiden. Målet er å lage noe midt mellom en Ribera del Duero og en Priorato.

Fra Toro kommer Dehesa Gago som fra 99-årgangen også finnes i en fatlagret versjon. Her heter tempranillo Tinta de Toro og for Dehesa Gago er det snakk om upodete vinstokker som vokser i sandjord. Vinen er dessuten ufiltrert og svart som natten. En rustikk og morsom vin som trenger kraftig og rustikk kost. –Jeg er forsiktig med ekstraksjon av druene i Toro som nesten uansett blir svært modne og konsentrerte. For meg står finesse sentralt. Jeg vil overhodet ikke produsere monstre, som veldig lett blir resultatet hvis du tar ut maksimalt, påpeker Rodriguez.

Rodriguez lager for øvrig en vin i Rioja utenom Remelluri, Altos de Lanzaga. –Målet mitt er å uttrykke jordsmonnet i Rioja Alavesa. Vinmarken på 15 hektar ligger i Lanciego og er nøye utvalgt. Det er det høyestliggende stedet for olivendyrking i Ebro-dalen. Det er dermed mer optimalt for druedyrking enn Rioja Alta siden det kombinerer det gunstige Middelhavsklimaet med god ventilasjon i høyden, understreker Rodriguez og fortsetter: -Det er vanvittig at Rioja med 50.000 hektar vinmarker ikke har flere appellasjoner enn tre. På den måten tror forbrukeren at Rioja er det samme uansett hvor den kommer fra, og det er jo ikke tilfellet. Men produsentene i Rioja har gjort seg selv en stor bjørnetjeneste ved å kaste seg på priskarusellen. Resultatet er at prisen på råvarer nå er så høy, at selv ordinær vin blir høyt priset og trolig uselgelig.

Det er neppe problemet for 98-versjonen av Altos de Lanzaga som først tappes i flaske våren 2000. Den endelige blandingen blir en kombinasjon av vin fra amerikanske og franske eikefat. Altos de Lanzaga er en svært tøff Rioja med relativt mye tanniner, en type du sjelden støter på, men som er et spennende og lovende tilskudd.

Inspirert av Bordeaux
Han er ikke bare levende opptatt av vinmarkene og vinmakingen. Fatene er minst like viktige ingredienser for ham. Han er svært selektiv med trevirket. Og bruker kun den finporete eiken, 80 prosent fransk og resten amerikansk. Han importerer kun hele fat fra USA. De koster det dobbelte av de som er satt sammen i Spania. –Jeg stoler ikke på tønnemakerfirmaene, slår han fast. Kanskje det er derfor han bruker forskjellige fatleverandører for sine to selskaper.

Mange års opphold i Frankrike, fortrinnsvis Bordeaux og Rhône, preger så vel Rodriguez’ arbeid i vinmarker og i kjelleren som hans vinfilosofi. Derfor avviser han det spanske systemet med crianza, reserva og gran reserva og bruker begrepene første- og annenvin. Det ble av forståelig grunner ikke særlig godt mottatt verken innad i familien eller utenfor da han tok denne beslutningen for familiens 100 hektar vinmarker tilhørende Remelluri i 1989. Samtidig introduserte han nye og dertil franske fat. Og vin fra en enkelt vinmark. Etter hvert har han gått over til mest mulig naturlig jordbruk, uten vanning, gjødsel og med kraftig tynning for å oppnå et lavt utbytte.

Remelluri innebærer Riojas fire klassiske druer, tempranillo, mazuelo, graciano og granacho. Også her er Rodriguez forsiktig med uttrekket av farge og tanniner: - Så snart skallene gir aggressive tanniner, fjernes de fra mosten. Den primære frukten forsvinner veldig fort i en Rioja derfor gjelder det å være så varsom med den som mulig.

1996 var en kald årgang og det gjenspeiles i vinen som nå er i salg her til lands. Den er på den slanke siden men med fin struktur og lang, deilig finish. Den varme og rike 95-årgangen er rund og fyldig med stor konsentrasjon. Rodriguez første årgang er 1989 som er på høyde med 1995. Den er svært kompleks og overraskende ung i så vel duft- som smaksbilde selv om den begynner å vise noen tertiæraromaer. Og svært forskjellig fra 87-årgangen som er laget på gamlemåten. Den er også god, for all del, men kvalitetsmessig er det et lite osean mellom dem.

Rodriguez lager også en hvitvin på familieeiendommen. Den er en veritabel miks av i alt sju ulike druetyper fra forskjellige typer jordsmonn. En svært kompleks vin som minner noe om den tradisjonelle hvite Rioja selv om fatpreget her er langt ferskere og av fransk opprinnelse. En spesiell vin som kan sammenlignes med en hvit Hermitage eller Châteauneuf-du-Pape.

Telmo Rodriguez i Norge
Basa 1998 kr 85,17 Remelluri 1996 kr 164,12 Importør er Einar A. Engelstad AS (ramme slutt)

Foto: Remelluri

Forsiden akkurat nå

Til toppen