Kreativitet i øl

Da Oregon endret alkoholloven i 1985, eksploderte mikrobryggeribusinessen i den lille staten. I dag er den amerikanske vestkysten et eldorado for ølhunder.

Mainstream amerikansk øl er triste saker. Miller og Budweiser dominerer fortsatt massemarkedet med sine tynne, smakløse produkter, brygget på mais og ris. Men mikrobryggerier er ikke lenger noe sært kultfenomen.
 

I 1985 endret Oregon lovverket slik at det ble tillatt å brygge og servere øl på samme sted. Pioneren Rob Widmer så mulighetene og åpnet samme år Widmer Brothers Brewing Co i Portland. I dag kan Portland, som ikke er stort større en Oslo, skilte med imponerende 38 bryggerier av varierende størrelse, og alle lager de sine egne varianter av ale, stout og pilsner.

Mange av bryggeriene er ikke større enn at de fortsatt får plass i samme lokalet som puben, noe som gir en ekstra spiss på opplevelsen. Ingenting er som å nyte en pint med eksempelvis «Fresh hopped Mirror Pond Pale Ale» hos Deschutes Brewery mens du kikker inn på bryggerimesteren som holder på med sitt bak tykke glassvegger.

Øl for alle sesonger
- I dårlige tider er øl det siste amerikanerne slutter å bruke penger på, sier redaktør av Northwest Brewing News, Alan Moen. Avisen, som tar ølindustrien på alvor, kommer ut annenhver måned og distribueres over hele den nordvestlige delen av USA.
Redaksjonen holder også leserne oppdatert på sesongbaserte brygg. I oktober er det selvsagt tid for Oktoberfest (lager) og Jubelale (selvsagt ale). Den første er en mild og gylden lager, med ren og klar humlesmak. Den andre er sterkere og med tydeligere fruktsødme.

Høsten bringer årets ferske humle fra dyrkningsområdene rundt byen Independence i Polk County. Da kappes bryggeriene om å servere brygg med klare blomstertoner i smaken. Den ferske humlens sarte smaksnyanser utnyttes for det den er verdt. For den øltørste er det den perfekte tiden på året. Sommervarmen er over, og klimaet i Oregon passer de litt tyngre øltypene perfekt.

Godt utvalg
- Hva skal det være? Bartenderen Mikey hos Rogue Ales Distillery and Public House i Portlands Pearl District, ser spørrende på oss.

For øyeblikket tilbyr han 34 forskjellige øl på fat, for ikke å snakke om alle variantene som finnes på flaske. Rogue er et av de større bryggeriene og har hatt stor suksess med sine forskjellige øltyper. I tillegg har de vært gode på markedsføring og design, noe som er viktig for å klare å skape seg en identitet i bransjen. Puben inneholder også et lite destilleri hvor de brenner sin egen rom. Noe som mest gjøres for å opprettholde imaget som den tøffeste kisen i klassen.
 

- Det går mest i varianter av ale, med Dead Guy Ale som en klar nummer én her i huset, forteller Mikeey.

Rogue har også en god spiseavdeling. Ikke veldig avansert, men god mat som passer bra til øl. For det er med vin som med øl; det gjelder å matche riktig øltype til maten. Det vet alle som har prøvd å skylle ned østers med en kraftig stout. Sødmen og maltsmaken i det mørke ølet passer perfekt til den søtsalte østerssmaken. En lys lager med for mye bitterhet gjør deg derimot tørr i munnen og skaper en skarp metallisk smak som ikke er spesielt heldig.
 
Og smaksvariasjonene er store. På vestkysten burde det være mulig å finne øl som passer til det meste. Mens tyskere og nordmenn gjerne sverger til renhetsloven, er amerikanerne lite lydhøre for den type tradisjoner. Her brygges det gjerne med både sjokolade og en håndfull nøtter i mesketanken. Alt for å frambringe nye og spennende smaker.

Mat og øl
Men selv om øl og mat går som hånd i hanske, sliter det gylne brygget med å nå helt til topp innen gastronomiske sirkler. Virginia Jamison, som selv er utdannet kokk og korrespondent for Northwest Brewing News, klager sin nød.
- Det finnes ingen skikkelige programmer som tar øl på alvor innenfor kokkefaget, sier hun, og etterlyser nytenking og sommelierkursing av ølkelnere.

For når du akkurat har brukt 20 dollar på en flaske Harviestoun Ola Dubh 30, en ale som har lagret på utvalgte eikefat som tidligere ble brukt til å produsere 30 år gammel Highland Park Single Malt, er det klart at du gjerne vil vite hva slags mat du bør nyte den til.

