Minst men hurtigst voksende

Verdens raskest voksende vinindustri finner vi i India hvor det å drikke vin er en av de heteste trendene. Selv om det er lenge før europeiske nivåer for inntak nås. Pro capita-forbruket er nemlig bare én teskje.

Det har skjedd enorme endringer i India siden landets økonomi ble sluppet fri på 1990-tallet. Den hurtig voksende middelklassen har fått en vesentlig sterkere kjøpekraft. Og fra å være et land med begrenset påvirkning utenfra hva angår mat og drikke, øker nå interessen raskere enn svint for nye importerte trender.

I dag ligger India på topp i verden målt i vekst i vinproduksjonen, den er årlig på 20 prosent.

Misforstått vinkultur

  Jeg befinner meg i den frodige bakgården til JW Marriots femstjerners hotell i Mumbai. I kveld skjer innvielsen av en ny vinklubb. Det er Indias prominente Delhi Wine Club som åpner filial i Mumbai.

Innvielsestalen holdes av Subhash Arora, presidenten i Delhi Wine Club og samtidig landets fremste vinskribent og grunnlegger av Indias vinakademi.

- I India tenker de fleste på vin som aperitiff, en fordrink, før måltidet. Det ligger ikke i våre gener å drikke vin til maten, selv om det er en misforståelse å ikke gjøre det, sier han. - En kald riesling eller en fruktig sauvignon blanc fungerer svært godt til den kryddersterke indiske maten. Vinen kan med fordel være av en søtere type for å balansere styrken i krydringen.

Finnes det mange steder som passer for vindyrking i India?

- Ja, det finnes muligheter både i nord og sør. Nashik utenfor Mumbai ses i dag på som Indias vinhovedstad og der finner vi 75 prosent av landets vingårder. Men i fremtiden, ikke minst på grunn av den globale oppvarmingen, kommer man til å lete etter nye steder å dyrke vindruer. Det kommer til å bety andre jordsmonnstyper og dermed forskjellige vinstiler enn dagens, sier Arora.

Indiske oppkjøpere

Indiske investorer har allerede kjøpt opp europeiske stålindistribedrifter og bilmerker som Jaguar og Land Rover. Jeg spør Arora om han tror vi i fremtiden vil oppleve at indere overtar vingårder i land som Italia og Frankrike?

- Definitivt. I løpet av de neste 20 årene kommer vi til å se mer av den utviklingen som allerede har startet ved at Château Indage kjøpte en vingård i Australia. Château Indage ble grunnlagt i 1982 og fikk i den første tiden hjelp fra Champagne-huset Piper-Heidsieck til å fremstille sine musserende viner. I dag eksporterer produsenten viner til hele verden og var frem til for ett år siden Indias største vinprodusent.

I den tropiske kvelden er det dekket opp til en stor buffet og med mange ulike viner som gjestene kan smake på. Folk mingler mellom bordene og blant dem finner jeg en ung mørk blond kvinne i en lekker mørkgrønn silkesari. Det er svenske 29 år gamle Cecilia Oldne som de siste to årene har vært sjef for eksportvirksomhetene til Indias nå største og ledende produsent, Sula Vineyards.

- Jeg så muligheten for å få delta i oppbyggingen i et hurtigvoksende selskap i en ung vinkultur. Jeg har ikke angret et sekund, og har lært utrolig mye om så vel den indiske vinindustrien som vinbransjen for øvrig. Arbeidet har gitt meg mange verdifulle kontakter verden over, sier hun.

Feilsatsing med mango

Det var på en messe i Sør-Afrika at Oldne traff grunnleggeren av Sula Vineyards, Rajeev Samant, som også tilbød henne jobben. For Oldne er det viktig å være synlig på en kveld som dette hvor hele Indias vinelite er til stede.

Tidlig neste dag drar jeg sammen med Oldne til Nashik, 18 mil nordøst for Mumbai, for å besøke Sula Vineyards, som altså er strategisk plassert i forhold til verdensmetropolen. Den nybygde motorveien tar oss til bølgende grønne landskap innrammet av fjellkjeden Western Ghats. Mumbais tette bebyggelse erstattes av spredte småhus og jordsbruksareal. Trafikken stopper opp, en ku beveger seg sakte over motorveiens fire filer. Tempoet er rolig til tross for at vi ikke er langt unna en av verdens største byer. Når åkrene går over til vinmarker, nærmer vi oss Nashik. Sula-vingårdens hunder møter Oldne med glede når vi stiger ut av bilden. Det er merkbart at hun er en hyppig og populær gjest på vingården. Da hun kom til India, bodde hun tre måneder i Nashik. I følge henne selv var det en flott måte å akklimatisere seg og bli kjent med landet og dets mangslungne kultur.

