Single er trendy

Single malt whisky blir stadig mer populært verden over. Og de riktige kjennerne melder seg inn i den internasjonale klubben Scotch Malt Whisky Society.

Vi er i Leith, Edinburghs havneområde. Her ligger selve høysetet til denne verdensomspennende whiskyklubben. Det knitrer i peisen og rasler i store aviser. Et par medlemmer nipper til en liten whisky. Noen drikker kaffe. I baren står hundrevis av klubbens egentappede whiskyflasker, klare til å danse på smaksløkene.

- Skotsk single malt whisky blir stadig mer etterspurt, forteller Charlotte Halliday, talskvinne for klubben. - Eksporten økte i fjor med rundt 12 prosent i verdi og 10 prosent i volum, gamle, nedstøvede destillerier åpner igjen og vi får stadig flere medlemmer både her i Storbritannia og internasjonalt. For tiden jobber vi på spreng for å åpne et klubbhus til midt i Edinburgh, og vi har avdelinger i 10 land. For en tid tiolbake fikk vi faktisk en forespørsel fra noen i Norge som tenker på å starte opp en avdeling.

Neglelakkfjerner og honning
Halliday leder veien inn til klubbens aller helligste; smakerommet. Her samles de mest følsomme ganene for å smatte og rulle og lukte på hundrevis av whiskyer for så å velge ut de aller beste for medlemmene.

- Meningen med klubben er å smake på flest mulige sorter. Det begynte med en vennegjeng som spleiset på et fat whisky i 1983, og det har bare ballet på seg. Nå har vi over 24.000 medlemmer og kjøper tønner fra over 100 destillerier, sier hun.

- Alle våre tappinger er "single cask", det vil si at de kommer fra ett og samme fat. De er ikke tilsatt farge eller kaldfiltrert. Slike kosmetiske knep kan nemlig ødelegge smaken og aromaene. De er også "cask strength" det vil si sterkere enn vanlig. De har mellom 55 og 65 prosent alkohol, og har mer smak. Hver tapping er unik, og når fatet er tomt, er det slutt på akkurat den whiskyen. Vi plukker også ut egne tønner som vi lagrer whiskyen i, siden det ofte er disse som står for mye av whiskyens egenskaper og karakter. Nå modner vi en whisky i en type ekstra store fat som kalles "tykk dame" eller gorda, fra spanske bodegaer.

De sjeldne klubbwhiskyene kan kjøpes direkte fra lokalene i Edinburgh og London, eller kan sendes til adresser i Storbritannia. De kan også kjøpes via landskontaktene. Lister over tappinger kommer ut seks ganger i året, sammen med poetiske smakskommentarer.

Panelet har nok kost seg med denne varianten: "Den første duften er som neglelakkfjerner og falsk fruktessens, som minner om poser av tørkede bananer."

Eller hva med et lite glass av "vanilje, sukker, honning og sjokolade, og når man tilsetter vann, blir det som fruktflesk i en blomstereng."

På klubbens nettside, www.smws.com , kan medlemmene selv notere og følge opp med egne smaksopplevelser. Klubben arrangerer også smakskvelder og andre happenings og har jevnlig whiskyskole i både London og Edinburgh for å videreutdanne medlemmene.
Uformell
Men Halliday understreker at klubben ikke er for smakssnobber.

- Dette er uformelt og demokratisk. Det handler om gleden over whiskyen.

Blant medlemmene er alt fra kjendiser og politikere til vanlige folk som liker en dram. Medlemskap for medlemmer i Europa er ca 920 kroner hvis du har en adresse i Storbritannia som kan motta introduksjonsflasken, og ca 520 kroner hvis du korresponderer internasjonalt, uten å få flasker i posten. Deretter koster det ca 350 kroner i året.

Medlemmene får tilsendt whiskylister og medlemsblad og informasjon om happenings og kan når som helst stikke innom lokalene i Leith, Edinburgh, London, Paris, Stockholm og Sveits for en single malt og en hvil. I Leith og Edinburgh er det også overnattingsmuligheter. Og du sover nok både godt og lenge etter en tur i baren der whiskyopplevelsene står stablet til helt oppunder taket.

Fakta om single malt whisky:
• Single malt betyr at whiskyen kun kommer fra ett destilleri og er en ren (bygg)maltwhisky. Det motsatte er en blended whisky som er tilsatt den mindre nyanserte grain (kornmalt) whisky.
 
• Single malt-whiskyer som er cask strength, det vil si ikke utblandet, og som kommer fra uavhengige tappere, regnes som de mest eksklusive typene.
 
• Hvordan smake på whisky:
- Bruk øynene, nesen, smaksløkene og ha en liten mugge med lukt- og smaksfritt vann klar.
- Bruk et tulipanformet glass og snurr whiskyen rundt i glasset slik at aromaene frigis og samles.
- SE: Nyt whiskyens farge. Den kan si litt om treet lagringsfatet var laget av, og kan også røpe om whiskyen har blitt kaldfiltrert. Ufiltrert whisky blir nemlig ofte litt tåkete når vann tilsettes.
- LUKT: Lukt forsiktig, slik at du ikke "brenner" nesen, og kjenn etter om det føles prikkende, kjølende eller varmende. Noter så førsteinntrykket, som gjerne kan være sammensatt.
- LUKT IGJEN: Tilsett en dråpe vann. Dette åpner whiskyen, og lukt igjen. Vitenskapsmenn har identifisert 400 aromaer i maltwhisky. Luktkategoriene er ordnet i åtte grupper. Ha et åpent sinn, her er ingen fasitsvar.
Estere: frukt, blomster etc.
Fenol: røyk, torv, medisin etc.
Aldehyder: gress, høy, lær etc.
Søte saker: vanilje, karamell, honning etc.
Korn: hvete, brød, malt etc.
Oljer: smør, linfrø, nøtter etc.
Tre: sedertre, eik, harpiks etc.
Vin: brandy, sherry, madeira, portvin etc.
- SMAK: Nå smaker du på whiskyen. Legg merke til tekstur og viskositet. Noter så balansen mellom primærsmakene; søtt på tungespissen, surt på sidene, salt i midten og bittert bakerst. Fokuser så på helhetsintrykket og på ettersmaken.
- UTVIKLING: Smaken utvikler seg etter hvert som whiskyen luftes. Legg merke til forandringene og husk at whisky er en personlig opplevelse. Ingen smaksløker er helt like. Nyt det.

Tekst: Ingvild Paulsen Foto: Charlotte Wiig

Forsiden akkurat nå

Til toppen