Superfamily på italiensk

Det virker som alt Ceretto-familien tar i blir til gull. Ikke bare lager de noen av de beste baroloer og barbarescoer som er å oppdrive, også moscatoen, barolo chinatoen og ikke minst grappaene er minneverdige.

I tillegg driver de en av Albas beste restauranter.

Hyperenergiske Federico Ceretto, sønn av Bruno, og tredje generasjon av den vinproduserende Ceretto-familien tillegger sin onkel Marcello mye av æren for suksessen.

- Han var en av de første i Piemonte til å forstå og praktisere at for å lage førsteklasses vin må du ha førsteklasses druer, forklarer han. Og nå følger alle i samme sporet.

Han er også stolt av den nå tjueårige suksessen med den hvite og meget svakt perlende Blangé laget av den lokale arneisdruen.

- Ikke fordi det er den beste hvite vinen i Italia, men fordi det var den første moderne italienske hvitvinen. Den første virkelig rene og aromatiske hvitvinen som samtidig kunne brukes til noe annet enn aperitiff. Med denne vinen skapte vi faktisk en revolusjon samtidig som vi klarte å nå ut til et så stort marked, sier han uten blygsel.

Den komplette barolo
Blangé er fortsatt betydelig siden den med sine 600.000 flasker representerer en firedel av den totale arneisproduksjonen i Piemonte. Takket være Blangé kunne også Ceretto realisere det som er familiens virkelige stolthet, nemlig juvelene i henholdsvis Barolo og Barbaresco, som ble kjøpt én etter én fra slutten av 70-tallet.

Først i rekken står Barolo-vinmarken Bricco Rocche i Castiglione Falletto som også er den minst tilgjengelige baroloen med et volum på 7000 flasker. Prisen er selvsagt deretter, men faktisk er prisen på 1080 kroner ikke så verst gitt at 2001-årgangen selges for inntil 150 euro på kontinentet.

Så er da også Bricco Rocche 2001 en komplett barolo med alt hva hjertet, ganen og magen kan begjære av nebbioloraffinement. Her er nemlig hele druens potensielle aromaspekter som tjære, tobakk, lakris, parfyme fra roser og fioler, trøffel, røyk, eksotisk krydder og trevirke. Enorm fylde og stor konsentrasjon, flotte syrer og veldig gode tanniner bidrar til å sikre denne vinen et langt liv i kjelleren.

Dette er den eneste vinen fra Cerettos hånd som modnes i nye franske fat.
- Vi brukte 15 år på å bevege oss fra de store gamle slavonske eikefatene til barriques. Vi var så redde for å gjøre feil som å velge feil type fat og feil grad av toasting, innrømmer Federico.

Han er ikke interessert i å diskutere plassering verken i tradisjonalist- eller modernistbåsen.
- Denne todelingen har ingen mening lenger. Det er ingen som lager vinen som våre besteforeldre lenger siden alle har tilgang til den samme teknologien og kunnskapen. Klassisk er et mye mer dekkende begrep for oss. All teknologien brukes for å styre utviklingen i best mulig retning. Målet er å gjenspeile det opprinnelige uttrykket til de respektive vinmarkene, understreker han.

Feminin styrke
Som den sørvendte Bricco Rocche-vinmarken med sitt høye innhold av leire og mineraler som forklarer den kraftige karakteren. Vinmarkene, for øvrig avbildet på etiketten, formelig stuper ned fra åstoppen hvor vinkjelleren, og et av Cerettos mange kulturelle prosjekter, glass- og stålkonstruksjonen "kuben", troner. Her vinifiseres også druene fra de andre cru'ene i Barolo.

