Straffespark- konkurranse i smak

Norge gjør det skarpt i verdensmesterskapene i Cup Tasting som er i ferd med å overtas av kvinnene. Takket være feminin intuisjon og beslutningshurtighet.

For den uinnvidde kan ordene "Cup tasting" lyde noe kryptiske, men det er nå det navnet kaffesmakerne har satt på det de gjør når de skal bedømme kvaliteten på de kjøper, brenner og tilslutt selger. I prinsippet gjør de det samme som en som smaker på vin eller andre drikkevarer som skal kvalitetsbedømmes.

Cup Taster er for øvrig en internasjonal yrkesbetegnelse, og for fire år siden fikk fagområdet også sitt første verdensmesterskap, både for å avgjøre hvem som er planetens beste og for å skape blest om faget.

I mesterskapene som har vært til nå har Norge faktisk gjort det skarpt. Baristaverdensmester Tim Wendelboe fra 2004 i Italia kunne i Athen i 2005 føye Cup Taster World Champion til tittelrekken, og i år gjentok Annette Moldvær fra Trondheim bragden.

Nå skal det sies at hun i de senere år har bodd i England og arbeidet på The London School of Coffee og derved representerte England. Men vi ser stort på det og tar gjerne noe av æren her i Norge også.

Nye tider
I utgangspunktet gjør en kaffesmaker og en vinsmaker omtrent det samme: De smaker, graderer og beskriver. Teknikker og terminologier er ikke ulike, men der opphører også likhetene. Mens vi finner hovedtyngden av vinsmakere som verbale og av og til i overkant ekstroverte skribenter, innkjøpere og sommelierer, er kaffesmakerne en nokså introvert rase av eldre menn som sitter med grå frakk og bøyd rygg i mørke trange rom.

En gjeng som har hatt all grunn til å se med misunnelse både på vinsmakernes elegante framtoning og ikke minst på antall erobrede spatlekilometer og gigabytes om faget. Selv om det drikkes betydelig mer kaffe enn vin i verden, går det sannsynligvis 1000 vinsmakere på 1 kaffesmaker. Det reflekteres også i målt mediaomtale.

Men nå er det nye tider: Ettersom bølgen med kaffespesialiteter nå nærmer seg tsunamistørrelse, har antall kaffesmakere økt proporsjonalt. I tillegg har det skjedd en betydelig fornyelse i faget, og gjennomsnittsalderen er mer enn halvert. Dessuten har tyngepunktet flyttet seg fra de store brenneriene og ut til de små og ikke minst til kjøpersiden på kaffebarene.

Cup tasterne har kommet ut av sine trange kott og er til og med tidvis ute i media i tilnærmet fri dressur. Dyktige er de også, så nå fortjener de en plass i solen på linje med vinsmakerne. Men med noen hundre års kulturelt forsprang som smakere er ikke det gjort i en fei å oppnå samme anerkjennelse.

For å kappe ned på forspranget besluttet bransjen derfor å lage et VM for cup tastere, og det første spede forsøket ble gjennomført i Italia i 2004. Siden den tid har mesterskapet utviklet formatet til å bli et raskt, visuelt, og ikke mist rettferdig og spennende mesterskap. Her har kaffe for en gangs skyld noe å lære bort til vin.

Ikke som forventet
I utgangspunktet skulle du tro at det bare var å line opp kaffekopper og relaterte spørsmål og kåre mesteren på grunnlag av beskrivelser og svar. Slik er det ikke: Det blir verken rettferdig eller spesielt underholdende. Siden deltakerne er fra både produsent- og konsumentland er kultur- og språkforskjellene store.

En fremragende cup taster fra Kenya har kanskje bare smakt kaffe fra Kenya, og har derfor liten bakgrunn for å identifisere andre lands kaffeslag. Dessuten snakker han kanskje kun swahili.

Å se på noen svare muntlig eller skriftlig på kunnskapsspørsmål på en scene er like underholdende som å se maling tørke. Spesielt dersom alt skal oversettes. Så mesterskapets format er derfor ikke basert på evnen til å beskrive smaker, men på evnen til å diskriminere mellom smaker.

Kan du først skille to tilnærmet identiske smaker fra hverandre, er veien til å beskrive dem kort. Evnen til å diskriminere er dessuten kulturuavhengig, lett å måle, og den kan gjøres visuell. Verdensmesterskapet i Cup Tasting tar utgangspunkt i nettopp dette, og er kun basert på tradisjonelle triangeltester.

