Øldugnad i Østerdalen

Det hele startet som en fleip på en fest. Nå produseres det 300.000 flasker Mopedøl, Hveteøl og økologiske sorter i Atna. Og hele bygda har vært i arbeid.

Egentlig er det banksjefen i Sparebanken Hedmark som har ansvaret for at det i dag er et bryggeri på Atna. Østerdalen Bryggeri på Rena var konkurs, og banksjefen hadde dermed et konkursbo som nok ikke var av den mest lettsolgte typen.

Da temaet øl kom opp blant lutefisk og godt tilbehør på et førjulslag i 2003, var banksjefen raskt ute med et godt tilbud. Det ene ordet tok andre og før siste dans var ferdig, hadde en gjeng ølentusiaster bestemt seg for at Atna måtte få sitt eget bryggeri.

Har noen sett en bryggerimester?
- Etter å ha vært på «studietur» til Rena, innså vi nok relativt kjapt at vi manglet en del kunnskap om ølbrygging, medgir Sverre O. Øverby som var daglig leder av bedriften fram til sommeren 2006.

Nå er ikke «bryggeri-Norge» så altfor uoversiktlig, og Øverby fant fort fram til en tidligere norgesmester i ølbrygging, Gunnar Wiig, som hadde vært med på oppstarten av Nøgne Ø . Øverby håpet at Wiig var klar for nye utfordringer, og etter å ha vært i tenkeboksen et par dager, hadde det ikke helt etablerte Atna Bryggeri sin egen bryggerimester .

Det hender at veien er kort mellom ord og handling, og lokale ølinteresserte ble innkalt til møte. Lokale og ikke fullt så lokale størrelser kikket så i lommeboka og et aksjeselskap med 670.000 kroner i startkapital ble etablert med et felles mål: Å brygge godt norsk øl uten kunstige tilsetningsstoffer, med smak av norsk villmark og uten dansk eierskap. Klarere målsetting går det knapt an å ha.

Med dugnad skal øl brygges...
Atna Bryggeri holder til i en nedlagt flatbrødfabrikk, men å omgjøre baksthus til bryggerhus , var ikke gjort i en håndvending.
- Atna er et tettsted med rundt 300 innbyggere, og uten en fantastisk dugnadsinnsats hadde nok ikke bryggeriet vært i drift allerede nå, sier Øverby.

Etter å ha kikket på timelistene slår han fast at sambygdingene har «sponset» bryggeriet med nærmere 3000 dugnadstimer.
- De fleste som har vært med er ikke aksjonærer, og de hjalp til lenge før vi kunne gi bort en eneste prøvesmak. Vi har hatt en relativt lang etableringsfase, men resultatet er et bryggeri som er blitt slik vi ønsket det. Selv om bryggeriet fra Rena fungerte, var det et eldre anlegg som trengte oppgradering for å få til enklere drift og ikke minst mulighet for bedre renhold, sier Øverby.

Han berømmer også en allestedsnærværende herre ved navn Roger Evensen som har vært til uvurderlig hjelp. Nærmere kombinasjonen av Petter Smart og Reodor Felgen kommer vi ikke, og industrisveiseren med 15 års fartstid fra rustfri sveis i Nordsjøen, var i sin tid også med på å føye sammen alle delene i bryggeriet hos Nøgne Ø i Grimstad.

- Nedlagte meierier, søppelfyllinger og skraphandlere er rene gullgruven når nye rustfrie deler truer med å ødelegge budsjettet, forteller Evensen som finner løsninger på det meste av «rustfri problematikk».

Verneverdig kafé
I tråd med europeiske tradisjoner har Atna Bryggeri en god link til det lokale vertshus - selv om vertshuset i dette tilfellet kom lenge år før bryggeriet. Etter en noe dalende popularitet ble kaféen som bærer navnet Glopheim, kjøpt av lokale entusiaster i 2001 - samme år som Riksantikvaren kastet sine øyne på bygget og vernet det for etterslektene.

Glopheim ble bygget i 1947 med påbygg i 1953. Inventaret er uendret og teller både svart-hvitt TV, jukebox og flipperspill. Kaféen ble gjenåpnet i 2002 og framstår i dag som den best bevarte 50-tallskaféen i Norge.

Wienerbrød og kaffe er en selvfølgelighet, men kaféen er også kjent for sin vinliste - og selvsagt som vannhull med lokalt Atna-øl på menyen. Øl som ikke er filtrert og pasteurisert har som kjent gjærrester i flasken - sammen med rikere smak. Noen liker at gjæren blandes med ølet mens andre ikke setter like stor pris på bunnfallet og er mer forsiktige når ølet skal fra flaske til glass. Vi antar at det er på grunn av skjenkebestemmelsene at ikke Glopheim har innført en belgisk tradisjon der gjærrestene serveres i egne shotglass med en kork 96 prosent brennevin på toppen...

- Kanskje det med shotglassene kommer. Sikkert er det i alle fall at Glopheim sammen med bryggeriet utgjør et kulturelt tyngdepunkt på Atna, slår Øverby fast.

