Mer enn rosé

Navarras renommé som roséregion er overdrevet. Ikke det at det er noe galt med de rosa vinene, heller tvert imot. Men det skjer nemlig masse interessant innen de andre kulørene også.

Særlig er Rioja-bodegaen Artadis satsing på grenache til rødvin verd å merke seg. I motsetning til inntrykket vi får i dag hvor internasjonale druer lyser fra Navarra-etikettene, er grenache den genuine druen i området. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet lovpriser Navarra-grenachens kvalitet, og det var nok til å trigge Artadis interesse.

Etter suksessen med tempranillo i Rioja var bodegaen på jakt etter et sted hvor grenache kunne vise til lange røtter. Og de behøvde ikke dra langt, for i den nordvestlige delen av Navarra, bare 45 minutters kjøring fra hovedkvarteret i Logroño, ligger landsbyen Artazu. I 1996 var denne landsbyen som tilhører underområdet Valdizarbe, et vinmessig ødeland etter at det lokale kooperativet hadde dratt inn årene.

Større friskhet
Men den negative utviklingen startet lenge før det. Allerede på 60-tallet tapte grenache posisjonen da mange forlot landsbyene for å jobbe i Pamplona. Myndighetene bidro ytterligere ved å tilby vinbøndene mer "lettstelte" parseller på flatlandet. Her er jordsmonnet langt mer fruktbart enn i de leire- og kalksteinsdominerte skråningene med høye utbytter som resultat. Samtidig ble druemiksen i vinmarkene totalt forandret, med hovedvekt på cabernet sauvignon, merlot, chardonnay og tempranillo som her ikke på langt nær har samme potensial som hos naboen Rioja.

Selv om det ikke er så lett å se med det blotte øye, finnes det i høyden fortsatt en del bitte små parseller med veldig gammelt materiale, ofte mer enn 80 år gamle planter. Sakte men sikkert forhandlet Artadi seg fram til avtaler med familiene som fortsatt satt på rettighetene til å dyrke druer på de "uhensiktsmessige" jordlappene med grenache.

Artadi har til tross for at de brukte lang tid på å få liv i de gamle plantene, stor tro på potensialet, og er veldig stolt av gjenopplivingsforsøket. Første årgang ble 2000, og 2005-utgaven av Santa Cruz de Artazu er veldig lovende.

Vinen som lages av det aller eldste druematerialet, fra vinmarker som ligger ved 465 m.o.h., er svært intens med flott preg av kjøttfulle bær, jordsmonn og urter. Strålende syre og gode tanniner er også et resultat av de lokale klimatiske forholdene.

Vest-Navarra er med sitt atlantiske klima ganske så fuktig og varm. Derfor er de kjøligere sørøst- og nordvendte skråningene å foretrekke. Samtidig sørger høyden over havet for at druen får langt bedre friskhet her enn i Rioja som har et mer kontinentalt klima. Alkohol- og fargepotensialet er imidlertid like godt.

Forbedrer rødvinen
Gitt druens oksidative karakter er fatlagringen forsiktig, kun brukte 500 liters fat og ikke mer enn 12 måneder. Artadi har imidlertid også mer volumiøse ambisjoner enn Santa Cruz de Artazu som aldri kan bli mer enn noen få fat gitt at de gamle vinstokkene som til sammen dekker 3-4 hektar, ofte bare gir én klase pr plante.

Derfor startet Artadi et ambisiøst nyplantingsprogram basert på det gamle plantematerialet. Beplantingen er naturlig nok langt tettere enn i de gamle parsellene. Men selv om tradisjonen med buskbeskjæring fravikes, skal alt fortsatt plukkes for hånd. Men muligheten for langt større effektivitet er til stede siden de nye vinmarkene er mye større og ikke ligger spredt som de gamle parsellene. Fra 2008 er 25 hektar i produksjon, og på sikt vil i alt 45 hektar gi druer til de to "bread'n butter"-vinene Artazuri rød og rosé.