For å skjønne hvorfor øl og mat er perfekt følge, må vi huske at det finnes over 100 forskjellige smaker og typer av øl, for ikke å snakke om at brygget inneholder et utrolig antall naturlige aromakomponenter. Bitterheten fra humle og malt skjærer perfekt gjennom fett, og kullsyren hjelper til å rense munnhulen mellom hver bit.
Ben McFarland, som er forfatter av guideboka «Good Beer Guide to West Coast USA» låner gjerne øre til chef Bruce Patton fra The Cathedral Hotel i San Francisco, en av USAs autoriteter på mat og øl.

Patton argumenterer for at øl kan organiseres og kategoriseres på samme måte som vin, og det vil alltid være en type som matcher, samme hva du spiser. Lager og enkelte belgiske ale-typer kan sammenlignes med hvitvin, andre ale-typer er som rødvin, mens en kraftig porter kan sammenlignes med portvin - og ikke bare på grunn av navnet. Eller hva med en lett og syrlig weissbeer som følge til hvite geitoster som chevre?

Kok med øl
Øl kan også være et godt triks i matlagingen. I Mariposa, en småby i de californiske fjellene rundt Yosemite nasjonalpark, serverte den lokale restauranten sverdfisk med en saus av solbær og Fat Tire pale ale. Kreativt, bare husk på at kraftig humlepreget øl ikke egner seg veldig godt for langtidskoking, ettersom du konsentrerer bitterheten. Om du tilsetter litt sukker (her i form av bær), redder du det hele.

Mulighetene synes uendelige, og det kan jo være hyggelig å tenke på at selv det dyreste mikrobryggeriøl er mye billigere enn vin.
Forhåpentligvis vil norske bryggerier og importører se mulighetene til å utvide ølrepertoaret.
 

Mat og øl
Pilsner og lager, bitter og pale ale, indian pale ale, brown ale, trappist og abbey ale, porter og stout, fruktøl, witbier og weissbier eller bok? Valgene av øl er mange og de passer til forskjellig mat. I motsetning til vin, har øl en spesiell evne til å rense ganen for smaker mellom hver bit. Dette gjelder spesielt for kraftig krydret og/eller fet mat, samt sjokoladebaserte retter.
 
Når det gjelder valget mellom kontrast eller komplementærsmak, gjelder de samme retningslinjer som for valg av vin. Kontrast kan være en kraftig porter til sushi eller rå østers, mens komplementærsmak kan være en silkemyk hvetestout til en kraftig sjokoladedessert.
 
Når ølutvalget er så stort som det er på den amerikanske vestkysten, har kokker som ønsker å eksperimentere et godt utgangspunkt. Eller hva med en dobbel IPA (Indian pale ale) til en kombinasjon av svin, smørfisk og søtpotet, som Bruce Patton serverer med den største selvfølge.

Amerikanske øltyper
All øl er enten lager eller ale. Forskjellen ligger i bryggeprosessen. Lager er undergjæret og produsert ved lavere temperatur, mens ale er overgjæret og produsert ved en høyere temperatur og raskere prosess.
 
Den amerikanske Brewers Association (BA) godkjenner følgende øltyper under den årlige Great American Beer Festival:
 
Lager: Pilsner (tysk stil), Pilsner (amerikansk før-forbudstid-stil), Helles, Oktoberfest, Vienna-style, Dunkel, Schwarzbier, Bock.
 
Ale: Golden /Blond ale, Kölsch, Pale ale, India Pale Ale, Imperial / Double Pale Ale, Red Ale, Bitter, Scottish Ale, Brown Ale, Bavarian Style Ale, Belgian Style Wheat, Saison, Belgian Pale Ale, Belgian Style Dubbel, Belgian Style Trippel, Porter, Stout, Russian Imperial Stout, Strong Ale, Barley Wines, Cream Ale, Fruit Beer, Herb / Spice Beer, Wood and Barrel Aged Beer, Smoke Beer (produseres på hver gård i Stjørdal i Norge).
 
Utvalget av smak og typer er med andre ord enormt. De som ønsker en detaljbeskrivelse av de forskjellige typene, kan ta en kikk på www.beertown.org . Her finnes også en nedlastbar pdf som beskriver smaken til alle de overnevnte.

Tekst og foto: Pål Mugaas

Forsiden akkurat nå

Til toppen