Fra denne eiendommen skal det komme favoritter også i framtiden

Ernst Loosen er klar for comeback. Men han vil ikke lenger bare assosieres med den halvtørre stilen her til lands. Det betyr at vi har mange gode Loosen-opplevelser i vente.

Første gang jeg møtte Ernst Loosen – Ernie blant venner - var i 1995, sju år etter at han og tre brødre hadde overtatt familieeiendommen. Den gang slåss den svært så frittalende Ernst mot det han mente var Mosels potensielle dødsdom – nemlig de store firmaene som pøste ut vin med süssreserve – altså tilsatt søt ugjæret most - til et stadig mindre betalingsvillig og sofistikert markedssegment. Det som opprørt ham mest var det faktum at Mosels virkelige skatter – vinmarkene i bratthengene over elven – var i ferd med å forlates til fordel for de mer drivbare arealene på flatene.

Nå også i den tørre klassen

Ernst Loosen i vinmarken.
Ernst Loosen i vinmarken.

Mange, også jeg, har levd i villfarelsen at den alltid så kampvillige Ernst var blitt en mann som hadde vokst fra sin ungdoms opprør, og akseptert voksenlivets mange kompromisser, godt hjulpet av økonomisk suksess. Det var i hvert fall lett å trekke denne slutningen ut fra hvilke produkter med hans signatur som var i salg i Norge.

Det er også lett å mistenke noen som lenge dominerte bestselgerlisten i kategorien hvit tysk vin, men som har møtt konkurranse fra andre mer tidsriktige viner, for å ha sovet i timen. Men den gang ei – og heldigvis – er Ernst like slagferdig som før og rede til å rette opp det noe skjeve inntrykket han har etterlatt i Norge.

Men det betyr ikke at Dr. Loosen gjør comeback i Norge av nød. Dr. L Riesling ligger fortsatt på sjetteplass på polets bestselgerliste for svakvin og solgte 41 prosent mer i 2015 enn i 2008, ifølge Vinmonopolets statistikk. Til tross for at tilbudet av (tørr) riesling har eksplodert i mellomtiden.

Dr. L er imidlertid laget av kjøpte druer og er en separat virksomhet som Ernst loosen driver sammen med sine brødre. Dr. Loosens tørre viner fra egne vinmarker ble først fra 2013-årgangen tilgjengelig i Norge. 

Ürziger Würzgarten.
Ürziger Würzgarten. Foto: CEPHAS - Mick Rock

Dermed vil Loosen-storheter som grosses gewächs-ene Wehlener Sonnenuhr, Bernkasteler Lay, Graacher Himmelreich, , Erdener Treppchen og Prälat årlig presenteres også for et norsk publikum. Det er ikke det at Dr. Loosen er eneste tilbyder av disse vinene, langt der ifra, men det har vært et hull som nå er ettertrykkelig fylt. Hans Ürziger Würzgarten Grosses Gewächs Reserve 2012 var for meg fjorårets største tørre rieslingopplevelse, med en enorm kraft, stor fruktfylde og stofflighet pakket inn i en imponerende syrestruktur.

Lang tid på bunnfallet

Dr. Loosen var til tross for medlemskapet i VDP - Verband Deutscher Prädikats- und Qualitätsweingüter - ikke den første til å hoppe på GG-kjøret – selv om vinene alltid har tilfredsstilt kravene. -Men min salgsansvarlige, Desirée Schröder, som tar alle de gode beslutningene i bedriften, derfor kaller vi henne også Madame Generale, insisterte på at vi måtte sette de to bokstavene på flaskene siden markedet forlangte det, ler Ernst.

Den tørre stilen er ikke noe nytt i Loosen-familien. Allerede oldefaren som holdt til i Ürzig, laget tørr vin. Da faren til Ernst overtok i 1953 valgte han imidlertid den søte og mer populære stilen. -I 2008 smakte jeg på en 1949 som min bestefar hadde laget og den åpnet virkelig øynene mine, forteller Ernst.

Han ba derfor sin vinmaker de 32 siste årene, Bernie Schug, om å gjenskape denne stilen. Det eneste de visste var at bestefaren lot vinen ligge veldig lenge på bunnfallet, trolig minst to år, mens de valgte å gå for ett år.