Den gunstige prisen på den røde gjør den svært konkurransedyktig i sjiktet "myk, saftig og innbydende, men med karakter". Selv om Aratzuri rosé er en svært frisk og god vin i seg selv, lages den egentlig for å forbedre kvaliteten til rødvinen. Etter 7-8 timers maserasjon overføres skallene fra roséen til tankene hvor rødvinene gjærer. Dette er en veldig gammel tradisjon i området, og forklarer samtidig hvorfor Navarra har en slik sterk tradisjon for rosé.

Mens Artazu i dag er den eneste bodegaen som satser 100 prosent på grenache, til alle vinene, er grenache basis for all rosé i området.

Konsentrasjon en utfordring
Fremst i Navarras rosétropp er Ochoas Rosado de Lagrima fra enkeltvinmarken Finca el Bosque, som i 2007-utgave er en superraffinert rosé med flott mineralpreg, veldig god syre og fint bitt. Definitivt en rosé som tåler lagring, og som faktisk vinner på det gitt druematerialet som er en miks av grenache og cabernet.

Utfordringen med rosé er, i følge Adriana og Javier Ochoa, datter og far i denne relativt store (143 hektar) familiedrevne bodegaen, å trekke ut riktig mengde av alt, farge, frukt og tanniner. Stort sett lar de drueskallene gjære med i ca 10 timer. Det som skiller Ochoas rosé fra de andre bodegaenes, er at de jobber med en spesiell gjærstamme som faren valgte ut da han jobbet som direktør for vinforskningsstasjonen, Evena, som ligger et steinkast unna bodegaen i Olite.

Denne gjærstammen trenger lang tid, gjerne mer enn to uker. Derfor er det veldig få andre som bruker den, men Ochoa har funnet ut at den er perfekt for deres grenache og cabernet som hovedsakelig kommer fra lavtytende planter fra Traibuenas hvor Ochoa har mesteparten av sine vinmarker. Området ligger på grensen til Las Verdenas (Ribera Baja) som er halvørken, og dermed en av de tørreste og varmeste delene av Navarra. Men vinmarkene ligger ved 400 m.o.h. og nyter derfor godt av stor variasjon mellom dag- og nattemperatur og god ventilasjon.

Ochoa oppnår veldig god konsentrasjon for druene i Traibuenas. Nettopp dette er den aller største utfordringen for roséfremstillingen siden farge- og tanninuttrekk lett kan bli for stort. Eksempelvis var det nesten umulig å få caberneten til å "blø" i 2007, et år hvor denne druen lå på en femdel av normalavling.

Frem fra glemselen
Men Rosado de Lagrima har ikke noe av det harde og litt rustikke preget som en overekstrahert rosé kan få. Langt derifra. Derimot er den vesentlig mer karakterfast enn Ochoas rene grenache-rosé som på sin side lever opp til forventingen om en bær- og tropiskfruktig stil med et lett bitt og krydderpreg i finishen.

Ochoas aller beste kjøp fra den omfattende røde porteføljen er en av de unge (joven) vinene, en sjelden blanding av graciano og grenache som gir en veldig morsom vin med masse deilige søte mørke bær samt et fint pepper- og urtepreg.

Moscatel er en annen drue som har en lang historie i Navarra, og Javier Ochoa var den første til å ta opp tradisjonen igjen. Siden druen var borte fra vinmarkene i Olite (og store deler av Navarra), dro han til Correja i Ribera Baja hvor han fant den riktige ogopprinnelige klonen av moscatel som sikrer lav avling og mye karakter. I dag har Ochoa 30 hektar moscatel og lager to utgaver. En nyskapning, MdO, som er en litt kommersiell musserende søt utgave (à la moscato d'asti) og en deilig dessertvin med masse fyldig gul frukt. Og ikke å forglemme en veldig fruktig og tiltalende orujo (grappa).

Ochoas portefølje er utover dette dominert av internasjonale druer. Det gjelder også de andre store Navarra-bodegaene. Deriblant Palacio de la Vega, som for øvrig peker seg ut med en veldig bra grenachedominert rosé, og kooperativet Piedemonte hvis sterkeste kort er en merlotdominert reserva.
 

