Drikke
Også i Mexico vil folk ha øl med mer smak

Også i Mexico vil folk ha øl med mer smak

Til og med i Mexico som har vært mest kjent for sitt tørsteslukkende øl, opplever man nå en sterk vekst for håndverksølet.
Redaksjonen
05 Mars 2015 - 10:00

– Folk er nysgjerrige på nye smaker og ønsker variasjon, sier Fernando Bolaños og Fernanda Sueldo i håndverksølprodusenten Teufel.

De første ølene de laget var i henhold til de tyske oppskriftene paret lærte mens de bodde i Berlin – derav navnet på bryggeriet, som altså betyr djevel på tysk.

– Dette var øl av hvete med få ingredienser, sier Fernando.
– Konseptet vårt i dag har utviklet seg, og vi eksperimenterer hele tiden.

 

Spesielle ingredienser

Men en av mikrobryggeriets karakteristikker er at alle variantene de lager har en eller flere ingredienser som er særegne for Mexico og delstaten Oaxaca. Blant de fire ølene de har på markedet i dag finnes flere britiske øltyper, som ølet 77 Agave Honey Ale.

– I stedet for å bruke honning fra bier, benytter vi agavesirup, sier produsenten.
– Det har mye humle og passer bra sammen med sterk og sursøt mat.

Et av de mest populære ølene deres er Chica Mala som er en Imperial Red Ale. Det røde ølet inneholder kakaoblomster og er søt.
– Vi anbefaler derfor å kombinere denne med en dessert, sier Bolaños.

Hans egen favoritt er riktignok en Imperial Stout som de har kalt Evocacion med trippel maltdose. Dette er i likhet med andre stoutversjoner, et meget mørkt øl med ni prosent alkohol.

– Jeg bruker å si at dette ølet er en dessert i seg selv, sier mikroprodusenten.

Det siste ølet de lager, Babalao, er en Ancient Ale hvor en tredjedel av kornet er blå mais, den opprinnelige maissorten.

– Da Mexico fikk sitt første bryggeri i 1542, ble mais brukt i fremstillingen, og vi ønsker å gjenskape dette ølet, sier Fernando.

Babalaoølet anbefaler produsentene selv å kombinere med sjømat og sterkt krydret mat.

 

Eksperimenteringens gleder

Teufel varierer imidlertid produktene sine hele tiden.
– Alle øltypene har sine sesonger, sier Sueldo.
– Det er litt fordi vi lager de ulike slagene når de lokale råvarene er på sitt beste, men også fordi vi ønsker dette.

De liker også å eksperimentere hele tiden. Derfor lager de heller ikke alltid de samme ølene år etter år. I 2012 vant de prisen for beste meksikanske håndverksøl i kategorien lager, men prisen til tross, dette ølet laget de ikke igjen.

– Vi er hele tiden nysgjerrige på hvordan ølet vil smake med andre ingredienser, sier Sueldo, og siden ideen vår aldri har vært å lage mye øl, men lite av utmerket kvalitet, så fortsetter vi å eksperimentere med nye smaksopplevelser.

Andre meksikanske håndverksølprodusenter varierer ikke produktene like ofte som Teufel, men hva mange benytter i likhet med dem, er ingredienser som er typiske for den meksikanske matlagingen, som mais, chili, sitrusfrukter og sjokolade.

I utgangspunktet hadde vi tenkt å basere oss på det tyske renhetspåbudet fra 1516 som sier at øl kun skal inneholde vann, gjær, humle og malt, sier Bolaños, men det meksikanske markedet ville ha mer smak, derfor begynte vi å eksperimentere.

 

De hadde imidlertid ikke forventet responsen de fikk på håndverksølet da de begynte å selge for to år siden. I utgangspunktet hadde ekteparet tenkt å lage øl til eget forbruk og til restauranten ved Hotel Huayapam som familien driver i landsbyen med samme navn i delstaten Oaxaca.

– Responsen var imidlertid så god at vi bestemte oss for å øke produksjonen og å begynne å selge ølet vårt, forteller de.

I dag er etterspørselen etter ølet deres langt større enn de 2000 liter de foreløpig har kapasitet til å lage hver måned.

– Håndverksølproduksjonen og etterspørselen øker hvert år med nesten hundre prosent, sier Felipe Medina, sjefen for Beer Company som er den største distributøren av håndverksøl og importert øl i Mexico.

Han understreker likevel at denne ølvarianten ikke er noen reell konkurrent for de kommersielle merkene i Mexico.

