Kan du klippe min sigar?

Sigarer er ikke lenger like mystisk, men selv om snart alle har røykt en sigar, skaper klipping, tenning og spørsmål om slikking og andre morsomme påfunn fortsatt store utfordringer for mange. Men frykt ikke; det er i grunnen ganske enkelt, spesielt om du kutter ut jåleriet.

"Glede i en vakker ting", sa sigarlegenden Zino Davidoff, "er essensen i et lykkelig liv". Akkurat det tjente han seg steinrik på, allikevel; er det riktig å kalle sigarer for en vakker ting? De er gode, men er sigarer vakre? Alle vet jo hva mitt svar er, men har du vært i en sigarforretning hvor sigarkassene ligger delikat åpnet på rekke og rad og byr seg frem, vil nok flere skjønne hva jeg mener. Sigarer har masse skjønnhet, de er gode å ta på og de dufter godt. Det er det flere enn meg som har oppdaget, og de røyker ikke engang; de er bare sigarfetisjister og får en opplevelse av det.
 
Hvorfor innleder jeg med dette? Fordi det er viktig å vite at sigarer på vårt nivå - det vil si håndrullede kvalitetssigarer - avkrever en viss respekt. Du behøver ikke være Dis med dine sigarer, men er de riktig gamle, er det godt mulig det hjelper. En god havaneser er som en fornem Bordeaux; det vil si at du ikke selger den til hvem som helst, oppbevarer den trygt og forsvarlig og legger ditt ytterste i få frem dens egenskaper og kvaliteter. Slik er det med gode sigarer også.
 
Det enkle er ofte det beste
Skal vi så begynne? Klippingen først. Alle håndrullede sigarer kommer med en lukket ende, og må derfor klippes før de røykes. Maskinrullede sigarer er gjerne ferdigklippet. Bruk helst sigarsaks eller giljotin, som du får kjøpt i alle prisklasser og typer hos din sigarforhandler, og gjør slik:
 
1. Før saksen eller giljotinen ca 1-2 millimeter inn på sigaren.
2. Sigaren er formet med en avrunding. Klarer du å kutte rett i overgangen, beholde litt av skulderen, får du en fin røykeopplevelse. Forsøk å få et så stødig grep som mulig og klipp.
 
Unngå å lage et for dypt hull. Det kan gjøre røyken unødvendig varm. Tennene anbefales ikke, selv om enkelte her har utviklet en fabelaktig god teknikk. Du kan også bruke en kniv. Uansett må det du klipper med være så skarpt som overhodet mulig for ikke å dra med seg og ødelegge bladene. Enkelte sigarsakser er formet som en V. De kutter dypt, men ikke rundt hele sigaren, og derfor ikke like bra. Et rundt hull gir best trekk, og slik den beste røykeopplevelsen.
 
Nå er du klar til å tenne
Baby, come please light my fire. Gal tenning kan ødelegge en sigar. Hvordan du gjør dette er derfor ikke likegyldig. Det finnes tre - og bare tre - godkjente tenneredskaper. Disse er:
w Gasslighter
w Cedertre
eller
w Fyrstikker, men la svovelet brenne ut
 
Hele poenget her er å ha en nøytral flamme som ikke avgir smak.
1. Rotèr sigaren like over flammen i 45 grader mens du tenner.
2. Ferdig tent, blåser du på gloen og sjekker at det er fyr rundt hele.
3. Røyk så mye som du føler for. Jeg pleier å si til det er ca. 1/3 er igjen, men dette er en smakssak. De fleste foretrekker allikevel ikke å røyke helt ned. La sigaren dø av seg selv, da unngår du at den blir sur.
 
Slukker en sigar underveis, er det bare å tenne den på nytt. En sigar kan ligge halvrøykt noen dager, men ikke flere uker. Som med en halvfull flaske vin taper den seg over tid. Poenget er å få ut røyken om du har tenkt å tenne den igjen. Sigarmester Terje Nøkleby hos J L Tiedemanns mener at en halvrøykt sigar gir mest glede av om den kuttes like over der hvor asken stopper mens det fortsatt er liv i sigaren, og så blåser ut. Dette har ikke jeg finprøvd, men når Terje sier det, stemmer det nok.
 
Når du har kommet så langt, er det bare å røyke, 2 - 3 drag i minuttet er bra. Er du vant til sigaretter, er det viktig at du ikke nirøyker, det vil si at du kjederøyker aldri en sigar, og du bør ikke ha dårlig tid.
 
Dernest er dette viktig:
1. Slikk aldri på sigaren
...fordi det tetter porene i sigaren og gjør den sur.
 
Dette er den mest klassiske feilen som slett ikke blir bedre av at statsministeren har gjort det i all offentlighet. Fra naturens side er dekkbladet, det vil sigarens ytterste blad, utstyrt med ørsmå hull, perforeringer, som gjør at sigaren puster når du røyker. Tetter du disse, blir sigaren nesten alltid sur. Grunnen til at mange gjør det er fordi den oppleves som tørr. Har sigaren ligget ubeskyttet på peishyllen siden sist jul, blir den garantert for tørr, og den kan uansett ikke reddes ved at du slikker på den.
 