Det er stille, og luften er klar. Grønne landskap av vinmarker innrammes av rosa bougainvillea og bananpalmer. Vinmarkene strekker seg ned til den vakre innsjøen Gangapur, og i horisonten ses de mektige fjellene. Sula Vineyards har 600 hektar fordelt på to vingårder i Nashik og én utenfor Bengaluru, 1000 kilometer lenger sør i landet. Dessuten har de kontrakt med 300 vinbønder som leverer druer.

Mannen bak, Rajeev Samant, var bare 29 år da han startet selskapet, som i dag altså er landets største produsent med en årlig produksjon på fire millioner flasker. Etter flere år i USA med studier på Stanford University og en suksessrik karriere hos blant andre Oracle i Silicon Valley, valgte han i 1993 å dra tilbake til India. Familien eide jord i Nashik, og han ønsket å utnytte den på noe vis. Valget falt på økologisk dyrking av mango. Avlingen ble imidlertid ikke særlig stor, og på den tiden fantes det ikke etterspørsel etter økologisk frukt i India.

Varme dager og kalde netter

I California hadde imidlertid Samant vært i kontakt med vinindustrien, og da han innså at mangodyrking ikke var fremtiden, tok han kontakt med sin venn, den californiske vinmakeren Kerry Damskey. Året var 1995 og sammen importerte de amerikanske vinstokker til India og det som skulle bli Sula Vineyards. I dag styrer Samant 35 prosent av det indiske vinmarkedet. Han har 295 fast ansatte, men sysselsetter langt flere gjennom året, og en omsetning på 100 millioner kroner. Totalt er Indias vinindustri på ca 400 millioner kroner.

India er likevel ikke det første man tenker på når vindruedyrking er tema, men Oldne sier at klimaet i Nashik er perfekt på grunn av sine solrike og varme dager og kalde netter. Det siste takket være høyden over havet som er på 570 m.o.h.

- Vi kunne ha høstet to ganger årlig, men har valgt å ikke gjøre det. Det forkorter nemlig vinplantens levetid samtidig som vindruenes kvalitet reduseres. Monsunregnet kompliserer dessuten en innhøstning om høsten. Vi høster derfor kun fra begynnelsen av januar til slutten av mars til tross for at vi befinner oss på 20 grader nord. Sulas viner lages kun av våre egne og innkjøpte druer, forklarer Oldne.

Har Sula som Indias største vinprodusent påtatt seg et spesielt ansvar, for eksempel overfor miljøet?

- Så absolutt, sier Oldne. - Redusere, fornye og gjenbruke er nøkkelord for oss på Sula. Blant annet resirkulerer vi vannet og benytter oss av solenergi.

Påtakelig fruktighet og sødme

Druetypene som dyrkes på Sula Vineyards cabernet sauvignon, shiraz, merlot, zinfandel, grenache, chenin blanc, riesling, viognier og sauvignon blanc. Indias første sauvignon blanc-vinmark ble for øvrig plantet her i januar 1996.

Det finnes også chardonnay i India. Men i svært liten skala, og for det meste i delstaten Karnataka, hvor Bengaluru ligger. Vinprodusenten Grover, Indias tredje største, dyrker en del chardonnay på sin vingård 4 mil nord for Bengaluru.
Vingården ble etablert så tidlig som i 1980, og i dag er det Michel Rolland som gir gode råd.

En stor del av Sulas viner er påtenkt hjemmemarkedet og har derfor en påtakelig fruktighet og sødme. Dette for å balansere den sterkt krydrete indiske maten. I 2000 lanserte Sula den første miksen av sauvignon blanc og chenin blanc. Tre år etter kom den første zinfandel på markedet, og i 2008 var det klart for den første rieslingen.

Oldne forteller at de også har plantet malbec og at kvaliteten er svært lovende. Det er ikke umulig at det allerede neste år vil finnes en malbecvin i Sulas portefølje.

Jeg spør Oldne hva hun som skandinav synes om de indiske vinene?

- Vinindustrien her til lands har kommet et godt stykke, men er fortsatt i sin ungdom. Det finnes kun tre store aktører, og vi må som industri kunne vokse ytterligere. Det finnes mange små produsenter som lager vin av riktig god kvalitet, men deres volumer er veldig små og de må kunne lage vin med jevn kvalitet over flere år for å kunne hevde seg overfor de store aktørene samt for å kunne ekspandere, understreker hun.