– Per i dag utgjør håndverksølet kun rundt én prosent av den totale ølproduksjonen i landet, og selv om vi opplever en boom, så antar jeg at denne vil nå sitt toppnivå og stagnere her om en fem–seks år, hevder han.

 

Gigantenes tospann

Ølproduksjonen i Mexico domineres av to selskaper, Grupo Modelo og Cuauhtémoc-Moctezuma som til sammen representerer 97 prosent av markedet. Grupo Modelo lager ølet Corona som i 2012 var det sjette mest solgte ølet på verdensbasis. Selskapets andel av ølmarkedet i Mexico er i følge Euromonitor International 56 prosent, og de har i flere år vært et meksikansk ikon. Det var derfor mange kritiske røster da Grupo Modelo tidligere i år ble kjøpt opp av belgiske Anheuser-Busch InBev.

Den andre store aktøren på Mexicos ølmarked, Cuauhtémoc-Moctezuma, ble også innlemmet i en europeisk gigant da de i 2010 ble en del av nederlandske Heineken.

Håndverksølprodusentene er følgelig mikroskopiske i forhold til de to store.

– En viktig hindring for oss er at barer og utsalgssteder har eksklusivitetskontrakter med en av de to store, forteller håndverksølprodusent Bolaños.

Per i dag har hele 95 prosent av utsalgsstedene i Mexico denne typen kontrakter.

– Da vi startet, måtte vi derfor tilby produktet vårt ved restauranter som ikke hadde eksklusivitet, fortsetter han.

 

Markedet de først og fremst fikk innpass på var gourmetrestauranter, og Teufels grunnleggere medgir at aksepten de mottok blant kokkeeliten har vært en viktig bidragsyter til veksten de har opplevd.

Blant dem som har vist interesse for Teufel sitt øl, er Restauranten Pujol i Mexico by som er rangert som den beste meksikanske restauranten og som befinner seg på San Pellegrinos liste over verdens femti beste restauranter.

Tilbake på bordet

Selv om ølet har lange og tro tradisjoner i Mexico, er hovedfokus på forbruket i barer og utesteder.

– Men for oss er det ekstra viktig at ølet ses på som en kompanjong til maten, presiserer Sueldo.
– Og ikke bare noe man drikker mens man ser fotballkamper på tv sammen med kamerater.

Medina i Beer Company understreker at håndverksøl generelt i landet er i ferd med å bli en eksklusiv vare som spesielt gourmetkokkene viser interesse for.

– De vil ha ølet tilbake på bordet, sier han.

 

Og Bolaños og Sueldo i Teufel opplever med glede at dette er i ferd med å skje.
– Ikke at vi vil konkurrere med vinen, men vi ønsker at ølet skal få en lignende status, medgir Sueldo.

Teufel lager for øyeblikket fire ulike øl som de anbefaler til diverse retter.

– Men når vi holder kurs for kelnere ved restauranter, spesifiserer jeg alltid at de bør spørre etter hva kundene liker, sier hun.
– For variasjonen er stor og det finnes enormt mange øltyper.

Medina i Beer Company forteller at landet har to markedspreferanser.

– Sentralt og sør i Mexico, er stout mest populært mens det i nord selges mer øl av den bitre sorten, sier han.
– Generelt er ikke meksikanere vant til så bittert øl som mange andre land.

Et nytt marked

Den nordlige preferansen mener han i stor grad er påvirket av trendene i USA, verdenseneren når det gjelder produksjon av håndverksøl. USA har nesten 2500 registrerte mikrobryggerier mens det i Mexico er færre enn 100.

Håndverksøl er fremdeles en ung business i Mexico, presiserer Medina. Det er først de siste åtte årene at den har begynt å vokse.

I USA, har håndverksølet til sammenligning spunnet om seg i mer enn tretti år.

 

– Vi er i startgropen i så henseende, konkluderer Medina, men med den økningen vi har hvert år både i forhold til antall produsenter og forbrukere, tror jeg fremtiden er lys for det meksikanske håndverksølet.

De to store ølgigantene i landet, Grupo Modelo og Cuauhtémoc-Moctezuma har nylig også gått med på i økende grad å tillate kundene deres å selge annet øl, spesielt nasjonalt håndverksøl.

– Dette er naturlig nok meget positivt for oss håndverksølprodusenter, medgir Bolaños.

Prisulempen til å leve med

Prismessig er imidlertid ikke håndverksølet like vennlig for lommeboka som annet meksikansk øl. Mens de kommersielle ølmerkene koster omkring 20 pesos, hvilket tilsvarer ti norske kroner, koster en flaske håndverksøl to til tre ganger mer.

