At chili fikk navnet pepper i Europa bygger på ønsketekning. Christoffer Columbus trodde att han hadde funnet planten svartpepper da han i 1492 "oppdaget" Vestindia. Svartpepper var på den tiden et meget ettertraktet og vanskelig tilgjengelig krydder i Europa.

I alt 120 typer
Svartpepper er imidlertid en helt annen vekst og har ingenting med chili å gjøre. I sin entusiasme tok i alle fall Columbus med seg chili til Europa hvor den er blitt dyrket siden den gang. Derfra brakte andre oppdagelsesreisende chili med seg til Asia hvor den i dag er en helt uunnværlig ingrediens i så godt som all matlaging.

Det aller største forbruket finner vi i Mexico som er blitt det reneste Mekka for chilidyrkere og -elskere. En meksikansk dagligvarebutikk med respekt for seg selv har gjerne en fem meter lang kjøledisk med omlag 50 forskjellige chilisorter. Totalt finnes det 120 ulike typer chili i Mexico hvor den brukes i alle typer retter, i sjokolade, i tequila samt i andre brennevinssorter. Utenom Mexico er USA, Kina, Tyrkia og India store produsenter av chili.

Rene medisinen
Chilien kom til Skandinavia med munker som tok med seg ulike frukter på sin epligrimsreiser. Chili ble derfor dyrket i klostergårdene her nord, men ble trolig mest brukt som legemiddel.

Chiliambassadører hevder gjerne at fruktene ikke bare smaker godt men at de også har stor nytteverdi. De innholder ikke noe kolestorol og har høye verdier av A- og C-vitaminer. De er gunstige overfor hjerte- og karsykdommer og hjelper til med fordøyelsen.

Fem botaniske greiner
• Capsicum baccatum: Finnes mest i Latinamerika og Sentralamerika. Samlingsnavnet for disse  sortene er Aji, og de er milde til middels sterke.

• Capsicum frutescens: En samling av små frukter som inkluderer blant andre tabasco og den malagueta.

• Capsicum chinense: Denne chilien har ingenting med Kina å gjøre, navnet til tross. I denne gruppen finner vi de aller sterkeste typene som Habanero i en rekke ulike farger og størrelser.

• Capsicum annuum: Denne kalles ofte spansk pepper. Noen av sortene heter Jalapeno, New Mexican og Hot Wax. I denne kategorien finner vi også vanlig grønn paprika.

• Capsicum pubescens: Den kalles også Rocoto eller Locoto i Latinamerika og Manzano eller Canarios i Mexico. Manzano betyr eple på spansk og det er formen på chilien som har gitt den navnet. Det som framfor alt skiller denne chilien fra de andre er at den tåler frost og derfor dyrkes i høyden.

Fra 4000-550.000
En vanlig misforståelse når det gjelder chili er at typer som Jalapeno eller Serranoer grønne grukter. Det finnes ingen chilis, eller for den saks skylde paprikaer, som ikke blir gule eller røde om de får modne helt.

Chiliens styrke måles i Scoville-grader som angir mengden capsiaicin, stoffet som gjør at chili er sterk. Red Savina Habanero, som er aller sterkest, ligger på 150.000-550.000 Scoville-grader (avhengig av hvor den dyrkes) mens vanlige typer som Serrano og Jalapeno holder seg rundt 4000 til 50000 Scoville-grader. Det sier litt om spennvidden og behovet for å differensiere bruken av chili.

Gode chilibøker:
• Lene Tvedgaard - Den lille stærke om chili (Olivia)
• Philippe Plöninge - Chilipeppar (Natur och Kultur Fakta)
• Dave DeWitt - Peppers and the World (Ten Speed Press)

Kokebøker om chili:
• Dave DeWitt - Whole chile pepper book (Little & Brown)
• Mark Miller - Coyote Café (Ten Speed Press)
• Frank X Tolbert - A Bowl of Red (Texas A&M University Press)

Tekst: Urban Nilmander
Foto Carin Tegner