Strøm og spisekart

Det er hyggelig en sen søndag ettermiddag i januar å sitte på en av Oslos beste sushi-restauranter, Intermezzo, og se at lokalet fyller seg opp til det er helt fullt. Det er spesielt oppløftende siden det skjer i en måned som tradisjonelt er regnet som noe av det svarteste i hele året. Og det er ekstra gledelig at det skjer i et år hvor det meste betegnes som for nedadgående. Dessuten at noen kan lykkes også på en søndag.

Jan H. Amundsen
Foto: Eva Brænd

Vi skal ikke forsøke å gi deg suksessoppskriften men kun peke på et par kjensgjerninger, små ting vi plukket opp fra menyen og som blant annet fikk oss til å tenke på vår egen strømregning. For uten et meget vel tilpasset konsept både til oss som setter pris på ordentlig sushi og til nabolaget rundt ærverdige Bislet, som vi forsto mange av gjestene tilhørte, var prisene behagelig lave. Både på maten og på vinen. I disse strømregningstider der mediene bombarderer oss med den ene sjokkprisen på strøm etter den andre og vi får angst hver gang vi åpner postkassen, er uomtvistelig pris et virkemiddel vi må og kan benytte oss av. Vi som alle andre som ser at folk kniper igjen pungen og ikke tør bruke penger.

Hvis vi overser det faktum at vi må markedstilpasse oss, kan det hende at vi bommer så stygt at det faktisk blir den siste bommerten vi gjør. For å overleve må et hvert produkt eller tjeneste ta hensyn til endrede betingelser i markedet. Liten vilje til å betale er en slik betingelse. Nå vil vi ikke forstås dit hen at pris alene er en suksessfaktor og at bare du jekker ned prisen noen tiere så er lykken gjort. Resten av konseptet må selvfølgelig også holde mål og pleies og tilpasses endringer. De ansatte likeså. Ved sine anbefalinger og valg på vegne av gjesten er de i stor grad med på markedstilpassingen.

Du som eventuelt er leder har også dine oppgaver å løse i tider som disse. Oppgaver som kanskje har et annet innhold enn det du er vant med fra de såkalte gode tider. For selv om gjestene i store perioder glimrer med sitt fravær, er det viktig å holde moralen oppe, å gi oppmuntringer og å informere om hva som gjøres for å bedre situasjonen. La for all del ikke nederlagstemningen råde. Negativ omtale i mediene er selvforsterkende og hvis alle, både ledelse og ansatte er fokusert på det negative, som at nå går alt så mye verre, vil det påvirke stemningen i bedriften negativt. I den ytterste konsekvens kan det bety slappere service, slappere matkvalitet, i det hele tatt et slappere totalprodukt. Og det har du neppe råd til å la skje i tider som disse.

Jan H. Amundsen
Ansvarlig redaktør - Apéritif

Forsiden akkurat nå

Til toppen