Vinmarken Prapo i Serralunga gir en ikke ulik stil, takket være høyt innhold av leire og mye jern, men ikke fullt så raffinert. Den ultimate elegansen finner vi imidlertid i en flaske med Brunate fra La Morra. Her er klimaet noe kjøligere samtidig som vinmarken er sørøstvendt. Leirinnholdet er noe lavere, men fortsatt betydelig som gjør at Brunate er nærmere Barolo-baroloene i stil. Selv om Brunate tilhører den "feminine" delen av Barolo, er det ikke nødvendigvis den som har minst lagringsevne.
- Tvert imot holder våre Brunate'r lengre enn de andre, hevder Federico.

I Barolo har Ceretto relativt nylig anskaffet seg en tredels hektar av Cannubi-vinmarken. Første årgang blir 2003.
- Hvis du skal bety noe i Barolo, må du ha en flik av Cannubi som kanskje er den aller største av alle de store og som representerer selve Barolo-historien. Siden 900 flasker er veldig lite, har vi bestemt at det er en vin du må komme til oss for å smake, frister Federico med.  

Familien brukte imidlertid lang tid på å komme frem til den konklusjonen, i god piemontesisk ånd. Allerede i 1964 startet onkelen kartleggingen av potensialet innen Barolo og Barbaresco. Han valgte ut 25 vinmarker og begynte å kjøpe druer for å teste ut hva de var gode for. Dette holdt han på med i sju-åtte år.

Hele familien i arbeid
En av parsellene var den i Cannubi og en annen Asili, som er vinmarken med aller størst potensial i hele Barbaresco (ved siden av Rabaja). Asili var det første "grand cru"et som familien kjøpte.
- Det var en stor investering, og ikke veldig vanlig fremgangsmåte den gangen, men onkel mente at å satse på enkeltvinmarker var den eneste farbare veien for å få frem vinens typisitet, forklarer Federico.

Asili-vingården ligger som Rocche på toppen av en ås, og vinmarken har 180 graders eksponering mot sør og sørvest. Denne utsatte posisjonen, godt hevet over den typiske Langhe-tåken, gjør at druematerialet alltid er sunnere siden vinden tørker all fuktighet på et blunk. Jordsmonnet er dessuten vesentlig mer leirholdig enn ellers i Barbaresco hvilket gir vinen stor kraft og konsentrasjon - i tillegg til vintypens karakteristiske åpne, myke og sødmefylte eleganse som den har til overmål i 2003.

Dette var for øvrig Marcellos sønn Alessandro sin første årgang som husets vinmaker. Men han har vært involvert i driften siden 1999, og før det reiste han rundt og høstet erfaring fra andre områder, også Australia. Sin analytiske sans og higen etter kunnskap har han arvet etter faren.
- Min fetter gjør 9000 analyser årlig for å kontrollere 23 viner, fleiper Federico.

Til tross for den store veksten de siste tiår, ønsker familien å ha full kontroll over det de lager. Alle viktige funksjoner, seks til sammen, ledes derfor av et familiemedlem. Ceretto skiller seg dessuten fra andre vinprodusenter ved at de ikke benytter sesongarbeid.
- Vi har 45 faste ansatte på fulltid. Alle som jobber er lært opp av familien. Så siden de ikke har noe å gjøre fra september til mars, produserer vi også grappa og chinato, ler han.

Ceretto lager i tillegg gode annenutgaver av barbaresco og barolo, nemlig Asij og Zonchera. Sistnevnte produseres i et antall av 80.000 flasker årlig og er dermed en av de mest utbredte vinene fra dette begrenseteDOCG'et (totalt 8 mill. flasker). Men som likevel byr på veldig god karakter.

Lovende nebbiolo
Druene kommer dels fra vinbønder med langtidskontrakt og dels fra egne vinmarker som ikke passerer nåløyet for å inkluderes i cru'ene. Begge fremstilles på vingården Monsordo-Bernardina i Alba som har vært i Cerettos eie i 20 år. Det er her Ceretto'ene tar ut all kreativiteten som de må holde tilbake når de lager klassikerne.

