Forbannet fjell

Pålitelige Henri Bourgeois i Sancerre lager et utall gode viner blant annet en fantastisk sauvignonbasert vin som ofte kalles le Corton de Sancerre. Bourgeois vin finner du også på ditt lokale Pol.

Gjennom mange år var Bourgeois' Sancerre Grande Reserve den eneste i sitt slag i Norge. Som kjent behøver ikke det være noe kvalitetstegn i seg selv, men for denne sancerre-utgaven er det det i høyeste grad.
 
Sancerre Grande Reserve er som navnet antyder noe mer enn en vanlig sancerre. Druene vokser i leir- og kalkjord i åsryggene rundt Chavignol, fire-fem kilometer nordvest for byen Sancerre. Vinstokkene er 15 til 35 år gamle og gir et utbytte på 50 hl/ha.
 
Vinen falt snart i smak hos restauratørene, noe som ikke er nytt for Bourgeois som i alle andre markeder kun selger til restauranter og spesialbutikker. Bourgeois har derfor aldri deltatt i racet mot de europeiske supermarkedskjedene som i stor grad har medført til utvanning av det image Sancerre har bygget opp siden 50-tallet da de friske sauvignonbaserte vinene ble mer og mer ettertraktede.
 
Til tross for en pris på godt over hundre kroner i Norge har salget økt jevnt og trutt, selv under boikotten, til rundt 55 000 flasker i 1996. Tilhengerne kan nå glede seg over mye svært god vin i de nærmeste årene. 1995-utgaven som snart kommer i salg har friske syrer mens 1996 er preget av noe mer modne druer og dermed større rikdom.
 
Stoltheten
Henri Bourgeois er unik i den forstand at firmaet fremstiller 14 forskjellige viner fordelt på seks appellasjoner i Sentral-Loire. Det er en av grunnene til at frontfiguren Jean-Marie Bourgeois ikke vil svare på spørsmålet om hvilken av de to siste for området utmerkede årgangene han er mest fornøyd med: - 1995 og 1996 representerer hver for seg forskjellige stiler for både sauvignon blanc og pinot noir.
 
Hemmeligheten ligger i jordsmonnet. Bourgeois' vinmarker representerer samtlige tre hovedtyper av jordsmonn i Sentral-Loire: Steinet kalkjord (caillottes), leire- og kalkjord rik på fossiler fra Kimmeridge-perioden samt steinete leire- og flintholdig jord ofte kalt silex. Bourgeois har stor respekt for råstoffet:
 
- Min filosofi er at for å få frem flest mulig nyanser fra jordsmonnet satser jeg på minst mulig manipulering av vinen fra druestadiet til den skal tappes på flasker. Derfor flytter jeg den helst ikke og reduserer pumping og andre inngrep til et minimum. Slik unngår jeg dessuten at vinen blir sliten og klarer dermed å bevare dens ungdommelighet og vitalitet.
 
Bourgeois' store stolhet, og det med rette, er MD, eller Mont Damné. Denne vinen som i sin helhet er reservert restaurantmarkedet, kommer fra to hektar vinmark kalkjord beliggende i skråningen med samme navn, det forbannede fjell, som representerer det beste Sancerre har å by på. Navnet har denne vinmarken fått fordi mang en vinbonde har forbannet det harde arbeidet vindyrking under slike forhold medfører.
 
Côte des Monts Damnés reiser seg majestetisk over den lille landsbyen Chavignol hvor Bourgeois holder til. Le Corton de Sancerre, altså Sancerres cortonkopi, er en hyppig benyttet betegnelse på denne i særdeleshet kalkpregede vinen med innslag av hvite blomster og gul frukt, enestående syrer og fin sitrus i ettersmaken. Den prikker godt (karbongass), et resultat av manglende bruk av svovel.
 
Utbyttet er på 38 hl pr hektar som er det laveste denne vinprodusenten opererer med.
 
Som før i tiden
Bourgeois er både tradisjonell og moderne hva vinproduksjon angår. Druene fra de ulike parsellene og jordsmonn vinifieres separat. Gjæringen av hvitvin skjer ved 15-20 grader over 2-3 uker og de røde ved 28 grader etter tre døgns maserasjon. For de hvite vinene unngår Jean-Marie Bourgeois skallkontakt helt:
 
- Svakheten ved maserasjon før druene presses er at metoden dekker over karakteristikaene fra jordsmonnet som er det aller viktigste for meg. Dessuten blir årgangene mer like hverandre. Jeg er også forsiktig med filtrering av vinen før flasketapping og benytter et spesielt skånsomt filter.
 
