Bulgarsk vin

Bulgarsk vin har erobret det norske markedet med rimelige og smakfulle viner. Apéritif gir deg her en rekke artikler om både de røde og hvite, om produsentene og deres overgang fra kooperativdrift til markedsøkonomi, om landet og dets historie. Her kan du lære mye om de vinene du får på polet. Du får dessuten noen matoppskrifter på kjøpet.

Andre artikler om bulgarsk vin:
Vinis Yambol med Domaine Boyar
Suhindol - Bulgarias Bordeaux
Bulgarsk hvitvin - mye godt
Kart over Bulgaria og vinområdene
Stor test av bulgarsk vin
Bulgarsk kjøkken og matoppskrifter
Bulgarsk eik
 
I denne artiklen kan du foruten å lese om landets historie og være med på besøk til Vini Sliven. Anlegget har en kapasitet på utrolige 90 000 tonn druer som er 20-25 prosent av landets årstotal. Sliven går i dag for langt under halv maskin og konsentrerer innsatsen om Vesten.
 
Bulgaria blir av mange ufortjent betraktet som et av de anonyme østblokklandene. Landet har tvertimot en lang og rik historie. Dagens Bulgaria var i tidligere tider, så langt tilbake som 5000 f. Kr., befolket av trakierne som også holdt til i det som nå er Hellas. Trakierne hadde en utviklet kultur og brakte med seg vinplanten fra Syria, slik at Bulgaria også kan skryte av å være en av de aller eldste vinnasjonene i verden. De første vinmarkene ble etablert i skråningene nord og sør for Balkan-fjellene som deler landet i to fra vest til øst. Områder som fortsatt er blant de mest attraktive. Allerede for 3500 år siden hadde trakierne utviklet avanserte metoder for vinproduksjon. Skrifter fra kjente antikke forfattere som Plinius den eldre gir detaljert informasjon om hvordan vinen ble laget. Trakisk vin ble dessuten berømt gjennom blant annet Homers Iliaden.
Landbruksprodukt
Bulgaria er for øvrig en av verdens eldste stater. Allerede i år 681, ble den første bulgarske staten etablert. I denne perioden ble landet kristnet som en rent taktisk ordning, for at Bulgaria skulle bli akseptert på linje med andre moderne stater. Samtidig ble det kyrilliske alfabetet adoptert. Dette alfabetet, som fortsatt benyttes over store deler av det østlige Europa, har fått navn etter skaperne, munkene Cyril og Methodius. Skviset som folket var mellom romersk og bysantinsk herredømme klarte de likevel å opprettholde selvstendighet i 350 år. Så fulgte halvannet århundre hvor påvirkningen fra Bysants (Istanbul) var sterk. Bulgarias gullalder kalles de to neste hundre årene frem til ottomanene tok over. I denne perioden var Bulgaria en militær- og kulturmakt, særlig under kong Simeons styre. Muslimenes 500 år lange jerngrep satte en stopper for mye, men har etterlatt mange spor. Særlig i sør-Bulgaria var tvangskonverteringen til islam brutal. Gutter ble sendt til datidens Tyrkia for å trenes opp til fanatiske muslimske soldater, og beskatningen var så umenneskelig for ikke-muslimer at mange ga opp. Fortsatt er rundt en tidel av befolkningen tyrkisk, men bulgarerne og tyrkerne går ikke spesielt godt sammen, like lite som med en annen minoritet, nemlig sigøynerne.
Muslimstyret satte likevel ikke helt stopp for druedyrking. Dessertdruer og druer som egnet seg til produksjon av søte viner, som det var et godt eksportmarked for, var tillatt og utbredt. Det finnes dessuten en legende om én av de ottomanske herskerne, Khan Krum, som hadde befalt at alle vinplanter skulle rives opp for å fjerne drukkenskap for godt, og som senere skulle gi kontrabeskjed. Han ble nemlig reddet av en ung mann da en av hans egne løver kom seg løs. Den modige bulgareren som het Mavrud, drepte løven med bare hendene. Khan Krum ville vite hvordan han var blitt så sterk og da hans mor innrømmet av hun laget vin i det skjulte og at gutten var flasket opp på vin, sørget herskeren for at alle vinmarker ble plantet på ny. Den dominerende druesorten fikk så navn etter den sterke ungdommen, men er i dag dessverre en drue som er på vikende front.
Umiddelbart etter at Bulgaria fikk sin frihet i 1878, ble landets vinmarker rasert av phylloxera. Titusener av vinbønder bukket under, og løsningen på krisen ble etableringen av en rekke kooperativer hvor bøndene leverte druer til en felles mottakssentral, sentralt plassert i den aktuelle vinregionen. Et system som passet utmerket for planøkonomien innført etter kommunistenes overtakelse i 1946. Det som ikke var så heldig for druedyrkingen og vinproduksjonen var at druer og vin ble landsbruksprodukter på linje med alt annet, og det ble ikke skilt mellom arbeid i vinmarken eller i kornåkeren. Et forhold som fortsatt eksisterer i dag. En annen kuriøs kjensgjerning er at alle de tidligere kooperativene har en kapasitet på 30 millioner liter, uavhengig av både ressurstilgang og markedsforhold. Medlemsskapet i COMECON - østblokkens tidligere økonomiske samarbeidsorganisasjon - sikret Bulgaria rollen som hovedleverandør av vinrelaterte produkter.
Det dyrkede arealet økte kraftig utover 60- og 70-tallet. Nye druer som cabernet sauvignon, merlot, chardonnay og sauvignon blanc ble plantet. Disse druetypene skapte nye markeder for Bulgaria. England ble etter hvert det desidert største avtakerlandet og skaffet landet sårt tiltrengt vestlig valuta. I 1996 ble 18 prosent av landets produksjon på 170 millioner liter sendt til England. Til sammenligning sto Norge for knappe to prosent. Men Norge er likevel et av de heteste markedene. Veksten etter årets syv første måneder ligger på 22 prosent. Antall viner tilgjengelig øker også jevnt.
Vinmarkene glemt
I 1985 var omfanget av vinmarkene 130.000 hektar. I dag er det redusert til under en tredel, men Bulgaria innehar fortsatt plassen som verdens åttende største vineksportør. Hjemmemarkedet er imidlertid dårlig. Det offisielle vinforbruket per capita er lavere enn i Norge. Årsaken er at så mye som halvparten av den totale drueproduksjonen blir til hjemmelaget vin. Det er imidlertid Gorbatsjov som må ta skylden for det siste tiårets dramatiske reduksjon. Bulgaria forsynte særlig Sovjet med enkel søtlig bordvin og musserende.
 
