Tørr, tørrere, tørrest

Dry martini er en av verdens mest populæreste drinker. Samtidig som den kanskje er den det er skapt flest historier rundt, sanne eller usanne. Mange av dem dreier seg om hvordan lage den tørrest mulig.

En anekdote sier at den tørreste martini i verden er den som lages i baren på Hotel d'Angleterre i København. Bartenderen heller gin i en shaker og ringer til sin kollega Thorleif i Bergen og sier:
"Thorleif, du må ta frem martinien". Thorleif tar frem en flaske vermouth og åpner den. Han heller noen dråper vermouth i telefonrøret, mens bartenderen i København tar shakeren med gin opp til sin ende av telefonen.

Sjømenn i det danske rederiet Østasiastisk Kompagni har også sin egen måte å drikke tørr martini på. De åpner en flaske gin og stiller inn kompasset i retning Torino, hvor vermouthen lages. Deretter hever de glasset og sier: "Dry martini!". En bartender i Pisa blander sin dry martini i skyggen av byens skjeve tårn. En bartender i Saint-Tropez avkjøler sin blanding av gin og vermouth på en tur i motorbåten!

Vermouth blandet med gin eller vodka med en oliven i og kanskje også med en liten sitronskive drikkes i barer rundt om i verden. Drikken har i årtier vært et symbol på utsvevelser, eleganse, på raffinement og avslapping. Og nettopp derfor har den fått tilnavnet "roens eliksir".

James Bonds dry martini
Dry martini forbindes også med sex. Den amerikanske forfatter Dorothy Parker sa:
"Jeg setter stor pris på en dry martini. Men jeg kan i høyden klare to. Etter tre faller jeg under bordet. Etter fire ligger jeg oppå min vert!". En annen amerikansk kvinnelig forfatter Candace Bushnell lar sine heltinner drikke masser av dry martinis for å forføre menn i sin bok "Sex and the City" (som TV-serien Sex og singelliv baserer seg på).

Med James Bond ble drikken også symbolet på ekte mannfolk. Ian Fleming lar i romanen Casino Royale fra 1953 Bond gi følgende ordre på en dry:
"Jeg ønsker en martini servert i et dypt glass. Tre mål Gordon's, et mål vodka og et halvt mål Lilet. Rist den godt, til den er iskald". Bond bemerker til en CIA-kollega: "Jeg tar aldri mer enn en dry martini før middag, men jeg ønsker den stor, sterk og godt avkjølt. Jeg bryr meg ikke om små porsjoner av noe, bare hvis det lukter dårlig".

Mange martinikjennere akesepterer vodka i stedet for gin som en del av en dry martini. Men da kalles drikken "vodkatini". Den amerikanske komiker W. C. Fields innrømmet følgende: "En kvinne drev meg til å drikke dry martini, og jeg har aldri fått takke henne for det!". Han sa også: "Jeg drikker aldri noe sterkere enn gin før kl. 11 om formiddagen!".

Uviss opprinnelse
Drinkeksperten John Lardner sag: "Dry martini er et symbol på den siviliserte verden, fordi det er en lys, kald og tørr drink!". Det er en historisk faktum, at den første dry martini ble blandet en gang i det 19. århundre. Hvor og når drikken ble skapt kan imidlertid ingen si med sikkerhet. Bartenderen, "professor Jerry Thomas", tildeles av enkelte drinkeksperter æren for å ha funnet opp dry martini i baren i Hotel Occidential i San Francisco til en gullgraver ved navn Martinez i tiden etter de store gullfunn i California i 1849. En annen legende sier at en bartender ved navn Julio Richelieu fant på drikken i Martinez Saloon i 1870. En tredje legende vil at drikken kommer fra England og er oppkalt etter et gevær av merket Martini & Henry. Geværet ble brukt av engelske soldater ved begynnelsen av 1870-årene.

Den engelske drinkekspert John Doxat hevder i boken Drinks and Drinking fra 1870 at drikken ble skapt av en bartender på Knickerbocker Hotel i Manhattan omkring 1910 av en italiensk bartender ved navn Martini.