Dette er Navarra DO
Dagens Navarra DO er formet som et triangel med den ene langsiden mot nord. Selv om lengden på trekanten er knappe 90 km, dekker vinmarkene drøyt 18.000 hektar. Men det er likevel langt unna de 50.000 hektar i Navarras storhetstid som er nært knyttet til posisjonen langs pilgrimsveien til Santiago de Compostela. Vinmarkene strakte seg godt nord om Pamplona.
 
Da phylloxera ødela franske vinmarker på slutten av 1800-tallet, økte etterspørselen dramatisk siden Navarra og Frankrike gjennom århundrer hadde hatt tette relasjoner gjennom sine kongehus. Men overfloden varte ikke lenge, for like etter tok vinlusa knekken på over 98 prosent av denne regionen i 1892. Men navarrafolket har aldri latt seg stoppe av slike problemer og allerede tjue år etter var regionen rehabilitert opp mot dagens nivå.
 
Tierra Estella
Denne delen av Navarra har den lengste vinmakerhistorien i Navarra, tilbake til år 200 f.Kr. Dokumentasjonen kan blant annet studeres i det nyåpnete museet i Arellano (Villa de las Musas). Veien til Compostela går dessuten gjennom området hvilket forklarer den historisk sett høye tettheten av bodegaer. Likevel teller de til sammen 30 landsbyene bare 3000 hektar.
 
Tierra Estella
er det mest vestlige av de tre nordligste underområdene som kjennetegnes av et klima med mer atlantisk enn kontinental påvirkning. Området grenser til Rioja Alavesa. Nedbøren tilsvarer 600 mm årlig og jordsmonnet består av brunlig kalk- og leirholdig jord. Her finner vi blant andre Palacio de la Vega, Chivites Arinzano og Faustino-satsingen Fortius (Valcarlos).
 
Valdizarbe
Det minste underområdet som i dag bare teller en håndfull bodegaer, og det til tross for at Valdizarbe alltid har hatt en sentral posisjon, midt i pilgrimstråkket. Alle pilgrimer måtte nemlig passere Puenta de la Reina. På samme nivå som Tierra Estella hva nedbør angår, men vinmarkene ligger noe høyere i landskapet. Også jordsmonnet er identisk med høyt innhold av kalk.
 
Baja Montaña
Beliggende helt i det nordøstre hjørnet av Navarra. Et relativt anonymt område til tross for at det har høyest nedbør av alle underområdene, en del høytliggende vinmarker og et kalkholdig jordsmonn som passer veldig godt for grenache. Også denne delen av Navarra mistet mye av sine grenachevinmarker på 60-tallet, men sterke krefter er i gang for å ta igjen det tapte. Bodegas ADA er en av de som satser på grenache.
 
Ribera Alta
Det største underområdet som har vinhovedstaden Olite i sin midte. Landskapet flater en del ut med mye vindyrking på relativt fruktbar avleiringsjord, men det dyrkes også druer i det skrinnere kalkjordsmonnet litt høyere opp. Nedbørsmengden er på 470 mm årlig. Her er hovedsakelig store bodegaer som kooperativet Piedemonte og den familiedrevne Ochoa.
 
Ribera Baja
Det sørligste og tørreste underområdet som teller nesten like mange hektar som Ribera Alta. Jordsmonnet er mye av det samme som hos naboen i nord. Mange av de store bodegaene med Chivites Gran Feudo og Príncipe de Viana i spissen er å finne her samt også noe mindre operasjoner som Guelbenzu som for øvrig ikke får bruke Navarra DO på etikettene. Årsaken er veldig byråkratisk, nemlig at det i henhold til spansk vinlov ikke er lov å bruke samme bodeganavn i flere regioner. Guelbenzu gjør det nemlig også i Aragon.

Foto: Artadi, Ochoa, Piedemonte.

Forsiden akkurat nå

Til toppen