Grønn bølge

Berlin er vår tids mest energiske sentrum for kunst og kultur - og absint.

"Etter det første glasset ser du tingene slik du ønsker at de var. Etter det andre glasset ser du tingene slik de ikke er. Til slutt ser du tingene som de virkelig er og dette er det skrekkeligste i verden".

Ordene tilhører Oscar Wilde og er en beskrivelse av virkningen av absint. Denne myteomspunnete likøren med den giftgrønne fargen har vært å få igjen noen år nå, etter å ha vært forbudt i de fleste land siden rundt første verdenskrig.

Absintbutikk
Kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec, Vincent van Gogh, ovennevnte Oscar Wilde og Ernest Hemingway er bare noen av dem som blir forbundet med denne likøren. Det samme blir Hans Jæger og Kristiania-bohemene.

I begynnelsen av forrige århundre var absinten en motedrikk blant kunstnerne i Paris. I dag er det Berlin som har utviklet seg til den mest spennende byen for kunstnere og kreative i Europa.

I Weinmeisterstrasse, ikke langt fra Hackescher Markt i Berlin Mitte, ligger Absinth Depot Berlin. Siden slutten av 1990-årene har de spesialisert seg på "den grønne fe," som absint også blir kalt.

Innehaver Bernhard Flöder forteller at de har opparbeidet en solid base stamkunder, men at også mange turister velger å legge turen innom. Sammen med kollega Hermann Plöcke arrangerer de kvelder i et godt tilrettelagt bakværelse, der gjestene blir tatt med inn i den fargerike historien til absinten.

"Absinten gir deg et mytos. Alle har hørt om drikken og blir nysgjerrige. Det var forbudt, ergo må det være noe interessant!" forteller Flöder. "I tillegg kommer faktoren at dette var drikken de store og berømte sverget til".

Butikken er innredet i en stil som drar assosiasjonene tilbake til da absinten var på det mest populære. Mønstrede tekstiltapeter, en disk som hos landhandleren før i tiden, et gammelt kassaapparat er alt med på å skape en egen stemming i butikken. Jazzen strømmer diskret ut fra høytalerne og kundene tar seg tid. De fleste som er der samtidig med oss virker like grønne som væsken de skal handle og lytter interessert til Flöders beretninger.

Mange serveringsmåter
Vi bestiller kaffe og setter oss og venter til det er tomt for kunder igjen. Vi legger merke til at de også selger sigarer, tobakk og Virginia-sigaretter, i tillegg til et lite utvalg av typiske kolonialvarer, alt utstilt på én hylle. "Vi selger bare varer vi selv liker. Varer vi selv kunne tenke oss å kjøpe," forklarer Flöder som ser at vi studerer vareutvalget. Han har ikke mye til overs for de store kjedene som brer om seg. "Heldigvis er det i en by som Berlin også marked for spesialbutikker utenom de store aktørene."

Noe av mystikken knyttet til absint ligger i ritualene rundt den. En egen absintskje med flere hull i legges over absintglasset med en sukkerbit på. Så heller du litt vann på sukkerbiten, slik at sukkeret langsomt blander seg med den grønne absinten. På denne måten blir ikke likøren så bitter. Dette er den typiske franske måten å drikke absint på.

Enkelte bruker fortsatt en egen karaffel med flere kraner, slik at det blir noe seremonielt over det hele når man sitter rundt et bord og drikker absint. Opprinnelig ble disse spesialkaraflene laget fordi det var vanskelig å få tak i rennende vann og man fylte gjerne karaffelen med isbiter.

Den tsjekkiske måten å drikke absint på innebærer at du drypper absint på sukkerbiten, antenner denne og sakte heller vann på så snart flammen er slukket. Sveitserne dropper både sukker og flammer. De heller bare langsomt iskaldt vann i glasset.

Absintparty
Det finnes også flere barer i Berlin som blir forbundet med absint. Vi tok turen innom Kaffee Burger i bydelen Mitte, der de holder på ritualet med absintskjeen. Lokalet er mørkt og det er livemusikk fra en liten scene. Vi ser ingen som drikker absint, men bartenderen kan fortelle at vi nok er her i tidligste laget. I trendy Kastanienallee ligger Mary Jane Bar. Innflytelsen fra de siste års motedrikker er sterkere her, og en hit er Absinth Red Bull.