– I tillegg til at prisen reduseres ved store produksjonstall, har vi en ulempe fordi vi må importere råvarer som malt, humle og gjær, sier Bolaños.
– Gjær importerer vi fra Frankrike, malt fra Tyskland og humle fra Tsjekkia, USA eller Tyskland, avhengig av hvilket øl vi lager.

Den nasjonale produksjonen av malt og humle går utelukkende til de to store produsentene.

– På grunn av at ølet vårt er dyrere, vil vi aldri kunne konkurrere med Grupo Modelo og Cuauhtémoc-Moctezuma, presiserer håndverksølprodusenten.
– Men det er som sagt heller ikke noe mål for oss da vi ønsker å fokusere på den delen av markedet som er på jakt etter nye smaker til å akkompagnere maten med.

Et marked som i følge Medina i Beer Company er i ferd med å etablere seg i Mexico.

– Kjennskapen til de ulike ølstilene er større, og folk leter i økende grad etter spesifikke øltyper, deriblant håndverksøl, som tilfredsstiller smakspreferansene, sier han.

Foto: Marco Aguilar

Få unike vintips sendt rett til din mobil
Annonse
Vintips som sms

Få unike vintips sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke – for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får 2 ukentlige vintips.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Disse små fristyrstekte tortillaene med krabbe er vanedannende
Dagens rett

Disse små fristyrstekte tortillaene med krabbe er vanedannende

Den sprø bunnen møter myk og syrlig topping. Du må trolig lage dobbel porsjon, så godt er det.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Siste utgave av Apéritif magasin byr på mye spennende lesestoff
+

Siste utgave av Apéritif magasin byr på mye spennende lesestoff

Vi tar deg med til Oslos nye storstue og dens imponerende vinsamling, en perle av en bar i Palma, Mallorca, ser på dansk rom, blir kjent med et "nytt" vinområde på Sardinia og hyller kvinnene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Terroirtrykket øker i Rioja med enkeltvinmarksviner
+

Terroirtrykket øker i Rioja med enkeltvinmarksviner

Vinene fra Artuke og Artadi er god dokumentasjon på det enorme potensialet Rioja har for å lage viner med karakter fra voksestedet. Enkeltvinmarksviner er kommet for å bli – men det er fortsatt mye å gå på.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Denne superenkle, men også smaksrike suppa har reddet appetitten i generasjoner
Dagens rett

Denne superenkle, men også smaksrike suppa har reddet appetitten i generasjoner

Den er så tradisjonsrik at ingen vet når den første gang ble laget, men at den har vært et viktig element i Middelhavskosten i hundrevis av år er hevet over enhver tvil.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Disse små fristyrstekte tortillaene med krabbe er vanedannende
Dagens rett

Disse små fristyrstekte tortillaene med krabbe er vanedannende

Den sprø bunnen møter myk og syrlig topping. Du må trolig lage dobbel porsjon, så godt er det.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Siste utgave av Apéritif magasin byr på mye spennende lesestoff
+

Siste utgave av Apéritif magasin byr på mye spennende lesestoff

Vi tar deg med til Oslos nye storstue og dens imponerende vinsamling, en perle av en bar i Palma, Mallorca, ser på dansk rom, blir kjent med et "nytt" vinområde på Sardinia og hyller kvinnene.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Nå sendes burgundvin over havet på seilskip

Albert Bichot er første produsent til å sende et lass med vin over Atlanteren med det første moderne seilfraktskipet for denne type gods.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

To gull til Bringebærlandet og Aga - og Soli ble Norges beste eplemost for tredje gang

I konkurransen Norges beste drikke, ble fruktvinprodusenten i Ås og sidermakeren fra Hardanger de som fikk flest toppskår.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Her finner du alle de digitale utgavene av magasinet Aperitif
+
Klubb

Her finner du alle de digitale utgavene av magasinet Aperitif

Siden magasinet Aperitif er en del av medlemskapet i Mat- og vinklubben, har vi samlet alle lenkene til de ulike utgavene nedenfor.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Terroirtrykket øker i Rioja med enkeltvinmarksviner
+

Terroirtrykket øker i Rioja med enkeltvinmarksviner

Vinene fra Artuke og Artadi er god dokumentasjon på det enorme potensialet Rioja har for å lage viner med karakter fra voksestedet. Enkeltvinmarksviner er kommet for å bli – men det er fortsatt mye å gå på.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her