Reine fakta
Mange forbinder reinsdyr med reinskav i gode gryteretter, men det er så mye, mye mer. Les mer om hvordan du bruker de forskjellige delene her.
Reinsdyr er skikkelig festmat, og vi er utrolig heldige her i Norge som har så god tilgang på denne delikatessen.
Nedenfor finner du gode tips til hva du skal bruke de enkelte delene av reinen til og hvordan de skal tilberedes. Les også om hvorfor kjøtt fra rein er noe av det sunneste du kan spise av kjøtt!
Historisk viktig
Man regner med at reinen var det første dyret som tok landet i bruk etter issmeltingen for 10.000 år siden. Med sin tykke pels var den egnet til å leve i kalde strøk.
Rein og fisk ble grunnlaget for bosetningen i nordområdene. Den fikk ekstra stor betydning for samene, først gjennom villreinfangst og i enda større grad da de gikk over til tamreindrift.
Reinen dekket de fleste behovene for samene til langt opp i vår tid. Husholdet var tilpasset reinens livsform.
Magert og delikat
Reinkjøtt er noe av det magreste kjøttet du kan spise, fettinnholdet er så lavt som 2 - 4 prosent. Proteininnholdet er derimot høyt, det samme er jern og B-vitaminer.
Kjøttkvaliteten er best om høsten og tidlig vinter, etter at den har fetet seg opp under sommeren.
Bukkene legger mest på seg, men mister mye gjennom brunsten fra slutten av september til slutten av oktober. I denne perioden kan oksene ikke slaktes fordi de får en usmak. Simlene har god kvalitet gjennom hele vinteren.
Mesteparten av det som slaktes i dag er kalv og 1½ års gamle bukker.
Hva og hvordan
Tradisjonelt ble hele slaktet tatt vare på. Listen under viser hva samene brukte de ulike delene av reinen til:
Magesekken - vrengt, vasket, oppbevaring av blod
Tarmene - pølseskinn til blod og kjøttpølser, eller tørke av reinmelk
Løpemagen - utgangspunktet for løpe
Talg - tørket, krydder
Hoder, marg og klauve - kokt og tatt vare på
Hjertet - røkt og tørket
Tungen - kokt eller tørket og brukt i kaffen
Lever - kokt, poteterstatning
Lunger - skavet sammen med lever til gryterett
Vanlige forbrukere har derimot ikke så lett tilgang på hele slakt. De delene av dyret som vi som oftest finner i velassorterte butikker gir vi deg gode tips på nedenfor.
Helt nederst i denne artikkelen finner du også tilberedningsforslag for de enkelte kjøttypene. Se også våre andre artikler om reinsdyr.
Se også vår rikholdige kokebok som har en rekke delikater oppskrifter på reinsdyr.
Ved å klikke på bildene vil du få opp en rekke forskjellige oppskrifter der de forskjellige delene benyttes.
Reinsdyrstek:
Benfri, surret reinsdyrstek er like god til roastbeef som til vanlig stek.
Kjøttet er meget magert og bør ikke gjennomstekes. Da kan det bli tørt.
Reinsdyrskav:
Er tynne, tynne skiver av reinsdyrkjøtt. Reinsdyrskav kalles også finnbiff.
Magert kjøtt som bør stekes halvtint for å få best resultat. Da blir det saftig og godt.
Reinsdyrpølse:
Reinsdyrpølse er spekepølse med reinsdyrkjøtt og noe svinekjøtt tilsatt spekk og krydder.
De finnes i flere varianter, men de vanligste pølsene er saltet, tørket eller røkt.
Reinsdyrfilet:
Ytre- og indrefilet av reinsdyr er eksklusivt og eksotisk kjøtt fra norske vidder. Reinsdyrkjøtt har en karakteristisk men mild viltsmak, og er utrolig mørt.
Stekes som oftest helt, men kan også tilberedes som små biffer. Ytrefilet av reinsdyr er rik på næringsstoffer og meget mager.
Reinsdyrhakk:
Er grovhakket og kvernet reinsdyrkjøtt. Kan brukes som vanlig kjøttdeig til karbonader, kjøttkaker, ovnsretter, pytt i panne og lignende.
Kvernet reinsdyrkjøtt er meget magert og bør spes med helmelk eller matfløte for å saftige og gode karbonader/kjøttkaker.
Reinsdyrkoteletter/ -kotelettkam:
Skjæres fra kammen og brukes som doble koteletter. Dette betyr at både indre- og ytrefileten er med. Benytt gjerne oppskrifter med lammekoteletter og bytt ut med reinsdyrkoteletter. Egner seg godt til både steking og grilling.
Du kan også tilberede kammen på samme måte som en lammecarré.
| Rett/del | Mengde kjøtt pr. porsjon | Tilberednings-metode | Kjernetemp. ferdig tilberedt |
|
Stek Lår, bog uten ben | 200 g | Stekes i ovn ved 125 grader, benytt et steketermometer. En stek på 1,5 kg stekes i ca. 2 timer. La hvile 15 minutter før du skjærer i steken. |
Rød: 65 °C Rosa: 70 °C Grå: 76 °C |
| Indrefilet | 200 g | Brunes raskt i panne. Etterstekes på lav varme i panne i ca. 5minutter. | |
| Ytrefilet | 200 g | Brunes raskt i panne. Etterstekes i ovn på 125 grader i ca. 20 minutter. Bruk steketermometer. La hvile under aluminiumsfolie i 10 - 15 minutter før du deler den opp. |
Rød: 65 °C Rosa: 70 °C Grå: 76 °C |
|
Reinbiff Flatbiff, ytrefilet | 200 g | Stekes i panne på sterk varme ca 1 minutt på hver side. Etterstekes på svak varme i ca. 2-3 minutter. | |
|
Finnbiff/ Reinsdyrkav Bog, bryst, nakke | 200 g | Brunes raskt på sterk varme. | |
|
Gryter Bog, høyrygg, lår | 200 g | Brunes raskt på sterk varme. Trekkes deretter i vann/kraft i ca. 45 minutter. | |
|
Sauté Lår, filet | 200 g | Brunes raskt på sterk varme. Tilsett ingrediensene, la trekke i 5 minutter. | |
|
Koteletter Sadel | 300 g | Stekes i panne ca. 2 minutter på hver side. |
Kilde: Opplysningskontoret for kjøtt og Espen Hoff