Lenger oppe i samme gate, vi er nå i bydelen Prenzlauer Berg, ligger An einem Sonntag im August. Hver onsdag arrangerer de absintparties med lavprisprofil. Her er stemningen høy og slett ikke så høytidelig som vi kunne frykte. Siden det er så kult å gå på absintparty er det en fare at du også må opptre kult ved å gi inntrykk av å være blasert i forhold til både ritualer, alkoholinnhold og spenning. Slik er det ikke, stemningen er gemyttlig og gjestene av den interessante og inkluderende typen.

I parallellgaten Schönhauser Allee, rett bak An einem Sonntag im August like før gatene møtes, ligger Druide Absinth & Cocktail Bar. Som navnet indikerer, er dette også et sted for absintelskere. Og også her er det absintparty onsdagene, med priser på 17 kroner for enkelte varianter av den grønne feen. Hvor vidt baren har utviklet seg til et kultsted er det kanskje for tidlig å si noe om, men at de er på vei mot en slik status, kan vi trygt si. Druide skryter av å ha 100 typer absint og 300 cocktails på menyen, så her skulle det være noe for enhver.

Klassisk eleganse
Dersom du har fått nok av det nye, trendy, alternative Berlin, et slags Grünerløkka i n'te potens, kan det være verdt å ta turen over til gamle Vest-Berlin. Bar am Lützowplatz ligger ikke langt fra Tiergarten og hadde det største absintkartet i Tyskland. Vi er ikke så sikre på om det fortsatt er tilfelle. Til gjengjeld skryter de av å ha det største utvalget av champagne i verden.

Å komme til Bar am Lützowplatz er som å stige inn i en annen virkelighet sammenlignet med de andre barene vi har besøkt. Baren har ry på seg å være blant de fineste i verden hva arkitektur og opplevelse angår. Med sin 17 meter lange bar sentralt plassert i det 31 meter lange, smale lokalet, og med sine komfortable skinnmøbler og interiør gjennomtenkt ned til den minste detalj, er det et annet klientell som trekkes hit.

Om du foretrekker å nyte din absint i de nye kunstnerområdene i Berlin eller om du tar den i en klassisk, elegant bar som på Lützowplatz, vil du uansett oppleve lidenskap og respekt for den mytiske statusen absinten har opparbeidet seg. Og hos Absinth Depot Berlin kan du altså handle med deg kvoten hjem.

Fakta om absint
Det var den franske legen Pierre Ordinaire, bosatt i Sveits, som først frastilte absint. I 1797 solgte han oppskriften til M. Pernod, som i 1805 startet industriell produksjon. I Sveits hadde absint status som allmennlegemiddel, og for Pernod kom det kommersielle gjennombruddet med franskmennenes felttog mot Algerie.
 
I utgangspunktet ble absinten gitt de franske soldatene som medisin mot feber og diaré. Soldatene vente seg raskt til absinten og etter krigen to de vanene med seg tilbake til hverdagen i Frankrike.
 
Fra å være en fattigmannsdrikk oppnådde absinten snart status som kultdrikk. Spesielt ved århundreskiftet var dette selve drikken blant kunstnere og intellektuelle.
 
• Absint er en alkoholholdig drikk med malurt, anis og andre krydder.
• Virkestoffet i malurt er tujon.
• Absinten hadde opprinnelig et langt høyere tujoninnhold enn i dag og virket nærmest narkotisk.
• Absinten påvirket de delene av hjernen som har med smerte og angst å gjøre.
• Misbruk førte til magekramper, syns- og hørselshallusinasjoner, epileptiske anfall, hjerneskader, synsforstyrrelser, psykiatriske sykdommer og selvmord.
• Kunstnere brukte den hallusinerende virkningen for å få inspirasjon og for kreativitet
• De store problemene forbundet med absint, også sekundærproblemer som tuberkulose, syfilis, kriminalitet og moralsk forfall, førte til at Frankrike i 1915 innførte totalforbud mot produksjon og salg av absint.
• Da hadde land etter land allerede fra 1905 innført et tilsvarende forbud.
• Tsjekkia, Storbritannia, Portugal og Spania, land der absint ikke ble konsumert i særlig grad, innførte aldri noe forbud.
• 1998: EU legaliserer absint, men med et maksimalt tujoninnhold på 0,1 gram per liter.
• Absint er dermed også å få i Norge.

Tekst og foto: Bjørn Hatlebø Engeset m. fl.

Forsiden akkurat nå

Til toppen