Det er mikrobryggerienes blomstringstid. For fem år siden fantes det 50 mikrobryggerier. To år etter hadde tallet økt til 84. En vekst på nesten tretti prosent. Men for at veksten skal fortsette, må ølkonsumentene læres opp. Fortsatt er store deler av dette markedet trofast mot det undergjærete ølet.

Kraftig økning
En god markedsføringskampanje står bak suksessen til VB, Victoria Bitters. Nye tall fra bryggeriet viser at hver fjerde ølflaske som åpnes i Australia er nå en VB. Bryggeriet har lyktes å bli en ”landeplage”, så vel i bushen som mellom skyskraperne. Det hadde vært umulig for 25 år siden. Da ble folk tilgodesett med ølet fra sin egen delstat. Bodde du i Queensland, ja da drakk du XXXX (four X), og lå puben i Western Australia, da var det Emu Bitter som ble servert.

Det var først mot slutten av 70-tallet da handelstarifferene mellom delstatene ble avskaffet, at ølindistrien kunne eksportere sine ”stubbies”, flasker med kort hals, til hele kontinentet.

Dagens generasjon av øldrikkere har et enda større tilbud å velge fra etter at mikrobryggeriene oppstod mot slutten av 80-tallet. Et sted som har vært ekstremt dyktige til å informere sine gjester om den australske ølsituasjonen er The Australian Hotel i Sydney, som ligger i bydelen Rocks et par skritt unna byens berømte bro.

Mikroølsentrum
Puben spelsialiserer seg på såkalt pale ale. Av Little Creatures selges det 650 fat i året og av Scharer's nærmere 700 fat. Om du sammenligner med Carlton Draught, en pilsner fra Victoria som er storfavoritt i New South Wales, så går det med enda mer, rundt 830 fat. Puben er med andre ord ingen vanlig pilspub, for her oppmuntres gjestene til å prøve øl fra mikrobryggeriene.

Inne på The Australian Hotel finnes mer enn 110 ølsorter i flaske som Redback, James Squire Golden Ale, Leather Jacket, Red Emperor og Wils Pils. Dessuten åtte ulike fra fat, blant andre Beez Neez, Little Creatures, Coopers och Scharer's.

At The Australian Hotel er blitt sentrum for mikroølet er egentlig ikke så merkelig siden Scharer's lager en gang ble brygget i disse lokalene. Men produksjonen økte kraftig og bryggeriet måtte flytte til en pub i Picton, en times kjøring sørvest for Sydney.

Tradisjonsrik og eksotisk
The Australian har nemlig en lang historie og har solgt øl til lokalbefolkningen siden begynnelsen av 1800-talet. Driftssjef Richard Jacob forteller at de har servert alkoholholdige drikkevarer til kvinner siden 1824!

- Vi har fortsatt kvinnenes eget rom, the parlor, sier han. Puben har oppnådd ikonstatus i Sydney og er veldig populær. Både for forretningsfolk og for vennegjenger som møtes etter jobben.

- Sydneyfolket kommer hit minst én gang i livet. Mange kommer også på Australia Day, altså nasjonaldagen eller Anzac Day, dagen da soldatene som falt i krigen minnes. Dessuten i forbindelse med Melbourne Cup, som er Australias svar på Englands Ascot, sier Jacob.

En pub med sterke nasjonalbånd, men likevel er det mange australiere som rynker på nesen over maten som serveres. Like mange er åpne til sinns og spiser mer enn gjerne en kenguru- eller krokodillepizza til lunsj. Til og med mange turister lokkes av de eksotiske rettene.

- Det er ikke mange steder i Sydney som serverer kenguru-, emu- eller krokodillekjøtt, påpeker Jacob. I følge Jacob kjøpes kjøttet inn direkte fra bondegårder. Det er en uutnyttet ressurs med et stort potensial for å bli et unikt produkt.

Miljøaktivister ønsker at folk skal spise mer kenguru siden det er et dyr som lever mer i harmoni med naturen enn eksempelvis storfe som med sine tunge kropper og klover gjør skade på jorden. Enn så lenge er kengurukjøtt helt marginalt, men kan helt klart bli dagligdags.

Markedskreftene bestemmer
De siste tre årene har The Australian også stått bak en ølfestival. Denne helgen i oktober er det reneste mekka for ølelskere og for mikrobryggeriene. Gatene rundt puben stenges for biltrafikk, og i fjor presenterte 21 bryggerier mer enn 100 ølsorter til 5000 besøkende.

Mange av bryggeriene benytter anledingen til å lage nye smaksvarianter. – Det er mange kreative eksperimenter. Blant annet er plommer og krydder veldig populært, forklarer Jacob.

Selv om det er mikroølboom, er det likevel utfordringer for bransjen. Særlig er det å få bunnlinja til å bli positiv en tøff jobb. Mange bryggerier startes, og like mange legges ned. Dette til tross, tar mikrobryggeriene sakte men sikkert andeler fra de store bryggeriene.

Likevel er gigantene Fosters og Lion Nathan Group fortsatt trygge med sine 92 prosent av markedet, med den første som den dominerende. Hvorvidt mikrobryggeriene blir en trussel for de store, er det ølpublikummets respons på markedskreftene som bestemmer. Det er ikke til å komme fra at det bare er de store som sitter på ressurser til å markedsføre seg bredt.

Tekst og foto: Ulrika Eriksson
Foto Little Creatures: Chris Kolbu