Triangeltest som konkurranseformat
I mesterskapet settes det opp åtte forskjellige triangler på et bord. Tre identiske bord ved siden av hverandre på en scene. I hver triangel er det to identiske kopper og en som er ulik. Deltakeren skal kun identifisere den som er den ulike ved å flytte den til siden og bort fra de to andre.

Den som finner fram til flest riktige ulike kopper i de åtte trianglene vinner. Er antallet likt, vinner den som har brukt kortest tid. Den koppen som er ulik er merket på undersiden. Deltakeren blir derved sin egen dommer ved å løfte på koppen og vise den til publikum og kamera. Da er det kun to mulige svar. Rett eller galt.

Den visuelle underholdningsverdien ligger i at deltakerne løfter på sine kopper en og en etter hverandre. Rett eller galt. Det blir omtrent som en straffesparkkonkurranse i fotball. Spenningen er den samme, og til nå har det vært den siste koppen løftet i finalen som har avgjort hvor mesterskapet havner!

I årets mesterskap var Brasil, Island og England finalister. Den norske deltakeren fra Stockfleth i Oslo gikk feilfritt gjennom de innledende runder, men gjorde en liten, men skjebnesvanger feil i semifinalen og endte på en hederlig femteplass.

I finalen feilet Jaques Carneirofra Brasil allerede i starten og det sto det tilslutt mellom Annette Molvær og Arni Ragnarson fra Island. De holdt følge i treff og bom helt fram til siste kopp ble løftet av Annette. Mannen fra Island hadde bommet, Annette traff og kunne slippe jubelen løs.

Slik blir du en konkurransevinner
For å vinne en slik konkurranse må du mestre flere egenskaper samtidig. Du må ha evnen til å lukte og smake. Selvfølgelig. Men siden du skal gjennom hele 24 kopper er det noe om å ha orden på sin smaks- og aromahukommelse over tid. Den evnen svekkes som kjent alt etter hvor mye du smaker i løpet av et kort tidsrom, så da er det også noe om å stole på sine førsteinntrykk og ikke dvele for lenge i usikkerhet.

Deretter er det et spørsmål om konsentrasjonsevne. Publikum er stort, TV-kameraene surrer et par-tre meter unna, og nervene står i spenn. Sist men ikke minst gjlder det å ha konkurranseinstinktet i orden, og å velge den riktige strategien: Sikkerhet kontra kortest mulig tidsforbruk i forhold til de andre finalistene.

Kvinner bedre smakere enn menn
Det er et ubestridt faktum at forholdet i antall mellom kaffesmakende kvinner og menn er som 1 til 100. Da er det et paradoks at kvinner normalt er bedre smakere enn menn. Om det har mestmed fysiologi, psykologi eller intuisjon skal være usagt. Men VM for Cup tastere er det ultimate bevis på at kvinner er best.

Selv om kvinner er færre i antall, har de alltid vært representert i finalene fram til nå. Og av fire avholdte mesterskap er tre vunnet av kvinner. Fabiana Pozar fra Italia. Gloria Pederosa fra Sveits/Guatemala og Annette Moldvær fra England/Norge. Eneste unntak er det året Tim Wendelboe vant, og da med Gabriella Gordon fra Guatemala som nummer 3.

Neste mesterskap
Neste års mesterskap går i København i juni 2008, og i tiden fram til da arrangeres det nasjonale uttakingskonkurranser. I finalen i ventes det i 2008 et sted mellom 40 og 50 deltakere. Akkurat som i et fotball-VM er det innledende runder, kvart, semi og finale med tre deltakere i hvert heat.

Spenningen er den samme som i fotball, men her spilles det ikke i to kjedelige omganger. Man går rett på straffesparkkonkurransene. Det er både raskere og mer underholdende. Hele mesterskapet gjennomføres på én ettermiddag. 28 farmere fra hele verden inviteres nå til å bidra med de kaffeslagene som skal benyttes i mesterskapet. De presenteres med smakskarakteristikker i en egen bok, og etter mesterskapet inviteres publikum til å smake selv. Kanskje noe for deg - i første omgang som tilskuer?

Foto: StockXpert, Alf Kramer, Chris Kolbu

Forsiden akkurat nå

Til toppen