Italiensk eleganse

Myke feminine runde og innsmigrende med delikate bobler er fellestrekket ved Bellavistas viner, men det betyr slett ikke at disse norditalienske musserende vinene mangler kompleksitet eller lagringspotensial.

Vittorio Moretti skapte en suksess av alt han kom i berøring med, fra bygg- og treindustrien, båtbygging, golf, til turisme og restaurantbransjen. Han hadde bokstavelig talt alt. Bortsett fra sin egen vin. I 1976 etablerte han det som skulle bli eventyret Bellavista i Franciacorta i den østre delen av Lombardia. På det tidspunktet kunne området til tross for at det fikk DOC-status i 1967 (DOCG i 1995) bare vise til noen spede forsøk på å lage musserende vin med champagnekvaliteter og dermed langt unna det som skulle bli ambisjonen i Morettis prosjekt.

Håndverk i stor skala
Mens stedet i begynnelsen bare var tenkt som en kilde til landlig avslapping for familien, så Moretti raskt mulighetene for å lage virkelig god vin. I ekte entreprenørånd investerte han stort i å analysere først området bit for bit for å finne den beste lokaliseringen. Både avstand i forhold til Iseo-innsjøen, jordsmonn og eksponering ble optimalisert. Dernest da eiendommen som i dag teller ubeskjedne 180 hektar var valgt, ble den studert centimeter for centimeter.

Hvilket gir Bellavista et unikt utgangspunkt for å skape en unik vin. - Vi har i dag 65 parseller som hver behandles individuelt, sier Mattia Vezzola, Bellavistas ønolog og hjerne siden 1981.

Selv om eiendommens størrelse ikke gir inntrykk av småskala, er det Bellavistas viner håndarbeid fra A til Å. Vezzola har importert en tradisjonell vinpresse fra Champagne som de fleste champagnehus kuttet ut for lenge siden. Han mener at denne pressen er den eneste som kan sikre optimal behandling av druene.

- Det eneste som skiller Franciacorta kvalitetsmessig fra Champagne er terroir'et, både klima og jordsmonn er annerledes, og på samme måte som i Champagne, unikt, understreker Vezzola.

Sammensatt jordsmonn
Franciacorta tilhører imidlertid en av Italias kjøligste soner, både nærheten til Alpene og Iseo-innsjøen regulerer temperaturen gjennom hele vekstsesongen. Jordsmonnet er også relativt kjølig med høyt innhold av kalk og sand. Vinmarkene er tett beplantet med 6.000 planter pr hektar med en gjennomsnittlig alder på 15 år. Utbyttet holdes nede og ligger på rundt 60 hl/ha hvilket representerer knapt halvannen kilo druer pr plante. Mens druene i Champagne ofte plukkes lett undermodne, er holdningen motsatt hos Bellavista. - Jeg har ikke lyst på for mye syre. Derfor plukker vi druene når de er perfekt modne. Og Franciacorta har den store fordelen at klimaet tillater modne druer hvert år, understreker Vezzola og fortsetter:

- Derfor oppnår vi en optimal balanse mellom syre, alkohol og fylde i vinene slik at de ikke bare er gode å drikke men også har lagringspotensial. Det er slett ikke bare syren som bestemmer vinens evne til å leve lenge.

Franciacorta teller i dag ikke mer enn 2000 hektar, men sammenlignet med starten i 1962 da tallet var 100 hektar er utviklingen rivende. Selv om regionen er liten, er det store forskjeller i terroir. Moreneryggen som danner et amfiteater mot Iseo-innsjøen har klart de beste forholdene for vindruer. Vinmarkene som ligger nedover i dalen er ikke like gunstige for musserende vin. Bellavistas beliggenhet i den vestlige delen av denne halvsirkelen er som vi lett kan gjette oss til den aller beste. 2-300 meter over havet og en østlig eksponering sikrer akkurat nok sol. - Det er også store forskjeller i sammensetningen av jordsmonnet innen Franciacorta. Noen steder er det for stort innhold av leire og andre for mye sand. Vi har funnet frem til det riktige forholdet mellom de ulike komponentene. Men våre vinmarker ligger imidlertid ikke samlet ett sted. De er spredt over i alt 10 kommuner, forklarer Vezzola.

Det er helt nødvendig siden vinene består av ulike druer, og som regel i blanding. Pinot noir foretrekker de varmeste og luftigste parsellene lengst mot øst, og chardonnay som er Bellavistas aller viktigste drue, dyrkes i hovedsak nærmere selve vingården.

