×
Annonsørinnhold fra Matmerk
NORSK SAU: De har vært med å bygge landet vårt. Nå må vi gå sammen for en nasjonal dugnad for å spise opp overskuddet av norsk lammekjøtt som ligger på fryselager, forteller matjournalist og blogger, Yngve Ekern. Foto: Eivor Eriksen/Matmerk
NORSK SAU: De har vært med å bygge landet vårt. Nå må vi gå sammen for en nasjonal dugnad for å spise opp overskuddet av norsk lammekjøtt som ligger på fryselager, forteller matjournalist og blogger, Yngve Ekern. Foto: Eivor Eriksen/Matmerk

Nordmenn må spise mer av dette kjøttet!

Det er alt vi vil moderne mat skal være – dyrene lever i frihet og beiter i det grønne. Likevel er det nå et overskudd i landet. Et overskudd vi må spise opp.

  • Dette er en annonse. Journalistene i Aperitif.no er ikke involvert i produksjonen.

Tekst: Yngve Ekern, matjournalist og blogger

De gir oss mat. Og klær. De er ulldottene som har vært med på å bygge landet vårt. Dessuten har de gjort oss verdensberømte.

Det er på tide å takke sauene - det vil si tygge flere av dem.

Om Matmerk:

Matmerk er en uavhengig stiftelse som ble stiftet av Landbruks- og matdepartementet i 2007. Formålet til Matmerk er å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon.

NYT NORGE er deres største merkeordning, og garanterer at maten er produsert og pakket i Norge, og kommer fra gårdsbruk som følger norske regler.

NYT NORGE gjør det enkelt for deg å velge norsk mat i butikken.

Akkurat nå har vi altfor mye lammekjøtt på fryselager, et overskudd vi må spise opp. Et luksusproblem vi kan løse sammen - med kniv og gaffel.

Jeg foreslår noe fornøyelig - en nasjonal dugnad! La oss spise opp lammet sammen.

Men først verdensberømmelsen. Da snakker vi så klart om vikingtiden.

Sauene og vikingene

Vikingene var kanskje brutale, men de elsket i sauene sine. De hadde levende sauer ombord da de dro på tokt med de beryktede langskipene.

Sauene var med som matpakker på seilasen og som kommende husdyr der vikingene slo seg ned. De visste jo at sauer og geiter klarer seg overalt.

Faktisk ville ikke berserkene ha kommet seg utenskjærs i det hele tatt, om det ikke var for sauene. Seilene på vikingskipene var laget av nettopp ull.

En million kvadratmeter seil. Det er hva historikere har anslått at den samlede dansk-norske flåten brukte på begynnelsen av 1000-tallet. Dette tilsvarer ull fra to millioner sauer. Alle som hadde sauer måtte bidra, det var pålagt.

NORSK HISTORIE: Yngve Ekern, matjournalist og blogger, forteller om viktigheten av norsk sau gjennom historien, og hvorfor vi må trå til og spise mer. Foto: Privat

Norge gror igjen uten sauene

Dyrene med ull har vært en viktig del av norsk historie. Uten sauen, og torsken, hadde våre forfedre aldri kunnet bosette seg rundt i landet.

Steinrøysen Norge er ikke akkurat skapt for landbruk. Så småfeet ga folk kjøtt og ull - pluss varmende skinn og nærende melk.

Noen har kanskje sett det i besteforeldres fotoalbum; gamle dagers bygdeliv med en ku i fjøset og sauer flyende i fjellet. En liten jordflekk med poteter, så var det liv laga - der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Sauer er geniale på et annet område også - de er kulturarbeidere.

Nå snakker vi om glansbilde-idyllen turister fra hele verden kommer for å gispe av begeistring for, altså det såkalte kulturlandskapet i landet vårt. Vestlandet for eksempel. Uten beitende sauer, med litt støtte fra kuer, hadde hele herligheten grodd igjen av kratt og busk.

