Dette er en av de dårligst betalte jobbene i landet og samtidig blant dem som får mest oppmerksomhet
(Steve Debenport)

Dette er en av de dårligst betalte jobbene i landet og samtidig blant dem som får mest oppmerksomhet

Mat og drikke er et høyinteressefelt, men interessen for at de som utfører arbeidet skal belønnes på en fornuftig måte, er lav. De nye reglene for skattelegging av tips, gjør situasjonen enda mer prekær.

2019 kan bli et skrekkens år rent lønnsmessig for ansatte i norsk serveringsbransje. Og det er takket være våre folkevalgte. Å gå løs på en av de absolutt lavest lønnede gruppene i arbeidslivet slik Stortinget har bestemt, er på linje med utstudert faenskap.

Ond lønnsspiral

For bak et dekke av at det er til de ansattes beste siden det gir bedre pensjonsopptjening, må alt av tips fra 1. januar innrapporteres og beregnes både skatt og arbeidsgiveravgift av. Noen arbeidsgivere tar et gebyr fra tipspotten for å dekke de økte kostnadene. Gjestene har allerede kuttet ned på tipsingen siden den likevel ikke kommer den som har ytt god service til gode.

En ond spiral med andre ord, hvor taperne er de ansatte som må ta på seg ekstrajobber for å kompensere for tapt inntekt. Det er dessverre ironisk all den tid ordningen ivres fram av tidenes mest liberalistiske regjering, med finansminister Siv Jensen i spissen. Det er ikke mye igjen av ideologien om at ekstra innsats skal belønnes. 

Også arbeidsgivere har tatt til motmæle: Lars Amundsen på Solsiden mener de nye reglene er ødeleggende for bransjen

Innføringen kunne ikke kommet på et dårligere tidspunkt. For samtidig kommer det betimelige kravet fra LO om pensjon fra første krone og et absolutt nødvendig lønnsløft for landets lavtlønte, som arbeidsgiverne er negative til, primært fordi lønnsomheten i deler av bransjen er lav. Alt dette kan derfor ikke skje samtidig, og hvis regjeringen hadde hatt bedre grasrotkontakt, hadde dette blitt fanget opp og reversert, eller i hvert fall justert med et «bunnfradrag» slik regjeringen gjorde med gratisbilletter til frivillige og kinoansatte.

Hvorfor regjeringen ikke har den samme omsorgen for serveringsbransjen er en gåte. De kunne bare spurt de som jobber i stortingskantinen.

Hvorfor regjeringen ikke har den samme omsorgen for serveringsbransjen er en gåte. De kunne bare spurt de som jobber i stortingskantinen.

I en sak om lønnsoppgjøret i Klassekampen intervjues kantinekokken Sandra Spjeld. Hun jobber riktignok ikke på Stortinget, men har vært kantinekokk i 12 år og tjener 380.000 i året. Hun er selv tillitsvalgt og etterlyser i Klassekampen bedre lavlønnstillegg. Til orientering var det på 2,50 kroner timen i fjor, altså skarve 5.000 kroner i året, men det er et lokalt tillegg som er opp til arbeidsgiver å tilby.

Adm.dir. Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv sier til Nettavisen at bransjen ikke har råd til noe slikt i år. Men dette er et argument som ikke harmonerer med hva NHO Reiseliv-sjefen mener i andre sammenhenger, som når det er snakk om manglende rekruttering. Da heter det at serveringsbransjen er helt nødvendig for å ta vare på norske mattradisjoner, og at reiselivsnæringen er en av Norges fremste jobbskapere, som hun påpekte under Norges-Cup for lærlinger i januar.

 

Men det er altså en jobb som er så uviktig at den fortjener landets laveste lønnssatser?

Men det er altså en jobb som er så uviktig at den fortjener landets laveste lønnssatser?

Bartender Tommy Almåsbakk på Dr Jekyll i Oslo er svært bekymret for rekrutteringen og overlevelsesevnen for barer og restauranter, spesielt de små. – Hvem gidder å jobbe for 160 kroner timen når tipsen din er halvert etter gebyrer, avgifter og skatt, sier han oppgitt.

Han minner om at den helt unike kulturen i bransjen står i fare. Det er ingen som får betalt for å opparbeide seg merkunnskap om fagområdet. Selvstudier og smakinger, endog studiereiser gjøres alltid på fritiden. Det gjelder også trening til konkurranser som når det kommer gode resultater, utnyttes godt av ulike myndigheter for å fortelle hvor flinke vi er her i Norge. 

Nevn en annen bransje hvor de ansatte legger ned så mye gratisinnsats for arbeidsgiver som serveringsbransjen.

Nevn en annen bransje hvor de ansatte legger ned så mye gratisinnsats for arbeidsgiver som serveringsbransjen. Og som jobber vakter på ugunstige tider av døgnet uten kompensasjon. Du blir svar skyldig.

Noen vil hevde at de som velger denne yrkesveien har seg selv å klandre. Ved å organisere seg kommer man i en sterkere forhandlingsposisjon, og ja, det er en god begynnelse, men slett ingen fullgod løsning. For tariffene for bransjens ansatte er blant de laveste i hele arbeidslivet. Så det å komme seg opp fra leilendingskontrakter til konkurransedyktige lønnsforhold, er en livslang prosess.

Etter min mening har LO over tid ikke gjort en god nok jobb ved å tillate slike enorme etterslep som det nærmest er umulig å hente inn uten dramatiske endringer. Også arbeidsgiversiden har lukket øynene.

For hvorfor skal matproduksjon og servering være blant de lavest lønte yrkene i landet, samtidig med at prestisjen forbundet med maten og jobben som utføres øker jevnt? 

For hvorfor skal matproduksjon og servering være blant de lavest lønte yrkene i landet, samtidig med at prestisjen forbundet med maten og jobben som utføres øker jevnt? 

Aldri har bransjens ansatte vært mer kunnskapsrike og dyktige enn i dag. Norge betraktes som et fyrtårn i utlandet for likestilling, men likelønn mellom kjønnene er vi langt unna, og ikke minst øker lønnsforskjellene mellom de lavest og høyest lønte. Gjennomsnittslønna i Norge er i dag 460.000 og serveringsbransjen bidrar til å holde den lav. Når tipsen nå spises opp før den når den ansatte, kommer lønnsforskjellene til å øke enda mer. Hvordan man nå skal overbevise ungdommen at serviceyrket er framtidsrettet og fortjener flere søkere, ja, det er årets tusenkronersspørsmål. At myndighetene ikke har svaret, er i alle fall helt sikkert

.

Kommende kurs

Forsiden akkurat nå

Til toppen