Vinstil i forandring

Klimaforandringene må ta skylda - eller æren - for at nebbiolo i dag gir mer av alt til de store baroloer og barbarescoer.

Introduksjonen av nye barriques på åttitallet var etter manges mening en trussel mot en klassisk vinstil. Barolo og barbaresco skulle ikke smake av vanilje eller sjokolade, mente tradisjonalistene. Moderne vinteknologi som har vist seg å forbedre kvaliteten vesentlig, var mindre offer for diskusjon selv om ikke alle er enige om blant annet lengden på uttrekkstiden.

Og ingen diskuterer den positive effekten utbedringer i vinmarkene har hatt. Derfor er det en ting de fleste kan enes om, og det er at aldri har vel nebbiolobasert vin vært bedre rent kvalitetsmessig enn den er i dag.

Mer av alt
Men det er på langt nær menneskestyrt. I hvert fall ikke direkte. Stikkord er selvsagt klimaforandringene. Danilo Drocco, sjefsvinmaker hos Fontanafredda siden 1999, er ikke helt overbevist om at de utelukkende skyldes CO2.

- For 1000 år siden var nemlig temperaturene i Piemonte høyere med vegetasjon og dyrkbar mark lengre opp i fjellsidene enn i dag. Oliventrær vokste også her. Det er stedsnavn som San Marzano di Oliveto minner om, selv om vi vet lite om utbredelsen og når de forsvant, slår han fast.

Men det er ikke til å komme fra at druematerialets modningsgrad er en annen enn for bare to tiår siden.

- Mens Piemonte tidligere kunne oppleve en god årgang hvert tredje eller fjerde år, er det i dag motsatt. Nesten hvert eneste år siden begynnelsen av nittitallet har gitt tilnærmet optimale dyrkingsforhold, påpeker han.

Risikoen med å dyrke druer i Langhes høydedrag er redusert, takket være varmere somre. De høyere temperaturene gir dessuten tykkere skall og dermed dypere farge, modnere og dermed søtere tanniner. Dessuten forandres aromabildet siden det blir mer mørke bær og ikke minst høyere naturlig alkohol for den langsomt modnende og dermed utfordrende nebbiolodruen.

- Det positive er at flere forbrukere vil kunne like nebbiolobaserte viner, smiler Drocco. Dessuten er han opptatt av at alkoholen er et resultat av druens eget sukker og ikke av chaptalisering.

Fargen tilsier barriques
På den negative siden kan det hevdes at en klassisk stil er i ferd med å forsvinne - i hvert fall på sikt. Amerikaniseringen av smaken skyldes altså ikke Robert Parker, men rett og slett modnere druer med mykere tanniner og lavere syre.

- Vil så bruken av barriques understreke den internasjonale stilen?

- Barriques er en konsekvens av denne forandringen i karakter. I begynnelsen var det en motegreie, men etter hvert som forståelsen for hva barriques gjør for en vin, er bruken mer fornufts- og behovsbasert, forklarer han og fortsetter.

- Barriques bidrar til å skape harmoni mellom frukten og tanninene, og spesielt når de er markante. Og siden harmoni alltid er målet, burde det faktum at du bruker barriques eller botte være uten betydning.

Et annet forhold som taler for barrique er fargen. - Når en vin lages av druer med høy modningsgrad, altså med høy pH og lav syre, trenger den mer oksygen i starten for å stabilisere fargen. I slike tilfeller innebærer de store tradisjonelle fatene en risiko ved at fargen kan bli for lys etter gjennomført malolaktisk gjæring, forklarer Drocco.

 
Mange kombinasjoner
Men han minner om farene ved ukritisk bruk av barriques. - Bare når du har det riktige forholdet mellom frukt, tanniner og farge, er barrique fornuftig for nebbiolo - som for en hvilken som helst annen drue, ellers ender du opp med en fargesvak, uttørket og lett oksidert vin, advarer han.

Men Drocco bruker ikke bare barriques. Den løsningen er forbeholdt de moderne tolkningene som Fontanafredda Nebbiolo Langhe. Andre viner modnes i en kombinasjon av barrique og botte.

Og når det gjelder baroloene er innslaget av nye barriques gjerne 50 prosent i det første året, som tilfellet er for muskelbunten Lazzarito La Delizia Barolo, eller bare brukte barrique som for den noe mer elegante Paiagallo La Villa Barolo, for deretter å avslutte med et års modning i de store slavonske eikefatene. Fontanafreddas mest klassiske barolo, Vigna La Rosa, får minst "omgang" med barrique. Men så er den også den mest delikate av de tre enkeltvinmarksbaroloene.

Foto: Fontanafredda

Forsiden akkurat nå

Til toppen