2. Tenn aldri med stearinlys eller bensinlighter
...fordi det setter smak på sigaren og ødelegger dens flotte aroma. Dette vil du fort erfare selv. Prøv gjerne med en billig sigar.
 
3. Ikke putt fyrstikker i enden og la de bli der
Trekker den dårlig, kan du godt prøve å få bedre trekk ved å stake opp med en fyrstikk, men den skal ut igjen. Å la den sitte igjen har ingenting med god sigarkultur å gjøre og er ganske enkelt harry.
 
4. Ikke inhaler
La røyken sirkulere sakte rundt i munnen og smak på den.
 
Fordi sigarer er til for å nytes, prøver en god sigarrøyker å sitte godt. Og å vente til etter middagen. Spiser du en større middag, ikke ødelegg verken mat eller sigargleden ved å røyke mellom rettene. Vis respekt for begge deler, og vent helt til slutt, som en flott avslutning. Ikke ta det for gitt å røyke hvor som helst og ta hensyn, både til sidebordet og i private sammenhenger. Og vær så snill; ikke tygg på sigaren, den er ikke laget for det.
 
Et svar å dø for
Et av de spørsmålene jeg er mest lei av er om mavebeltet skal være på eller av? Her er det stor uenighet. Hjemmesidene til Cigar Aficionado ( www.cigaraficionado.com ) er full av engasjerte leserinnlegg om hva som er riktig, eller hva man bør gjøre. Har du internetttilgang er det verdt å gå inn og sjekke for å se på hva voksne menn (det er nesten ingen kvinner) gidder å bruke fritiden sin på. Uansett, regelen er denne: fordi det ikke finnes noe regel, er det ene like riktig som det andre. Vi foretrekker å ha beltet på, det er da ganske stilig? Hvorfor skal man gjøre en flott sigar nøytral ved å ta fra den sin identitet? Noen mener dette er litt pampete, ja sogar snobbete, at det er unødig showoff. Men om man ikke hadde ment at det spilte noen rolle hvilke sigarer man røyker, hvorfor leveres da så godt som alle med mavebelte? Kommer mavebeltet i veien, er det lureste å ta det opp i limingen, drar du det av er det lett å ta meg seg deler av dekkbladet.
 
Kan du dette, er du i stand til å behandle gode sigarer på den riktige måten. Men det kan kanskje bli litt tørt? Under finner du derfor litt mer informasjon, som ikke er nødvendig men nyttig.
 
Kjekt å vite
Tobakksplanten er ettårig med innhøsting fra januar til mars. Når de legges på et helt mørk tørkelager, kan de miste inntil 80 til 90 prosent av sin vekt. Etter dette starter fermenteringen, som er kontrollertforråtnelse i inntil 18 måneder, men her stoppes prosessen før bladene går i oppløsning. Sorteringen skiller bladene etter farve og størrelse.
 
En sigar kan inneholde tobakk fra ulike geografiske soner og innhøstninger, for at den skal bli mest mulig balansert. Det er i første rekke jordsmonn, klima, pleie, innhøstings-prosessen og fermenteringen som gir sigaren smak og aroma.
 
Sigarer kan lages på to måter - enten for hånd eller maskinelt. Håndlagede sigarer er mest eksklusive og dyrest på grunn av høyest produksjonskostnader. Brukes samme råtobakk, vil en maskinprodusert sigar bli jevnest, både i trekk og smak. Alle sigarer - uansett form, størrelse, farve, om de er håndrullet eller fabrikkprodusert - består av Innlegg, Omblad og Dekkblad. Alle håndrullede sigarer består av såkalte longfillers, som er hele tobakksblader rullet sammen. Fabrikkrullede sigarer har revet tobakk, shortfiller. Åpner du en sigar vil du lett se dette.
 
Sigarindustrien opererer med mellom 40 og 50 standardstørrelser. Men her er Cuba et unntak med sine mer enn 60 sigarstørrelser. De meste kjente er Double Corona, Churchill, Corona Grande, Corona, Torpedo, Robusto, Panatela og Petit Corona. Alle de seriøse sigarprodusentene har således sine utgaver av disse størrelsene.
 
Tekst: Esben Hoff

Esben Hoff er medforfatter av Sigarguiden, Norges første sigarbok, og lanserte høsten 1999 koke- og sigarboken "Crossover" sammen med Nils-Erik Egeberg. Styremedlem i og blant grunnleggerne av Det norske Cigarselskap. Til daglig redaktør av musikkmagasinet NRK Musikken i NRK P2, Oslo. Røyker helst en Ramon Allones Gigantes.

Forsiden akkurat nå

Til toppen