Utsikt fra Ürziger Würzgarten mot Erden.
Utsikt fra Ürziger Würzgarten mot Erden. Foto: CEPHAS - Nigel Blythe

 

Så siden 2008-årgangen er dette praksisen for alle tørre viner hos Loosen. Vinmakingen er ellers veldig enkel, gjæringen med druenes egne gjærsopper skjer i gamle fat på 3000 liter, vinene får gjære helt ut før de tilsettes litt svovel. Deretter får de altså ligge i 12 måneder i klassiske fuders på bunnfallet, før tapping uten ekstra klaring.

-I 2011 fant vi ut at vi skulle teste ut to års modning på bunnfallet, sier Ernst. 2012 er derfor den andre årgangen av Loosens Reserve-viner.

-Moderne vinmaking er et resultat av at vi har så dårlig tid, alt skal være ferdig lenge før vinen er fysisk klar, mener Ernst og håper med dette å ta tilbake en vinstil som er gått tapt. -Ikke minst er det nødvendig for at vinene skal holde lengre, påpeker han og legger til: -For at en vin skal være virkelig stor, må den ha et stort lagringspotensial, og da snakker vi ikke om fem år, men 20 eller 30 år. Da må vi finne tilbake til de historiske og mer tidkrevende vinmakingsmetodene.

Gir mer eleganse

Så langt er det Wehlen Sonnenuhr, Ürzig Würzgarten og Erdener Prälat som blir til Reserve-viner, men han har enda en overraskelse i kjelleren, og det er en Ürzig Würzgarten med tre år på bunnfallet bak seg. Om den kommer på markedet er usikkert. -Først og fremst er det for å lære siden jeg ikke har den samme kunnskapen som bestefar med 40 års erfaring fra denne praksisen, forklarer han og legger til:

-Oldefar lot sågar 1920-årgangen av Ürzig Würzgarten ligge åtte år på bunnfallet. Så langt har jeg erfart at vinen som har fått tre år i fat, med god lufting og riktig temperatur, er mer elegant enn både den som har ett og to år bak seg.

Han har nå 250.000 flasker med Reserve-viner i kjelleren for framtidig lansering.

Ernst fnyser av påstanden at det var umulig å lage gode tørre viner i Mosel før klimaendringene gjorde seg gjeldende. -Det er bullshit, problemet var at man tidligere brukte de dårligste druene til de tørre vinene, viner som ingen ville ha likevel. Du kan imidlertid ikke lage gode tørre viner uten topp kvalitet på druematerialet, slår han fast.

Oechsleverdiene var imidlertid lavere før enn nå. Han drar fram en Erdener Treppchen Kabinett 1980 med en Oechsle på 72 mot 82 som er normen for kabinett i dag. -Da den var ung var den udrikkelig på grunn av den bitende syren, sier han og forteller at kabinett opprinnelig var en tørsteslukker. Besteforeldrene delte alltid en flaske kabinett om ettermiddagen før middag. -Det var deres afternoon tea, ler Ernst.

-Jeg elsker de søte vinstilene, det er en del av vår tradisjon, men det er viktig at tradisjonen holdes vedlike, påpeker han.

 

Ernst er nemlig veldig nøye med å følge prädikat-reglene og lager derfor «ekte» kabinett, ikke deklassifisert spätlese, eller en spätlese som er en deklassifisert auslese. -Jeg vil ikke ha en spätlese med botrytis. Den er muligens et godt kjøp, men det bidrar til å skape forvirring omkring disse vinstilene.

Spätlese uten botrytis

Han ønsker seg derfor samme type regler som eksempelvis Vinea Wachau hvor det finnes maksimums-, ikke bare minimumsnivå for Oechsle i de ulike klassene.  

Ürzig Würzgarten Spätlese 1998 er überklassisk helt uten botrytis, derimot med røyk- og krydderpreg, solbærblader og urter, perfekt sødme og strålende ettersmak. Og som sådan en fin dokumentasjon på hvor godt disse vinene utvikler seg over tid.

Den kommer fra en liten parsell, Fischerei, i Würzgarten med ren rødskifer, derfor den særegne touchen av solbærblader, resten av Würzgarten har et rødskiferjordsmonn iblandet vulkanske steinarter.