Øl til voksne folk
- Vi brygger øl for voksne folk som setter pris på øl som verken er pasteurisert eller filtrert, og der kullsyren kommer naturlig fra ettergjæring på flasken, sier Øverby.

Atna Bryggeri er det første bryggeriet i Norge som har Dedio-godkjenning av anlegget og også det første bryggeriet med godkjent økologisk øl på flaske.
- Vi er ikke et økologisk bryggeri, men et bryggeri som også brygger økologisk øl, poengterer Øverby. I tillegg til det faste ølsortimentet brygges det juleøl i år.

Bryggeriet på Atna har også andre øltyper på trappene. Det er nylig inngått et samarbeid med rakefiskprodusenten Olav Wangensten i Valdres - antakelig initiert av bryggeriets nye daglige leder Oddvar Olsen som er uttalt rakefiskentusiast. Brygget bærer selvsagt navnet Rakøl!

Etikettmangfold
Også avistegnere kan være glade i godt øl, og det er Morten M., kjent for sine daglige kommentarer på baksiden av VG som er ansvarlig for etikettene. Motivene er hentet fra Atna, blant annet med den velkjente profilen til hengebrua (kun én bil om gangen) over Glomma på etiketten til den økologiske pilsen. Andre motiver er muligens hentet fra Glopheim Kafé, mens temaet på mopedøletiketten sier seg selv - og alt i umiskjennelig Morten M.-strek. Bryggeriets logo, en øldrikkende ulv, er også festet på papiret av kunstneren, og korkene har avtrykk av en ulvepote.

Atna-ølet
• Mopedøl er en lys lager basert på pilsnermalt og tsjekkisk humle av typen Saaz.Duftbildet er friskt med innslag av ferskt brød og korn. Ølet er en smule syrlig men sødmen kommer på slutten av smaksbildet. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent. Det noe spesielle navnet har sin bakgrunn i en «tradisjon» fra tidligere tider der enkelte gjester på Glopheim tok mopeden fatt fordi de var for ustø til å gå hjem. I dag anbefales drosje.
 
• Hveteøl er en weissbier basert på 60 prosent hvetemalt, Tettnangerhumle og ølgjær tilpasset hveteøl. Ølet har sitrustoner, frukt og hvete i aromabildet, men kunne kanskje ha litt mer spenst i smaken som balanserer bra mellom syrlighet og bitterhet. 5,3 prosent.
 
• Engelsk Lys er utover vannet basert på kun engelske råvarer. Særpreget på denne Pale Ale-varianten kommer blant annet fra humlesortene Fuggle og E.K. Golding. Aromabildet er fruktig mens smaksbildet domineres av det bitre. I ettersmaken kommer maltsødmen. 4,7 prosent.
 
• Engelsk Brun er et overgjæret øl etter engelsk Brown Ale-tradisjon. Duftbildet er preget av mørke, brente toner. En rikelig porsjon med krystallmalt og moderat bruk av humle har gitt en avdempet bitterhet. 4,7 prosent.
 
• Økologisk Export er den sterkeste ølsorten fra Atna Bryggeri med 6,3 prosent alkohol. Ølet er basert på økologisk dyrket bygg og humledrikken er i alle fall et sprelsk bekjentskap der en skal lirke av korken med stor forsiktighet. Ølet har en kraftig skumtopp og duftbildet har søtlige toner med innslag av epler. Forholdet mellom humlens bitterhet og sødmen i maltet er godt balansert.
 
• Økologisk Pils er laget på økologisk dyrket bygg og humle og begge deler går igjen i duftbildet. Bitterheten er avrundet og ølet bør være et meget godt alternativ til industriøl i matsammenheng. 4,7 prosent.

Fakta om Atna Bryggeri
Atna Bryggeri AS har i dag en aksjekapital på 1,7 mill. NOK fordelt på 170 lokale og eksterne aksjonærer. Per Dagar (som i sin tid lanserte chilensk vin i Norge) er styreleder og salgs/markedsansvarlig. Produksjonen er i dag på 100.000 liter/300.000 flasker per år, men kapasiteten på anlegget gir mulighet for ett brygg på 6.000 liter per døgn, noe som tilsvarer mer enn 2.000.000 liter per år.
 
Bryggeriet har i dag tre gjæringstanker á 3.000 liter og fire lagertanker á 2.000 liter. En lagertank på 12.000 liter er under installasjon, og planen er å utvide med ytterligere to gjæringstanker og to lagertanker.
 
Atna Bryggeri har et helautomatiske tappe- og etiketteringsanlegget med kapasitet på 6.000 flasker i timen. En automatisk pakkemaskin er også på investeringsplanen.
 
Bryggeriet ble offisielt åpnet 19. august 2005 men mange registrerte nok eksistensen til det nye bryggeriet først på Storhusholdningsmessen i februar 2006. I samme tidsrom var Atna Bryggeri med på to anbudsinnbydelser fra Vinmonopolet der begge ble vunnet. Derfor er Hveteølet nå å finne i grunnsortimentet mens Økologisk Export finnes i basissortimentet.
 
Mer informasjon finnes på www.atnabryggeri.no

Foto: Lars Ole Ørjasæter

Forsiden akkurat nå

Til toppen