- Ny teknologi hjelper oss til å få frem mest mulig av det enkelte jordsmonns særtrekk, men den kan ikke skape noe alene. Derimot er mitt forhold til den av mange mystifiserte chaptaliseringen at metoden er vår regions aspirin og at den har svært lange tradisjoner. Mens vi nå bruker sukker, hadde våre forfedre honning for hånden.
 
Eik ingen hindring
Jean-Marie Bourgeois vender heller ikke rygge til bruk av eikefat:
 
- Min far var veldig glad i fat og kjøpte sin første tonneau i 1984. Det ble brukt til lagring av et lite parti vin. Stor var overraskelsen da vi oppdaget at selv vin fra en svak årgang ikke ble overkjørt av fatpreget.
 
- Denne vinen døpte vi etter min far, Etienne Henri, og blir nå laget kun i rike årganger av håndplukkede druer fra leire- og flintholdig jordsmonn med god soleksponering. Volum er lite, kun 5-8000 flasker.
 
Etienne Henri 1986 er i dag en godt utviklet vin med assosiasjoner til en vellagret sauternes rent duftmessig, men selvsagt helt tørr og med strålende syrer og enom lengde. Et spennende følge til grillet kalvefilet.
 
1990-versjonen minner hva angår konsentrasjonen om en vendage tardive fra Alsace, men er vinifiert i sin helhet i nye fat. Dette året var ekstremt rikt med høyt sukkernivå i druene.
 
Resultatet er alkoholrike (ikke-chaptaliserte) viner med en svært krydret, honningpreget stil som skriver seg fra sent plukkede druer. Slike forhold er selvsagt lite gunstige for friskheten og livligheten i den ferdige vinen hvilket er selve kvintessensen for området.
 
Da er det tydeligvis fristende for Bourgeois å gjøre vinen enda mer kompleks ved hjelp av nye fat. Hvilket han gjorde både i 1995 og -96. Begge utgavene er for øyeblikket lite tilgjengelige da fat- og bunnfallspreget ligger som et preventivt slør over både duft og smak. Men med svært gode løfter for fremtiden
 
Prestisjevin på fat
La Bourgeoise er en av de mer kommersielle, i positiv forstand, prestisjevinene til huset. Også denne har vært innom fat, men bare en femtedel av flaskens innhold.
 
Derfor skinner det heller ikke gjennom i duften som er rik på mineraler, røyk ogbunnfallspreg. Fylden er stor for denne 95-utgaven, og syrene ikke for skarpe. En mektig vin som primært nytes til hvitt kjøtt eller svært smaksrike fiskeretter. Druene kommer fra 50 år gamle vinstokker fra samme type jordsmonn som Etienne Henri. Vinen ligger i tank/fat frem til flasketapping som skjer ett år etter druehøsten.
 
Sansen for eksperimenter har Jean Marie arvet av sin far. Han drev som alle andre bønder i Chavignol med både geiter, jordbruk og et par hektar vinmarker. Det var først når far og sønn begynte å arbeide sammen at firmaet Henri Bourgeois beveget seg i retning av hva det er i dag ved å kjøpe opp vinmarker med godt jordsmonn. Bourgeois er fortsatt et ekte familieforetagende hvor Jean Marie og hans bror Lionel er seniorene og to av Jean Maries sønner, Arnould og Lionel, tar seg av henholdsvis vinifikasjonen og vinmarkene.
 
Gammelt og kroket = god vin
Etter å ha hørt seg lei på uttalelser om hvor mye bedre vinen var før i tiden, bestemte Jean Marie seg for å lage noe tilsvarende.
 
I 1993 fikk prosjektet navnet d'Antan som betyr rett og slett "som før i tiden". Til denne vinen benyttet han håndplukkede druer fra de beste vinmarkene (flintjord) og de eldste vinstokkene. Vinifikasjonen foregikk i gamle store fat hvor vinen tilbrakte nærmere tre år. Vinen er verken filtrert eller klaret.
 
Resultatet er en stram og svært mineralsk vin med botrytispreg uten å være søt. En interessant vin for den som er ute etter det helt spesielle. Og så langt fra kommersiell sauvignon blanc du kan komme.
 
I svært rike år kan ikke Jean-Marie Bourgeois spare seg for å lage søt vin av sent høstede druer. Dette er ikke noe han har funnet på for i kjelleren finnes fortsatt to flasker av 1934-årgang. St. Charles har han døpt vinen som er håndlaget fra begynnelse til slutt. Den benyttes først og fremst i promosjonsøyemed, som et bevis på hva sauvignon blanc kan utrette i det riktige jordsmonn og klima.
 
 
Foto: Jan H. Amundsen og Aase E. Jacobsen/ Henri Bourgeois
 

Forsiden akkurat nå

Til toppen