25 år gammel
Hovedcuvéen heter ganske enkelt Cuvée Brut. Den lages av 80 prosent chardonnay og resten pinot bianco og pinot nero og er sammensatt av inntil 30 ulike enkeltviner, fra både den siste og eldre årganger. Den har 27 måneder flaskemodning hvorav 18 på bunnfallet, bak seg. En musserende vin som er like forførende ved første slurk som ved siste. Sødmefylt og fruktig med bløte syrer og definitivt ikke noe for syrefreaker, men avslutningen byr på fin bitterfrukt som renser godt opp.

I Gran Cuvée Satèn rendyrkes chardonnay som hentes fra de beste vinmarkene. Gjæringen foregår i små fat og gir den ferdige vinen et nydelig toastpreg. Dette er det nærmeste du kommer Côte des Blancs på denne siden av Alpene. Flott friskhet fra søt lime samt gule og grønne epler som sammen med delikate bobler gjør denne vinen til ikke bare den perfekte aperitiff men også en utmerket partner til rene klassiske sjømatretter.

Gran Cuvée Brut heter årgangsutgaven som har 72 prosent chardonnay i blandingen og som har tilbakelagt ytterligere 12 måneders lagring på bunnfallet. 1999-utgaven har det samme parfymerte fruktpreget som i standardbrut'en men det hele er mer raffinert, her er både gul og hvit frukt samt delikate blomstertoner. Smaken er mer kompleks med god friskhet og nydelig boblestruktur, avslutningen preges av ung frukt som lover godt for de nærmeste tre-fire årene.

Vezzola har imidlertid større forventning om lagringsevne, noe han demonstrerer gjennom, Gran Cuvée Pas Opéré 1981, sin første årgang av husets toppcuvée som kun lages i de beste år av druene fra de eldste og høyest beliggende vinmarkene med sør-sørøstlig eksponering. En 25 år gammel Franciacorta er ikke dagligdags og er selvsagt ikke i salg lenger men gir med sitt lett eksentriske aromabilde av overmoden mango en pekepinn på i hvilken retning disse vinene beveger seg med lagring. Det som er mest påfallende er at syrene fortsatt er så friske og behagelige. 1996-versjonen som selges nå er like overraskende ungdommelig i frukten. Duften er rik med søte, gule frukter, tropisk preg, litt fat og snev av smør. Smaken følger opp med sødmefylt frukt som balanseres av god mousse og fin bitterfrukt i finishen. Om den vil holde like lenge som sin forgjenger, er vanskelig å slå fast med sikkerhet. Men at den vil drikke godt de nærmestefem årene, er klart, gjerne til smaksrike skalldyrretter.

Særpreget klostervin
Chardonnay- og pinot bianco-druene som ikke holder Franciacorta-kvalitet inngår i blandingen til husets standardhvitvin som er døpt om til Curtefrancia - det opprinnelige navnet på området før 1700-tallet - for ikke å skape forvirring. En rund og fruktig vin med tydelig innslag av fat som i 2003 ble usedvanlig bløt. I tillegg lages tre hvite enkeltvinmarksviner, og ikke å forglemme Bellavistas mest spesielle vin som er diametralt forskjellig fra resten til tross for at druen er chardonnay.

Men så er ikke Convento dell'Annunciata Bianco Franciacorta ment å skulle forsøke å ligne på noe annet enn seg selv. Den stammer nemlig fra middelalderklosteret som har gitt den navn og som ligger på et høydredrag sør for Bellavista. Det var nok heller dette klosteret som skulle båret navnet Bellavista der det ligger på toppen av en ås med bratte skråninger på alle sider. Men navnet var nok for verdslig. Uansett finnes det kilder som dokumenterer at stedet alltid har vært berømt for sin utsikt. Men historien bak vinen er den som fenger mest siden de samme seks hektar med oppbygde terrasserte vinmarker har vært dyrket i nærmere 1000 år. Jordsmonnet er mye eldre enn og tre ganger så kalkholdig som Franciacorta. Dette sterke og svært sammensatte jordsmonnet setter dermed et tydelig preg på vinen.

Da Bellavista overtok ansvaret for vinmarker og -produksjon, lå det i kortene en forpliktelse om å lage en ultratradisjonell vin. Og 2003-utgaven er stor, rik og sødmefylt i frukten med innslag av nøtter og fat. Syrene er bløte men likevel overraskende bra tatt årgangen i betraktning. Det er imidlertid ettersmaken denne vinen blir husket for, da den er like kraftig som lang, nærmest på nivå med en fino sherry i intensitet. En imponerende vin som trenger en hummer eller lyst kjøtt med kraftig tilbehør.

Foto: Bellavista

Forsiden akkurat nå

Til toppen