Den er en av de største fiskene vi har her til lands og den er ettertraktet for sitt kritthvite kjøtt, fantastiske smak og konsistens.
Kveite (hippoglossus hippoglossus) er den største av alle flyndrefiskene og kan bli 3 m lang og veie inntil 300 kilo. Kveita har grå øyeside og hvit blindside. Som ung finnes den på relativt grunt vann langs kysten, mens store fisker vanligvis lever på 300-2.000 m dyp.
Gytingen foregår på 300-700 m dyp, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Kveite er svært følsom for beskatning på grunn av at den er stedbunden, vokser langsomt og har sen kjønnsmodning.
Fiske av villkveite er derfor forbudt i perioden 20. desember til 31. mars.
Den hellige fisken
Kveite har en helt spesiell posisjon i norsk kystkultur og historie. Derfor finner du fisken som helleristninger, og den spesielle formen er også gjengitt i funn gjort i gravfunn fra stein- og jernalderen.
Tradisjonelt har kveite spilt rollen som festmat, det som ble servert ved spesielle anledninger som bryllup og til jul. Fra gammelt av het det seg at mannen i huset måtte sitte på nausttaket og skjemmes hvis han ikke fikk tak i kveite til jul.
Flere morsomme historier om kveite
At kveita ble betraktet som helligdagsmat kom trolig av at den ble sett på som en hellig fisk, den hvite. Hellefisk er derfor en omskrivning av "den hellige fisken".
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")