Stort sprang ut av skyggen

Proidl og Nigl har sørget for at Senftenberg er å finne blant ikke bare Kremstals, men også Østerrikes aller beste kilder til vin i toppklassen. Men slik har det ikke vært særlig lenge.

Aase E. Jacobsen

24 Juni 2009 - 11:00

Selv om det har vært dyrket druer her siden 1000-tallet, er Senftenberg nærmest ukjent og helt ubetydelig hva størrelse angår. Med totalt 137 hektar er landsbyen en bisetning selv i Kremstal-sammenheng, og ikke like kjent som byene Krems og Stein, noen kilometer unna mot sørøst.

Og med 18 hektar er Weingut Proidl en sentral aktør i Senftenberg. Men selv om familien har dyrket druer siden 1738, var det først i 1985 at de tok skrittet fullt ut og satset på vin under eget navn. Før hadde alt gått til kooperativet som fortsatt kontrollerer en tredel av Senftenbergs dyrkete areal. Resten fordeler seg på ni andre, deriblant Weingut Nigl som også har satt Senftenberg ettertrykkelig på kartet.

For når det kommer til kvaliteter, blir omtalen av landsbyen med knapt 2000 sjeler, en annen. Vinmarkene som stuper ned til Krems-elven, en sideelv til Donau, evner nemlig å gi druer med et helt spesielt potensial. Mye takket være granittgrunnfjellet som ligger nesten oppe i dagen.

Riesling på topp

Og ikke å forglemme klimaet. For Senftenberg ligger helt i den nordvestlige delen av det vindyrkende Østerrike. Noen kilometer mot nordvest overtar Waldviertel med sine tettvokste granskoger. Dette skogmassivet har stor betydning for Senftenbergs klima siden det bidrar med kjølige vinder gjennom hele sommeren. Og den for Østerrike så typiske pannoniske innflytelsen, altså de svært varme vindene fra det enorme slettelandskapet i øst, er omtrent ikke merkbar.

Derfor bruker druene ekstra lang tid på å bli modne. Selv chardonnay høstes sent her. Hos Weingut Proidl plukkes de første parsellene med grüner veltliner i begynnelsen av oktober. Da oppnås viner med et alkolholinnhold på rundt 12-12,5 prosent som i vinen Freiheit. De siste rieslingplantene høstes et stykke ut i november. Hvilket er helt på grensen for når høsten går over i vinter. De fullmodne druene gir lett et alkoholnivå på 14,5 prosent. Men det er da også svært kraftige og karakterrike viner med en strålende syre som bærer alkoholvekten uten problem.

Som vinene fra Ehrenfels. Denne parsellen som ligger under landemerket Senftenberg-ruinen, var skogkledd da Franz Proidl i 1988 bestemte seg for å plante de overgrodde terrassene med vinstokker. Plantene som dekker ca 2 hektar, er nå altså rundt 20 år gamle, og har derfor livet foran seg. Men allerede viser de et fantastisk potensial. Både for riesling og grüner veltliner.

Som for alle andre vinmarker i skråningene her er det rieslingen som har fått topplasseringen, altså i den øvre delen av vinmarken hvor jordlaget er tynnest, i Ehrenfels bare 30 cm. Derfor kalles alltid Proidls rieslinger "vom urgestein". Lengre ned hvor grüner veltliner dyrkes, øker innslaget av sand, og nederst domineres det av avleiringsjord (løss). Takket være så vel milllioner av år med erosjon og elven som har gravd seg dypere og dypere. I dag er avstanden mellom elven og toppen 250 meter. Og på det bratteste heller det ca 60 grader.

Gneiss eller skifer

Da Franz Proidl overtok vingården etter faren i 1999, kjøpte han 10 nye hektar, særlig i bratthengene. Tilstanden til vinmarkene var så som så. Derfor måtte halvparten plantes på ny. Det innebar mye hardt arbeid og spesielt mye steinbryting som til slutt sendte Franz på sykehus med ryggproblemer. - Men stort sett er det stress av den sunne typen, ler han.

Vinmarken Hochäcker som Proidl deler med blant andre Nigl, har også "grand cru"-status. Den ligger helt øverst ved 500 m.o.h. hvor plantene vokser omtrent rett på gneissen som er det hardeste av de omdannete (metamorfe) steinslagene og som er dannet under svært høy temperatur og trykk. Jordsmonnet har derfor meget høyt mineralinnhold, og den resulterende rieslingvinen er svært intens, nærmest mektig.

Rett ved siden av ligger Pfenigberg som har et mykere skiferholdig jordsmonn i de øvre delene. Det gir en svært konsentrert riesling i en mer klassisk (tysk) stil med flotte sitrustoner og markert mineralpreg. En vin som trenger masse luft og som har en enormt fyldig og en ekstremt lang ettersmak.

Nigls Riesling Privat kommer fra vinmarken Piri som også har innslag av glimmerskifer. En superlekker vin i 2007-utgave med nydelig preg av gule frukter, blomster og flotte kryddertoner som holdes oppe av en aldeles strålende syre. Som gjør at den ikke føles mektig i det hele tatt sine 13,5 prosent til tross.

Årsaken til at alkoholen er bedre integrert i vinene fra denne delen av Kremstal er i følge Proidl å finne i jordsmonnet. - I viner fra løssjordsmonn i varme årganger blir alkoholen mer tydelig, samtidig som de ikke har like god syre som i viner fra steinjord. Derfor må slike vinmarker høstes tidlig, forklarer han.

Syren ruler

Når vi snakker om syre, så er altså syren en av Senftenbergs (mange) styrker. Nesten uansett årgang. Selv i 2003 var balansen til stede, også i 2006 som var et år med svært høy konsentrasjon, om enn litt lavere (7 gram) syre enn normalt. Men balansen kommer ikke alltid gratis.

- For eksempel var 2008 et vanskelig år med mye fuktighet hvor vi måtte legge ned et stort arbeid for å unngå råte. Druene var ganske store, og det var viktig å holde utbyttet nede. Gjennomsnittlig ligger vi på 35 hl/ha. Dessuten gjaldt det å være tålmodig, og vente lengst mulig på optimal modning. Det ble lite ferie for oss i fjor, ler Franz' kone Andrea.

2008 ga imidlertid svært god syre (8,5 gram) og et veldig godt mineraluttrykk selv for de "enkleste" vinene som Freiheit (grüner veltliner) og Steilheit (riesling).

Et annet forhold som forklarer vinenes kvaliteter er gjæringsprosessen. Den er ekstra langsom. Ehrenfels bruker gjerne 8-9 måneder før den er ferdig. Og trenger lang tid i flaske. Derfor må vi vente ennå en god stund på 2008-utgaven. En ventetid som ikke føles tung med tanke på 2008-syren og det gode mineralpreget som noen viner derfra allerede har demonstrert.

Foto: Proidl, Nigl