
Rioja DOC
Rioja har lange tradisjoner som vinproduserende region. Helt siden romertiden. Vin nevnes i de fleste historiske dokumenter og lover. For eksempel var trafikk med hest og vogn forbudt i en rekke byer siden vekten av lasten kunne få nettverket av underjordiske vinkjellere til å rase sammen.
Rioja har lange tradisjoner som vinproduserende region. Helt siden romertiden. Vin
nevnes i de fleste historiske dokumenter og lover. For eksempel var trafikk med hest og
vogn forbudt i en rekke byer siden vekten av lasten kunne få nettverket av underjordiske
vinkjellere til å rase sammen. I byen Laguardia er all form for trafikk fortsatt forbudt.
Riojas lovverk av i dag er det strengeste i det vinproduserende Spania. Det regulerer hele
prosessen fra arbeidet i vinmarken til vinen tappes i flaske. Maksimal avkastning er 6.500
– 7.100 kg pr hektar (50-55 hl/ha). Rioja er Spanias eneste DOCa, denominacion de
origen calificada, hvilket innebærer at hver eneste vin testes og godkjennes før
benevnelsen kan settes på etiketten. Oppgradering fikk regionen i 1991. Etter noen runder
i EUs domstoler fikk dessuten Consejo Regulador gjennomslag for å forby eksport av Rioja
DOCa i bulk. Skandinavia var frem til og med 1992 en stor avtaker av slik vin. Smaken på
Rioja har imidlertid ikke avtatt etter at all vin nå er flaskeimport, heller tvert imot.
De tre landene står for hele 27 prosent av eksporten.
Riojas 100 bodegaer eier bare åtte prosent av dyrket areal som teller i alt 50.000
hektar. Resten er fordelt på 18.000 vinbønder. Hvilket gir rundt tre hektar pr eiendom.
Det relativt lave utbytte pr hektar gir ikke særlig stort utkomme derfor er druedyrking
ofte bare en attåtnæring. Forklaringen på det lave utbyttet er å finne i vinmarken som
rommer langt færre planter pr hektar enn hva som er vanlig i for eksempel i Bordeaux.
Beskjæringen er dessuten helt annerledes (buskbeskjæring). Det varme klimaet og
beskjedne nedbøren gjør imidlertid at plantene stresses til tross for at de har bedre
plass enn lenger nord. Likevel kan ikke utbytte pr hektar i Rioja sammenlignes direkte med
tall fra andre europeiske regioner.
Klimaet i den 120 km lange "dalen", som egentlig består av sju deler,
varierer sterkt fra det varme middelhavsklimaet i den nedre delen, Baja Rioja, til det
kjøligere klimaet i Alavesa og Alta. Mens jordsmonnet i Baja er rikt, særlig ved Ebros
bredder, og kanskje mer egnet for andre jordsbruksprodukter som asparges og paprika, er
Alavesas og Altas jordsmonn til sammenligning er stort sett leir- og kalkstensholdig.
Nedbørsmengden er dessuten større i de høyereliggende områder enn lenger sør. Kunstig
vanning er kun tillatt i vinterhalvåret.
Kvaliteten på de ulike årgangene vil selvsagt variere med både underområde og
produsent, men generaliseringer er fullt mulig å gjøre. Optimismen mot år 2000 er stor
i Rioja siden årgangene 1994, 1995 og 1996 er av meget god kvalitet. 1995 tegner dessuten
til å bli en av århundrets beste, bedre enn legendariske 1964 og 1970, og mye bedre enn
1982 (som langt flere har et forhold til). I 1994 var gjennomsnittlig avkastning på bare
5,1 tonn pr hektar, hvilket er lavt sammenlignet med både 1995 og 1996, for øvrig den
svakeste av trioen. Vi kan imidlertid glede oss til mye god vin fra de kanter de nærmeste
årene og langt inn i neste årtusen. 1997 blir en ganske bra, om ikke stor, årgang.
Været i juni-august var etter forholdene kjølig med litt for mye veksling mellom sol og
regn hvilket resulterte i en del problemer med sykdommer og råte. Men druene ble etter
hvert modne ved hjelp av mye sol i tiden før innhøsting
Sin crianza: Ung vin uten fatmodning
Crianza: Minimum ett år i fat
Reserva: Minimum ett år i fat og ett i flaske
Gran reserva: Minimum to år i fat og to år i flaske
Tekst: Aase E. Jacobsen
24.07.98
Pollisten, rod Rioja
Pollisten, hvit Rioja
Pollisten,. rød Penedes
Pollisten, rød annen
Andre artikler du kan ha glede av:
|