På midten av åttitallet satte Gorbatsjov i gang antialkoholkampanjer som raskt reduserte vinforbruket. Store deler av arealene som ble liggende brakk når etterspørselen uteble, var beplantet med de meget produktive druesortene rkatziteli og pamid, hovedingrediensene i russervinen. De to druene står fortsatt for en fjerdedel av produksjonen, men er på vikende front. Vini Sliven, beliggende rett sør for Balkanfjellene, er et av kooperativene som ble hardest rammet av kampanjen. Anlegget har en kapasitet på utrolige 90 000 tonn druer som er 20-25 prosent av landets årstotal. Sliven går i dag for langt under halv maskin og konsentrerer innsatsen om Vesten: - Tidligere var det bare vellagrede viner som ble etterspurt, nå er det i større grad de unge vinene folk vil ha, forteller Krasimir Marinov, Vini Slivens direktør.

Hans ønolog, Stanka Dragomanova, for øvrig en av mange kvinner i slike posisjoner, har lyktes godt i å tilpasse seg denne trenden. Merlot Debut 1995 og Cabernet Young Vatted 1996 er to gode eksempler på rene, ikke-fatlagrede viner med god frukt og fylde som også er representative for druetypen. På den lagrede siden utpeker Cabernet Reserve og Merlot Reserve seg. Begge i 91-årgang med saftig fylde, behagelige syrer, meget bløte tanniner og god lengde. Vini Sliven har gått til innkjøp av 100 nye franske fat, et stort økonomisk løft som tærer på valutareservene. - Hvis vi ikke investerer nå, kommer vi aldri til å kunne konkurrere i toppen. Franske fat gir et mer elegant eikepreg, og det er tydelig at det er det folk vil ha, er Marinovs kommentar.
Merkeforvirring
Reformen i 1989, overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi, innebar både positive og negative sider for bulgarsk vinproduksjon. - I all turbulensen ble mange vinmarker oversett, hvilket førte til redusert utbytte. En nødvendig utvikling, selv om vi gjerne skulle hatt mer kontroll over denne prosessen, slik at den skjer mens vinmarkene fortsatt er ved god helse. Vi må derfor følge opp hver enkelt vinbonde og ofte yte både økonomisk og faglig støtte. For å få den riktige fruktkvaliteten må vi dessuten bedrive streng seleksjon ved mottak av druene, forklarer Marinov.
Bulgaria er i en kraftig omstillingsfase: Mye politisk og økonomisk uro. Inflasjonen nærmet seg 2-3000 prosent i en periode sist vinter. Arbeidsledigheten er økende, og misnøyen med regjeringen kulminerte med nyvalg sist vår. Myntenheten leva er knyttet opp mot tyske mark som gir en mer stabil situasjon. Samtidig er landet satt under administrasjon av Verdensbanken.

Heller nye ståltanker enn nye biler
 
Denne vanskelige situasjonen gjør hverdagen komplisert for vinbøndene som ikke klarer å få overskudd nok til å dekke det skrikende behovet for investeringer i vinmarkene. Noen steder ser vinmarkene mer ut som brakkland, overgrodd av villniss og i en dårlig forfatning. Mens flere produsenter rapporterer om økende innflytelse over og samarbeid med druedyrkerne. Salg og distribusjon, både til hjemme- og eksportmarkedet, har gjennomgått store forandringer. Vinimpex som hadde hele markedet i 20 år, må nå dele med Domaine Boyar. Dessuten eksporterer en del kooperativer direkte. Merkeforvirringen er stor. En vin som gjennom Vinimpex vil hete eksempelvis St. Triffon Suhindol Cabernet Sauvignon Reserve, vil kunne hete Domaine Boyar Cabernet Sauvignon Suhindol Reserve i England. Vinimpex eier også varemerket Sophia. Vini Sliven som både handler med Vinimpex og Domaine Boyar, selger til alt overmål vin under merket Sofia!

Forsiden akkurat nå

Til toppen