Senere i år kan vi se fram til den tørre utgaven av denne vinen sammen med resten av GG-porteføljen i 2014-årgang.

Som Loosens strålende Gracher Himmelreich-GG. Den får druer fra to unike parseller som kom inn i familien for 105 år siden da oldefaren giftet seg med en fra Prüm-familien som på den tiden var den største vinmarkseieren i hele området. Det gjelder også de eldste Wehlener Sonnenuhr-parsellene. Oldefaren giftet seg faktisk med begge Prüm-søstrene, da den første døde, valgte han likegodt den andre. En av Prüm-brødrene giftet seg aldri og ga sine parseller til sin søster da han døde. Slik kom en forholdsvis stor andel av gammelt vinmarksmateriale etterhvert inn i Loosen-familien via moren til Ernst.

Korrekt kabinett

Siden både bestefaren på morsiden og faren til Ernst var engasjert i politikk og advokatvirkomhet, var disse parsellene mer eller mindre overlatt til seg selv i 50 år. -Oldefar på min mors side var den siste som plantet vinmarker. Derfor var alt jeg overtok svært gamle og upodete planter, forklarer Ernst.

I dag utgjør de virkelig gamle vinplantene – altså mer enn 100 år gamle - rundt 10 hektar av Loosens portefølje. Og det er bare i disse tilfellene at flaskene merkes med Alte Reben.

De 10 hektarene familien eide i 1988 er nå økt til 35 hektar. 70 prosent er klassifisert som grosse lage (grand cru) og majoriteten er blåskifervinmarker som dominerer på strekningen Bernkastel til Wehlen. Og viktigst er Wehlener Sonnenuhr - den ettertraktete vinmarken med det ikoniske soluret i sin midte. Loosens mange parseller utgjør nå 10 hektar.

-Alle vil ha en bit av Wehlener Sonnenuhr, men ingen vil selge, sier Ernst som blant annet leier av en fetter.

Takket være det store arealet – hele vinmarken måler 47 hektar - har Dr. Loosen gjennom en årrekke forsynt Vinmonopolet med en kabinett fra denne vinmarken. Men sviktende etterspørsel etter halvtørre viner gjorde at den forsvant fra fast hylleplass. Den er fortsatt i salg og i 2014-utgave er den en veldig korrekt kabinettriesling fra blåskifer med syrlige crispy grønne epler, god frukt, velintegrert sødme takket være friske syrer. Rødskifer på sin side gir en mer eksotisk fruktkarakter, mer krydder og sødmefylt frukt.

Elsker pinot noir

Ernsts hemmelige last er Burgund – han har en kjeller med 3000 flasker. Dette var en av grunnene til at han i 1996 kjøpte J. L. Wolf i Pfalz. Her dyrkes også i motsetning til i Mosel, andre druer. Dermed får han levd ut sin fascinasjon for ikke bare pinot noir, men også pinot gris og gewürztraminer.

Samtidig har han gjort mye morsomt også utenfor Tysklands grenser. Få andre tyske produsenter, selv av den yngre generasjonen, har så mange prosjekter gående er så mye på farten og har et så stort internasjonalt nettverk som Ernst Loosen.

I 2009 gikk han i kompaniskap med J. Christopher i Willamette, Oregon. Bak dette navnet skjuler Jay Christopher Somers seg, en gammel venn og likesinnet som startet med å lage pinot noir i en garasje i 1996 i Oregon. -Selv etter ti år hadde han ikke klart å skape et levebrød, eller nok penger til å kjøpe vinmark, og siden jeg alltid hadde hatt lyst å gjøre noe i Oregon, gikk vi sammen, forteller Ernst.

Han kjøpte 17 hektar vinmarker i Chehalem Mountains og fikk bygd en moderne vinkjeller slik at Jay kunne komme ut av garasjetilværelsen. Og Ernst fikk erfaring med å lage pinot noir i Oregon.

Erioca er en annen USA-venture, som startet i 1999, men her med riesling og Ste. Michelle i Washington. Dette er primært en vin for det amerikanske markedet, og de tette båndene til USA har gjort at så mye som halvparten av Dr. Loosens produksjon havner her.

Forsiden akkurat nå

Til toppen