- Selv om hovedmålet for vår virksomhet alltid vil være å lage best mulig barolo og barbaresco, er Monsordo-Bernardina viktig for oss. Ikke bare fordi det er en slik vakker eiendom, men fordi det er den største investeringen vår familie har gjort, understreker Federico. Og pengene sitter ikke løst der i gården.

- Vi investerer 80 prosent av overskuddet i vinrelaterte prosjekter, så derfor har jeg ikke råd til noen Ferrari, ler Federico. Så selv om den nye generasjonen har et annet forhold til forbruk, er det gamlegutta som holder kontrollen. De har endog i en alder av 65 og 69 år felles bankkonto!

På Monsordo-Bernardina-gården eksperimenteres det med syrah som Ceretto har fått dispensasjon til å dyrke. Den cabernet-, merlot- og nebbiolobaserte Monsordo er Cerettos frieri til den delen av markedet som foretrekker moderne italienske viner, og til de som ikke kjenner Piemontes egentlige vinskatter.
- Japanerne er ville etter Monsordo, innrømmer Federico.

Men den får konkurranse av Bernardina Nebbiolo d'Alba som med sine 185 kroner er Cerettos aller best kjøp. Druene kommer fra Monsordo-eiendommens beste vinmark. Sørvendt med 50 prosent leirinnhold byr den på optimale forhold for nebbiolo. Her er både parfyme, blomster, trøffel og lakris samt et deilig innslag av røde bær, meget gode syrer og tilsvarende tanniner. Vinstokkene ble plantet så sent som i 2000, så denne vinen har det største foran seg.

Andre lovende prosjekter fra Cerettos hender er Arbarei Riesling som henter sine druer fra en vinmark i Alte Langhe ved mer enn 600 m.o.h. Dette var tidligere hasselnøttland (Ceretto er også involvert i torroneproduksjon), men fra 1997 har den gitt en stadig mer imponerende superraffinert riesling som italienske sommelierer er villig til å gå over lik for å få has på. Federico på sin side drømmer om en fremtidig eiswein fra denne vinmarken.

Til hele måltidet
Inntil videre må han nøye seg med den søte Santo Stefano-moscatoen som er ikke mindre enn en av de aller beste på markedet. Druene kommer fra landsbyen hvor Ceretto'ene stammer fra, og vinen er et resultat av et initiativ Ceretto-brødrene tok for 30 år siden da moscatomarkedet var i ferd med å bryte sammen på grunn av overproduksjon.
- De fikk med seg tre andre vinbønder på å lage den best mulige moscatoen, forklarer Federico.

Og det er lett å enes om at forsøket er vellykket: Enorm fruktighet med masse søte gule frukter, flott friskhet og deilig sødme gjør den til en svært anvendelig dessertvin.

Men til mørk sjokolade kan den ikke konkurrere med chinatoen som er en søt blanding av barolo og urteuttrekk. Hovedurten som også har gitt navnet til drikken er kinabark (chinchona) som inneholder kinin. Siden dette var 1800-tallets viktigste våpen mot malaria, hadde drikken sin storhetstid da. I dag lages den bare av en håndfull produsenter.

Ceretto er forresten den siste vingården i Italia som fortsatt har sitt eget destilleri. Kapasiteten er liten og det lages kun to grappaer, en nebbiolo- og en moscaobasert. Siden avstanden fra vinkjelleren og destilleriet er minimal, forblir også pressrestene veldig ferske når de destilleres. Men Cerettos grappaer er ingen fruktbomber. Dette er skikkelig machograppa, varm, rik og heftig og en god avslutning på et stort måltid.

Og siden familien lager drikke til et helt måltid - og litt til - skulle det bare mangle at de ikke hadde en restaurant. Og ikke en hvilken som helst restaurant. Piazza Duomo er med sin Michelin-stjerne nemlig det største gastronomiske høydepunktet i byen Alba.

Foto: Ceretto

Forsiden akkurat nå

Til toppen