Du må installere en flash-player for å kunne se video.

Velg videoklipp:
  1. Generelt om Apéritif
  2. Kokeboken
  3. Om å søke
  4. Oppskriftene
  5. Min kokebok
  6. Bartender
  7. Drinkoppskriftene
  8. Min bartender
  9. Pollisten
  10. Pollisten - navigasjon og søk
  11. Bestilling av polvarer
  12. Min vinkjeller
  13. Ukens vin
  14. Les og lær om vin















Dagens rett:
Sandwich med ishavsrøye og brønnkarse

Flere oppskrifter
Ukens drink:
Leken sensommerdrink

Flere drinker
Ukens vin:
Rimelig rent

Mer vin
 



RSS RSS-feed


 

Du befinner deg i: Hovedside/ vin/ Rioja DOC/

Rioja DOC

Rioja har lange tradisjoner som vinproduserende region. Helt siden romertiden. Vin nevnes i de fleste historiske dokumenter og lover. For eksempel var trafikk med hest og vogn forbudt i en rekke byer siden vekten av lasten kunne få nettverket av underjordiske vinkjellere til å rase sammen.

24. juni 1998 - Aperitif

Rioja har lange tradisjoner som vinproduserende region. Helt siden romertiden. Vin nevnes i de fleste historiske dokumenter og lover. For eksempel var trafikk med hest og vogn forbudt i en rekke byer siden vekten av lasten kunne få nettverket av underjordiske vinkjellere til å rase sammen. I byen Laguardia er all form for trafikk fortsatt forbudt. Riojas lovverk av i dag er det strengeste i det vinproduserende Spania. Det regulerer hele prosessen fra arbeidet i vinmarken til vinen tappes i flaske. Maksimal avkastning er 6.500 – 7.100 kg pr hektar (50-55 hl/ha). Rioja er Spanias eneste DOCa, denominacion de origen calificada, hvilket innebærer at hver eneste vin testes og godkjennes før benevnelsen kan settes på etiketten. Oppgradering fikk regionen i 1991. Etter noen runder i EUs domstoler fikk dessuten Consejo Regulador gjennomslag for å forby eksport av Rioja DOCa i bulk. Skandinavia var frem til og med 1992 en stor avtaker av slik vin. Smaken på Rioja har imidlertid ikke avtatt etter at all vin nå er flaskeimport, heller tvert imot. De tre landene står for hele 27 prosent av eksporten.

Riojas 100 bodegaer eier bare åtte prosent av dyrket areal som teller i alt 50.000 hektar. Resten er fordelt på 18.000 vinbønder. Hvilket gir rundt tre hektar pr eiendom. Det relativt lave utbytte pr hektar gir ikke særlig stort utkomme derfor er druedyrking ofte bare en attåtnæring. Forklaringen på det lave utbyttet er å finne i vinmarken som rommer langt færre planter pr hektar enn hva som er vanlig i for eksempel i Bordeaux. Beskjæringen er dessuten helt annerledes (buskbeskjæring). Det varme klimaet og beskjedne nedbøren gjør imidlertid at plantene stresses til tross for at de har bedre plass enn lenger nord. Likevel kan ikke utbytte pr hektar i Rioja sammenlignes direkte med tall fra andre europeiske regioner.

Klimaet i den 120 km lange "dalen", som egentlig består av sju deler, varierer sterkt fra det varme middelhavsklimaet i den nedre delen, Baja Rioja, til det kjøligere klimaet i Alavesa og Alta. Mens jordsmonnet i Baja er rikt, særlig ved Ebros bredder, og kanskje mer egnet for andre jordsbruksprodukter som asparges og paprika, er Alavesas og Altas jordsmonn til sammenligning er stort sett leir- og kalkstensholdig. Nedbørsmengden er dessuten større i de høyereliggende områder enn lenger sør. Kunstig vanning er kun tillatt i vinterhalvåret.

Kvaliteten på de ulike årgangene vil selvsagt variere med både underområde og produsent, men generaliseringer er fullt mulig å gjøre. Optimismen mot år 2000 er stor i Rioja siden årgangene 1994, 1995 og 1996 er av meget god kvalitet. 1995 tegner dessuten til å bli en av århundrets beste, bedre enn legendariske 1964 og 1970, og mye bedre enn 1982 (som langt flere har et forhold til). I 1994 var gjennomsnittlig avkastning på bare 5,1 tonn pr hektar, hvilket er lavt sammenlignet med både 1995 og 1996, for øvrig den svakeste av trioen. Vi kan imidlertid glede oss til mye god vin fra de kanter de nærmeste årene og langt inn i neste årtusen. 1997 blir en ganske bra, om ikke stor, årgang. Været i juni-august var etter forholdene kjølig med litt for mye veksling mellom sol og regn hvilket resulterte i en del problemer med sykdommer og råte. Men druene ble etter hvert modne ved hjelp av mye sol i tiden før innhøsting

Sin crianza: Ung vin uten fatmodning
Crianza: Minimum ett år i fat
Reserva: Minimum ett år i fat og ett i flaske
Gran reserva: Minimum to år i fat og to år i flaske

Tekst: Aase E. Jacobsen
24.07.98
Pollisten, rod Rioja
Pollisten, hvit Rioja
Pollisten,. rød Penedes
Pollisten, rød annen
Del

Andre artikler du kan ha glede av:


Utskriftsvennlig versjon

Tips en bekjent om denne artikkelen: (Fyll inn e-post-adresser i begger felter)
Til:  Fra: 

Ja, jeg vil ha gratis nyhetsbrev fra Aperitif
Fornavn: 
Etternavn: 
Epost: 
Postnr: 
Abonner på:
Nyhetsbrev Ukens drink
Dagens rett Godbiter i pollisten
Ukens vin Kurs

[Tilbake]

Søk i..Videoforklaring
Søkeord:



Videokjøkken

Gule Sider® Restaurantguiden
Gule Sider®
Et samarbeid med Aperitif

Gratis nyhetsbrev
Siste oppskrifter
Godt til sopp
+ (88p)
Duvel, kr 49,90 (33cl)
Neste kurs:
Siste fra diskusjon
Hei i Roma i år fekk vi...
(Pinot Grigio S.Anna)
Jeg har fått tak i en...
(Tilberedning av tørkede trøfler)
Siste fra Horecanett:


©2010 Apéritif - E-mail: aperitif@aperitif.no Til toppen