Beiting bidrar også til biologisk mangfold, at en type plante ikke tar helt over på bekostning av andre. Til overmål bidrar beiting også til livet under bakken, til at det er et sunt og sterkt mikroliv i jordsmonnet.

LAM: Lam har langt flere bruksområder enn mange er klar over. Nå kommer det flere produkter som egner seg til raske og enkle middager i hverdagen, blant annet lammekjøttdeig, lammeskav og lammestrimler. Foto: Matprat.no

Norges tre viktigste saueraser

Det finnes rundt en milliard sauer rundt i verden. Men en sau er ikke bare en sau.

Flertallet av sauen i Norge tilhører rasen som på godt mål heter Norsk Kvit Sau, en krysning med britiske aner. Den er kjøttfull og har vært den dominerende rasen siden 1970-tallet. Det er den du ser langs veiene på ferietur.

Gammelnorsk sau likner mest på de første sauene som vi holdt oss med. De går under mange navn, som villsau, steinaldersau og utegangersau, og kjennetegnes ved at den er nokså liten, men med kraftige horn. De var nesten utdødd for noen tiår siden, men er blitt populær igjen nå. 

Gammelnorsk spælsau er en annen variant, litt kraftigere enn de som bare kalles gammelnorske. Den er et utpreget flokkdyr som passer på hverandre og lammene.

LAMMESPYD: Lammespyd er smakfullt og godt, og enkelt og diske opp til middag enten det er tirsdag eller fredag. Foto: Matprat.no

To ekstra måltider i året

Alt i alt - hvor mange sauer har vi brekende rundt i landet vårt? Siste regnestykke fra Landbruksdirektoratet, om bønders produksjonsstøtte for å ha dyr på beite høsten 2016 forteller dette:

LAM: På 1800-tallet var det dobbelt så mye sau som befolkning i Norge. I dag er det halvparten. Likevel er det et overskudd på flere tonn i dag. Foto: Eivor Eriksen/Matmerk
  • 922 007 søyer
  • 29 968 værer
  • 1 519 701 lam
  • Totalt: 2 471 676 dyr

Det er nesten en halv sau per person. Midt på 1800-tallet var det dobbelt så mange sauer som mennesker her. Da spiste vi også mye mer av kjøttet.

Norsk lammekjøtt er alt det vi vil at moderne mat skal være, bare kryss av her:

  • Dyr med liv i frihet?
  • Beitet i det grønne?
  • Sunt?
  • Kortreist?
  • Prima kjøtt?

Check, check!

Derfor er det rart vi ikke spiser mer. Lammekjøttets andel av kjøttspisingen vår er nesten halvert på 20 år, til under fem kilo i året.

For oss som bryr oss om maten vår og hvor den kommer fra er dette faktisk et luksusproblem vi har fått deisende i fanget - og som vi må løse med kniv og gaffel.

Det har nemlig blitt slik at vi her i sauelandet har pådratt oss et enormt lager av uspist lammekjøtt. Så mye som et par tusen tonn, liggende på fryselager.

Jeg synes vi skal dra i gang en nasjonal dugnad for å få spist opp overskuddet. Det skal ikke mer til enn at hver av oss lager to ekstra lammemiddager i år - så er det gjort.

LAM TIL HVERDAGS: Alt som skal til for å få spist opp overskuddet, er to måltider ekstra per person i året. Prøv noen nye retter, som for eksempel lammeskav i lefse med grønnsaker og dressing. Foto: Matprat.no

Sauebøndene gjør også sitt. Følg med i butikkene framover, der kommer du til å se nye og lettvinte varianter av lammekjøtt til en kjapp middag, for eksempel kjøttdeig og tynnskåret skav.

Det er bare å gape opp. Alle får.

Ønsker du å vite mer om NYT NORGE?

NYT NORGE garanterer at råvarene er norske, at bonden følger strenge regler og at maten er produsert og pakket i Norge. 

Klikk deg inn for å lese mer om NYT NORGE og viktigheten av merkeordningen for norsk matproduksjon her.

 
Til toppen