Også hos Ducasse

Oldne viser meg rundt på vingården. I et industrilokale sitter noen ansatte ved et bord og aktiviteten er høy. Flaskene plukkes opp én etter én for å få sin etikett påsatt. Det er mye som gjøres for hånd på Sula til tross for volum på 4 millioner flasker.

- Vi kan også sette på etikettene maskinelt, men vi velger å gjøre det for hånd siden det gir sårt tiltrengte arbeidsplasser her i Nashik, forklarer hun.

Sula har kapasitet for 5 millioner flasker årlig. Oldne forteller engasjert om Indias voksende vininteresse. Hun regner med at industrien har et enormt potensial. Det årlige pro capita-forbruket er svært lavt, ca én teskje per person i året!

Hvem er da den typiske indiske vinforbrukeren?

- En velutdannet, helsebevisst og bereist storbybeboer. Indere foretrekker søte fremfor bitre smaker og mange produsenter, også Sula, har tilpasset sin vinstil deretter, sier Oldne.

Til og med utenfor Indias grenser vokser interessen for indiske viner. I dag eksporterer Sula Vineyards sine viner til 16 land, blant annet Frankrike, Italia, USA, Japan og Tyskland, med Japan som største kunde. Også i Spania, Sveits og Sverige kan du nå få kjøpt Sulas viner.

- Våre viner finnes over hele verden og kan nytes på flere Michelin-restauranter, som hos Alain Ducasse og Jean Georges. Vi selger sauvignon blanc til Frankrike, zinfandel til USA og tro det eller ei - riesling til Tyskland, ler hun.

Vinturisme

For fem år siden åpnet Sula Vineyards en vinbar med utsikt over vinmarkene og Gangapur-sjøen. På vingården finnes også to restauranter, en indisk og en italiensk. - Vi tilbyr de besøkende guidete turer hvor de får en spennende presentasjon av vingårdens virksomhet. Besøket avsluttes av en vinsmaking, forklarer Oldne.

De to siste årene har også oasen Beyond stått på "menyen". Det er en treroms villa med privat svømmebasseng. Etterspørselen er stor og den er fullbooket ett år frem i tid. - Derfor har vi nå startet byggingen av et hotell med 20 rom og med vin-spa. Det skal åpne i slutten av 2010. Vi tror på en voksende interesse for vinrelatert turisme og vil videreutvikle konseptet, sier Oldne.

Naboene følger i samme spor, og i desember 2009 åpnet nærmeste nabo, York, sin vinbar. Oldne er også sjef for Sula Vineyards importvirksomhet Sula Selections som jobber med Trapiche, Ruffino, Hardys, Kim Crawford og Heidsieck & Co Monopole.

Jeg spør om hennes syn på landets høye skatter og avgifter på importert vin?

- Det er et ømtålig tema siden det finnes et enormt potensial for den hjemlige vinindustrien og altfor lave priser på importvin ville kunne redusere etterspørselen etter indisk vin. I India anses nemlig importert vare som bedre enn hjemmeprodusert. Alt fra ketchup til vesker. Men konkurranse er viktig, og Sula jobber som vinimportør jobber for å senke avgiftene, spesielt for dyrere viner, sier Oldne.

Skattene ble redusert sist juli i delstaten Maharashtra for de dyreste vinene, og effekten på viner som champagne var størst.

Indias alkoholforbruk

I 2008-2009 ble det solgt til sammen 8,37 millioner liter vin i India. Hvorav 86 prosent indiskprodusert. Årsaken til den lave importandelen er at India har verdens høyeste alkoholskatter, 350 prosent påslag, som primært er for å beskytte hjemlig industri. Fra 2009 til 2010 forventes veksten å bli på minst 20 prosent.
 
Etterspørselen etter vin fordeler seg på 60 prosent rødt, 30 hvitt, 5 musserende og 5 rosé. De fem største vinprodusentene er Sula Vineyards, Château Indage, Grover, Reveilo og Renaissance. Utenlandske aktører i India er Diageo, Rémy Cointreau, Pernod Ricard, LVMH, SAB Miller, Anheuser Busch, Carlsberg og Seagrams.
 
Om vinsalget øker, så er det dråper sammenlignet med øl og whisky. Det drikkes årlig 630 millioner liter øl og 468 millioner liter whisky i India.

Tekst og foto: Christina Sjögren
Artikkelen ble første gang publisert i 2010.

Forsiden akkurat nå

Til toppen