At stadig flere oppdager gleden ved å nyte en Rémy Martin på annen måte enn i det tradisjonelle ballongglasset etter maten, gleder meg stort. Det er faktisk et av mine viktigste mål som direktør, ikke bare for Rémy Martin, men også som viseformann for organisasjonen som samler alle franske vin- og brennevins eksportører, å utvide spekteret for hvordan cognac kan nytes i forbrukerens bevissthet, forteller Dominique Hériard Dubreuil og fortsetter:

- Cognac kommer etter min mening mer til sin rett med vann, mineralvann med eller uten kullsyre, og fungerer dermed utmerket som en apéritif eller longdrink. Og stadig flere oppdager denne siden ved cognac. Dette er ikke en trend skapt av cognacindustrien. Det er faktisk den opprinnelige måten å drikke cognac på, selv om 60 prosent av all cognac fortsatt nytes ublandet, forteller Rémy Martin-sjefen.

Tradisjonen med å blande ut cognacen, eller helst brandyen, tør være kjent blant den eldre generasjon også i Norge, i form av pjolteren som forsvant en gang på 60-tallet. Madame Dubreuil går heller ikke av veien for å blande ut luksuscognacen sin, Rémy Martin XO, med vann. Kravet hun stiller er at vannet er av aller ypperste kvalitet. Vann er dessuten den mest naturlige tilsetningen til cognac siden rent vann benyttes hele veien gjennom produksjonsprosessen.

Det er et velkjent faktum at franske ungdommer foretrekker whisky, og helst med cola, fremfor alle andre alkoholholdige drikker, også vin. Rémy Martin gjennomførte derfor nylig en smaking av cognac og whisky on the rocks hvor målgruppen var yngre mennesker.  Konklusjonen de unge ga var at cognac beholdt mye mer smak, når den var utblandet, enn whisky. Cognac ble også foretrukket fremfor whisky ved blindsmaking. Ungdom er også målgruppen for den siste reklamefilmen for Rémy Martin VSOP hvor hovedproduktet selvsagt drikkes on the rocks eller med tonic.

- Hva skiller Rémy Martin fra de andre merkecognacene?

- Vi har gjennom hele dette århundret satset beinhardt på å lage en eksklusiv cognac, Fine Champagne, hvilket betyr at råstoffet kun kommer fra de to aller beste områdene i Cognac. Kjennetegnet for denne type cognac er blomsteraktig smak, i motsetning til den andre cognac-stilen som er mer fruktig. For vår cognac i superluksus-klassen, Louis XIII, benytter vi bare Grande Champagne. Og gjennomsnittlig alder på innholdet er 50 år. En anseelig alder sammenlignet med VSOP-cognacens 4 1/2 til 6 år. Louis XIII er for øvrig én av verdens dyreste cognacer, til drøyt 7.500 kroner for en flaske. Sålangt i 1996 har det gått med 15 flasker i norge. Morsomt er det å registrere at den selger mye bedre i Norge enn i Sverige, forteller Dubreuil.

- Louis XIII er det endelige statussymbol i flytende form og har sitt viktigste marked i Japan, i økende grad Kina, samt i USA. Det er ikke bare en cognac for utstillingsmonteret, selv om mange luksusrestauranter plasserer nettopp Louis XIII der. Den bør absolutt også serveres til gjester som er ute etter for eksempel "en-gang-i-livet"-opplevelser. Men ikke i store mengder. 2 cl er mer enn nok for å bevare den ekstremt rike og komplekse smaken lenge etter at regningen er betalt, lokker hun med.

- Vi lager for øvrig kun kvalitetscognac og har gjort det helt siden min bestefar overtok styringen av Rémy Martin i 1924. Det betyr at vår enkleste cognac er VSOP. Da bestefar la opp strategien, var dette uvanlig siden bare en liten andel av markedet etterspurte de beste kvalitetene. I dag utgjør VSOP-cognac og bedre kvaliteter drøye 55 prosent av verdenskonsumet. Hos oss utgjør VSOP alene 75 prosent. Men veksten er i stor grad for de dyrere kvalitetene, avslører Dubreuil.

Rémy Martin XO ble lansert i Norge for et drøyt år siden. Madame Dubreuil er imidlertid meget godt fornøyd med mottakelsen til tross for at den koster mer enn det dobbelte av VSOP. Prisen på VSOP (ut til forbruker) er for øvrig redusert med over 40 prosent på noen år som følge av avgiftsreduksjonen.

- Vi prøver å oppnå maksimalt med aroma og styrke gjennom å bruke de tradisjonelle fremstillingsmetodene som betyr å destillere spriten sammen med bunnfallet i alambic'er på inntil 250 l, samt lagring på små fat laget av en helt spesiell Limousin-eik. Bødkeriet, som kun benytter elvehalm til å tette glippene i tønnene, nøyaktig slik som på 1700-tallet, ligger dessuten vegg-i-vegg med produksjonslokalene, forteller hun og fortsetter:

- Våre kjellere er laget av den lokale steinarten, kalk, som har en spesiell effekt på fatlagring. Resultatet er fine, elegante aromaer med den blomsteraktige karakteren fra Fine Champagne. Fine Champagne-cognac modnes saktere og trenger dermed mer lagring enn andre typer, på grunn av blomsterelementet. En karakter som utvikler seg over tid i retning av tørket frukt. Det er særlig for XO-kvaliteten at dette preget er uttalt.

- Jeg vil ikke anbefale cognac som alternativ til vin til norsk mat, heller ikke fransk. Hjemme hos meg selv serverer jeg cognac, riktignok ublandet, til desserten. Spesielt til desserter med frisk frukt, fruktkaker, servet med vanlijekrem eller -is. Jeg bruker ikke mye cognac i matlagingen bortsett fra til marinering av laks, en dash i sausen en gang i blant, som krydder til risottoen og selvfølgelig til hummerssuppe (Bisque Homard). Siden det er så lite som skal til, lønner det seg å bruke VSOP. Det gir langt mer smak enn den enkle kjøkkenbrandyen mange bruker, slår hun fast.

- Personlig liker jeg ikke når cognac inngår i retter med lang tilberedning i form av steking eller koking. Det skyldes vel helst mine begrensninger som kokk, slik at jeg foretrekker enkle retter hvor råvarene, og ikke kokekunsten, spiller hovedrollen. Eller at maten er laget av andre, så tar jeg meg av cognacen, avslutter Dominique Hériard Dubreuil.