Chiliens historie

Første gang chili nevnes i historien er i forbindelse med en 8000 år gammel grav i Peru. Gammelt nytt, med andre ord.

Inkafolket skal ha vært de første chilidyrkerne. Men formodentlig har indianerne i resten av Latinamerika, Mexico, Karibia og Sentralamerika brukt frukten betydlig lengre enn som så.

At chili fikk navnet pepper i Europa bygger på ønsketekning. Christoffer Columbus trodde att han hadde funnet planten svartpepper da han i 1492 "oppdaget" Vestindia. Svartpepper var på den tiden et meget ettertraktet og vanskelig tilgjengelig krydder i Europa.

I alt 120 typer
Svartpepper er imidlertid en helt annen vekst og har ingenting med chili å gjøre. I sin entusiasme tok i alle fall Columbus med seg chili til Europa hvor den er blitt dyrket siden den gang. Derfra brakte andre oppdagelsesreisende chili med seg til Asia hvor den i dag er en helt uunnværlig ingrediens i så godt som all matlaging.

Det aller største forbruket finner vi i Mexico som er blitt det reneste Mekka for chilidyrkere og -elskere. En meksikansk dagligvarebutikk med respekt for seg selv har gjerne en fem meter lang kjøledisk med omlag 50 forskjellige chilisorter. Totalt finnes det 120 ulike typer chili i Mexico hvor den brukes i alle typer retter, i sjokolade, i tequila samt i andre brennevinssorter. Utenom Mexico er USA, Kina, Tyrkia og India store produsenter av chili.

Rene medisinen
Chilien kom til Skandinavia med munker som tok med seg ulike frukter på sin epligrimsreiser. Chili ble derfor dyrket i klostergårdene her nord, men ble trolig mest brukt som legemiddel.

Chiliambassadører hevder gjerne at fruktene ikke bare smaker godt men at de også har stor nytteverdi. De innholder ikke noe kolestorol og har høye verdier av A- og C-vitaminer. De er gunstige overfor hjerte- og karsykdommer og hjelper til med fordøyelsen.

Fem botaniske greiner
• Capsicum baccatum : Finnes mest i Latinamerika og Sentralamerika. Samlingsnavnet for disse  sortene er Aji, og de er milde til middels sterke.
 
• Capsicum frutescens : En samling av små frukter som inkluderer blant andre tabasco og den malagueta.
 
• Capsicum chinense : Denne chilien har ingenting med Kina å gjøre, navnet til tross. I denne gruppen finner vi de aller sterkeste typene som Habanero i en rekke ulike farger og størrelser.
 
• Capsicum annuum : Denne kalles ofte spansk pepper. Noen av sortene heter Jalapeno, New Mexican og Hot Wax. I denne kategorien finner vi også vanlig grønn paprika.
 
• Capsicum pubescens : Den kalles også Rocoto eller Locoto i Latinamerika og Manzano eller Canarios i Mexico. Manzano betyr eple på spansk og det er formen på chilien som har gitt den navnet. Det som framfor alt skiller denne chilien fra de andre er at den tåler frost og derfor dyrkes i høyden.

Fra 4000-1.001.000
En vanlig misforståelse når det gjelder chili er at typer som Jalapeno eller Serrano er grønne frukter. Det finnes ingen chilis, eller for den saks skyld paprikaer, som ikke blir gule eller røde om de får modne helt.

Chiliens styrke måles i Scoville-grader som angir mengden capsiaicin, stoffet som gjør at chili er sterk. Bhut Jolokia er verdens sterkeste chili med  1.001.304 grader på Scoville-skalaen, mens vanlige typer som Serrano og Jalapeno holder seg rundt 4000 til 50.000 Scoville-grader. Det sier litt om spennvidden og behovet for å differensiere bruken av chili.

Gode chilibøker:
• Lene Tvedgaard - Den lille stærke om chili (Olivia)
• Philippe Plöninge - Chilipeppar (Natur och Kultur Fakta)
• Dave DeWitt - Peppers and the World (Ten Speed Press)
 
Kokebøker om chili:
• Dave DeWitt - Whole chile pepper book (Little & Brown)
• Mark Miller - Coyote Café (Ten Speed Press)
• Frank X Tolbert - A Bowl of Red (Texas A&M University Press)

Dyrk din egen chili
Chili er en ganske varmekrevende vekst. Den er derfor vanskelig å dyrke på friland med mindre du holder til lengst sør i Skandinavia. Selv der kan det by på problemer med en del sorter. Aller best er mindre veksthus. Men for de som bare er ute etter vakre planter som dessuten bærer gode frukter, går det helt fint å dyrke også innendørs eller på balkongen.
 
Mye frukt
Frøene såes i februar-mars. Når plantene er 5 cm høye, plantes de om i små krukker. Plantene trenger flere pottebytter underveis, og den siste bør romme 10 liter. Etter St. Hans er det på tide å sette ut plantene.
 
De aller fleste chilisorter gir mye frukt utover høsten. Gode arter for hjemmedyrking er Hot Wax-sorter, Golden Cayenne, Omnicolor, Aji Umba og Hot Lemon.
 
Tørking av chili
Styrken sitter i frøene og mellomveggene, men selv når du høster, er det viktig å være forsiktig og bruke en skarp kniv eller plasthansker for å unngå brannskader! Dropper du hansker, må du vaske hendene godt før toalettbesøk! Og for all del unngå å komme i nærheten av øyne og nese.
 
Vil du ikke videreforedle fruktene med en gang, kan du godt legge dem hele i fryseren. Tin dem halvveis før bruk. Det er selvsagt fullt mulig å tørke chilifruktene. De med tynne vegger som Paloma, Cayenne, Habanero med flere, kan tørkes på et finmasket nett. De med tykkere vegger som Rocoto, Jalapeno med flere, må tørkes i ovn, ved 50 grader i en del timer. Bruk aldri mikroovn.
 
Pass på frøene
Tørket chili kan brukes hele eller males til pulver. Vil du ha et sterkt chilipulver, tar du med frøene. Hvis ikke, må du fjerne dem.
 
Det finnes også utallige oppskrifter som å legge chiliene i olje, i honning, sylte dem, salte dem eller legge dem i brennevin. Ingenting er imidlertid som å bruke dem i fersk form.
Mer om frø og dyrking: www.ortagarden.com

Tekst: Urban Nilmander
Foto Carin Tegner

Forsiden akkurat nå

Til toppen