Martini & Rossi i Torino, som produserer vermouthen, sies også å ha lagt navn til drikken. Men det er også en skrøne. De første tørre martini ble nemlig tilberedt med den franske vermouth Noilly Prat. Kjennskapet til dry martini ble imidlertid utbredt gjennom etableringen av amerikanske barer rundt om i verden i mellomkrigsårene. Den ble drukket av særlig yngre mennesker som forretningsmenn, journalister, forfattere og skuespillere. Savoy Cocktail Book fra den tid nevner tre varianter av drikken. Den ene består av to tredjedeler gin og en tredjedel vermouth. Den andre lyder på halvparten av hver, og den tredje omfatter en tredjedel gin og to tredjedeler vermouth.

Amerikanske presidenter
Amerikanske presidenter fra Franklin D. Roosevelt til George W. Bush har drukket dry martini. Roosevelt serverte dry martini for Stalin på Teheran-konferansen. Da han spurte den sovjetiske diktator hva han syntes om drikken, svarte denne: "Den føles kald i magen!".

Churchill foretrakk cognac og champagne, men for å tekkes Roosevelt drakk han også dry martini. Han påstod at den beste og tørreste dry martini får du ved å helle gin i glasset og kikke på vermouthflasken mens du drikker.

Richard Nixon var beryktet for å drikke mange sterke martinier når han skulle treffe en viktig beslutning. Etter sin berømte kjøkkendebatt med Nikita Khrutschov i Moskva i 1959 drakk han ifølge den amerikanske Moskva-ambassadør Llwelyn Thomson åtte dry martinis. Khrutschov smakte under sitt USA-besøk på en dry martini og kalte drikken for "USAs beste våpen".

Det første den amerikanske forfatter Ernest Hemingway gjorde da han som krigskorrespondent kom til Paris under befrielsen i august 1944, var å gå inn i sin stambar på Hotel Ritz i spissen for et opptog av franske soldater og frihetskjempere og bestille 73 dry martinis.

Hans forfatterkollega William Faulkner sa: "Når jeg tar en dry martini, føler jeg meg som en større skribent. Etter den andre er jeg verdensmester, og etter den tredje er jeg ikke til å stanse!".
Hollywoodstjerner som Gary Grant, Frank Sinatra og Dean Martin var store dry martinidrikkere. I filmklassikeren "All about Eve" sier Bette Davis sin berømte replikk "Jeg har lyst på en dry martini. Fest sikkerhetsbeltet. Det blir en rystende reise!".

Over hundre varianter
"Shaken not stirred" (rystet i motsetning til rørt) er enkelte martinidrikkeres råd (og udødeliggjort av en viss James Bond). I over hundre år har martinidrikkere diskutert hvordan den fullendte dry martini skal lages. Etter andre verdenskrig ble det fortalt en skrøne om en amerikansk pilot som lander i ørkenen. Han åpner en nødhjelpspose som det står dry martini på. Posen inneholder en flaske vermouth og en flaske gin, en shaker og en sitronskive. Da han begynner å lage cocktailen som skal holde moralen oppe, kommer en beduin ridende på en kamel og sier: "Slik lages ikke en dry martini!".

På 60-tallet gikk trenden i retning sterkere og sterkere drymartinis, på 80- og 90-tallet ble den imidlertid stadig svakere. Og shakeren var en obligatorisk bryllupsgave i USA helt frem til 60-tallet. Enkelte martinielskere ryster ginen og vermouthen hver for seg, før de blander de sammen. Andre igjen legger vekt på å ha is i glasset før ginen og vermouthen tilsettes.

Den salte olivenen - kjølig, grønn og fylt med pimento - er for enkelte en provoserende smaksbestanddel i dry martini. Det er ikke alltid like lett å få en oliven ut av glasset. Franklin D. Roosevelt hadde et knep med en liten gaffel, et knep som Churchill forsøkte å etterligne under krigen. Han hadde også en liten sitronskive i sine tørre martinier.

Der er over hundre varianter av drikken. Blant dem er martini med østerssaft eller jordbærsaft. Den klassiske dry martini består av tre fjerdedeler gin og en fjerdedel vermouth. Sanne martinidrikkere sier: "Den beste dry martini er den neste dry martini". Ingen annen drikk i verden kan du glede deg så mye til som en dry martini. Som Sharon Stone sier i filmen Basic Instinct, idet hun viser sine bare lår frem: "I am just dying for a dry martini!". Det gjør dry martinidrikkere ofte!

Tekst: Niels Levinsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen