Stadig bedre vin fra Marilyn Monroe-venn

Den spanske vinprodusenten Jean Léons glamorøse renommé skal gjenskapes, men ikke ved hjelp av Hollywood denne gangen. Strengt kvalitetsfokus og nyttiggjørelse av 40 års erfaring er oppskriften for vingården i Penedès, Catalonia.

Kontrasten mellom 1950-60-tallets Hollywood og det samtidige Penedès må ha fortont seg som enorm da Jean Léon etablerte vingården fra sine drømmer. Men hans ydmyke herkomst, han kom fra relativt enkle kår i 1940-årenes Spania, gjorde sitt til at han ikke var redd for å brette opp ermene og bokstavelig talt grave i jorda.

Siden 1994 er det Torres-familien, et ikke ukjent navn i Penedès, som står bak denne vingården som i Torres-sammenheng er reneste småskala med sine 60 hektar vinmarker.

I dag er det Mireia Torres, femte generasjon og datter av Miguel, som tar seg av driften. Siden overtakelsen har det vært en del endringer, de første årene var det broren hennes Miguel jr, som hadde ansvaret, men han valgte å satse i Chile i stedet.

– Jeg ønsker å bringe Jean Léon tilbake til det opprinnelige som en unik produsent takket være den for Spania spesielle druemiksen og historien. Det var her de første spanske cabernet-, melot- og chardonnayvinene ble produsert. Dessuten vil jeg understreke boutiquepreget, sier hun.

Utfordrer Mas la Plana

Det betyr at porteføljen er redusert til det opprinnelige med unntak av to nye viner, som lages av de yngste merlot- og chardonnayplantene, derav navnene Petit Merlot og Petit Chardonnay.

– Vi har dessuten plantet petit verdot som er en veldig spennende sort og et godt komplement til både cabernet og merlot siden den gir mye kraft og konsentrasjon. Foreløpig har den bare vært brukt i enkelte årganger av spesialcuvéen Zemis, sier Mireia som har god støtte i Jaume Rovira i arbeidet med å gjenopprette vingårdens identitet. Han har nemlig vært med helt siden starten. Jaume er egentlig pensjonert fra jobben som vinmaker, men jobber fortsatt hver dag. Og forer Mireia daglig med anekdoter om din tidligere sjefs eskapader.

Zemis til tross, juvelen i kronen vil alltid være Jean Léon Gran Reserva som i dag er en ren cabernet sauvignon og dermed en utfordrer til Torres’ egen Mas la Plana. Selv om avstanden i kilometer er liten mellom Jean Léons vingård i i Torrelavit, rett nordvest for San Sadurni d’Anoia hvor Torres holder til, er vinmarkenes beskaffenhet forskjellig, og dermed også vinene.

I Mas la Plana inneholder jordsmonnet en del sand samtidig som deler av vinmarken har et veldig hardt underlag av kalkstein som forhindrer røttene å trenge like dypt som i Vigna la Scala som er enkeltvinmarken som gir Jean Léon Gran Reserva. Dessuten er plantematerialet av høyere kvalitet siden det ble hentet rett fra bordeauxslottene Lafite og Lagune og dermed kan sammenlignes med såkalt selection massale (planteforbedring).

Ulovlige stiklinger

Det er Jaume som har røpet de noe dramatiske og uortodokse omstendighetene i vingårdens første år.
– Da plantene som var bestilt fra Frankrike ankom den nyetablerte vingården, var de i dårlig forfatning. Jean ble så rasende at han og Jaume satte seg i bilen og dro til Lafite Rothschild og Lagune for å få tak i det beste de kunne tenke seg. Dette var midt under vinterbeskjæringen og de plukket med seg det som lå på bakken. Det var selvsagt helt ulovlig, også å frakte med seg inn i Spania. Dette ble imidlertid hemmeligholdt lenge, men i dag kan vi more oss over Jeans frekkhet, sier Mireia.

For å være sikre på at i alle fall halvparten av stiklingene kom frem i behold, fordelte de seg på to biler og to forskjellige ruter. De unnslapp politiet og stiklingene kom raskt i jorden. Hvor de har trivdes siden.

Og når jeg får smake 1975-utgaven av 85 prosent cabernet sauvignon og 15 prosent cabernet franc skjønner jeg at dette er en vin med et helt spesielt potensial, på nivå med sine franske brødre, men med et litt annet smaksinntrykk. Her er aromaer av mokka, tobakk og lær, saftig eleganse, nydelige slanke tanniner, som sammen gir friskhet og fasthet. En svært levende vin (omkorket i 2000) som fortsatt vil holde i mange år.

Men om den er bedre enn den legendariske utgaven av Mas la Plana 1970 som i 1979 slo storheter som Latour og Pichon-Lalande i en like berømt blindsmaking, ja, si det. Begge er historiske og som sådan «uvurderlige». Det de har til felles er at de er produkter av den samme vintekniske tradisjon (blant annet uten malolaktisk gjæring) og identiske klimatiske forhold.

På 2000-tallet har alkoholprosentene også her krøpet opp fra 70-tallets 11,5-12,5 prosent til dagens 14-14,5 prosent, både på grunn av markedsmessig tilpasning med modnere druer og selvsagt høyere temperaturer – noe som vil kunne endre aromaprofil og vinstil over tid.

– Vi plukker faktisk druene to uker tidligere nå enn da, for å kompensere for det generelt varmere og mer stabile været, forklarer Mireia.

Klassisk vinstil

Siden 1997 bærer Jean Léon Gran Reserva også Vigna La Scala på etiketten. Vinmarken som er på åtte hektar, har vingårdens eldste planter. De snart et halvt århundre gamle vinplantene yter ad naturens vei lite, men for å kunne produsere enda bedre frukt, startet Torres-familien konvertering til økologisk jordbruk i 2008. Fra 2012 er Jean Léon sertifisert som sådan.

Selv om 2001 regnes som en bedre årgang, nyter 2000-utgaven av gran reservaen godt av en litt kjøligere vekstsesong hvilket gir den større friskhet og bedre integrert alkohol. Munnfølelsen er imidlertid fortsatt stor og fyldig med flott lengde. Dette er virkelig en klassiker.

Mens gran reservaen kun ser fransk eik, har reservaen, for øvrig også en enkeltvinmarksvin, en del amerikansk eik i fatmiksen, hvilket gir den et litt kokosaktig preg og litt tørre tretanniner.

Merloten fra Vigna Palau som ble plantet rundt 1990, og som til forskjell fra de andre parsellene har en del leire i jordsmonnet, har bedre integrert eik, både ny og fransk sådan. En veldig klassisk merlotstil med god friskhet og bra potensial.

Selv om røde viner dominerer, har Jean Léon opp gjennom årene fått mye skryt for sin chardonnay fra Vigna Gigi som fikk sitt plantemateriale fra Corton-Charlemagne. Den ligger i en svak sørvendt skråning med høyt kalkinnhold som sikrer naturlig høy syre. Syrejustering er derfor ikke nødvendig. Det gjøres imidlertid i enkelte årganger for Petit Chardonnay.

En suksesshistorie

19 år gamle Ceferino Carrion holdt ikke ut de vanskelige forholdene i Francos Spania, spesielt for en hvis familie tilhørte «den gale siden». Han forlot derfor Barcelona i 1948, skaffet seg hyre på en lastebåt i Le Havre med kurs for New York. Han var full av energi og med store talegaver samt godt språkøre, noe som kom godt med for en som aldri hadde lært noe annet enn sitt morsmål. Han jobbet seg på tvers av kontinentet som taxisjåfør og servitør samtidig som han tok kunstnernavnet Jean Léon.

Den foretaksomme spanjolen fikk jobb på Hollywood-restauranten Villa Capri som var eid av Frank Sinatra og den kjente baseballspilleren Joe di Maggio, for øvrig Marilyn Monroes ektemann i et knapt år (1954).

Jakten etter perfeksjon

Her ble han kjent med en rekke av de verdensberømte skuespillerne som frekventerte stedet, deriblant James Dean som han slo seg sammen med for å skape Hollywoods mest prestisjefylte restaurant La Scala. Dean kjørte seg imidlertid i hjel, og Jean måtte finne en annen partner, nemlig sin svoger. Den 1. april 1956 åpnet imidlertid restauranten dørene, midt i Beverly Hills, og ble en umiddelbar suksess.

Datidens hotteste babe, Marilyn Monroe, var ikke uventet fast gjest, og den kvelden hun døde, altså den 5. august 1962, hadde hun fått brakt mat hjem til seg av Jean Léon personlig. I ettertid fortalte han sin gode venn Jaume Rovira at det hadde vært en annen person til stede i Monroes bolig, altså utenom hushjelpen, noe det ble spekulert mye i etter det uventete dødsfallet. Men Jean holdt tett siden han fryktet for både sitt liv og sin karriere.

Han evnet dermed å håndtere både å være en del av og samtidig profesjonell leverandør til Beverly Hills-folket. Jobben som restauratør ga han dessuten sansen for god vin, og han begynte å drømme om å skape den perfekte vin. Han lette vinverdenen rundt på jakt etter de optimale forholdene med god hjelp av professor Maynard Amerine fra Davis-universitetet i California.

Helt til siste stund

I 1962 fant han det han lette etter i Penedès i Katalonia. Mye på grunn av at han ønsket å gi noe tilbake til sitt fedreland. Eiendommen på 150 hektar med kalkholdig steinete jordsmonn ble plantet med cabernet sauvignon, cabernet franc og chardonnay som han hadde skaffet fra Bordeaux og Burgund. Jean Léon skapte dermed den første kandidaten til det som mye senere skulle bli kjent som pago-vin, altså vin fra én enkelt eiendom.

Toppvinen, Jean Léon Gran Reserva, som kun lages i de beste årgangene var for øvrig den aller første rene cabernet sauvignon-vinen produsert i Spania. Det var i 1969. Produksjonen ble i sin helhet eksportert til La Scala hvor den raskt ble like berømt som sine kunder. Hva var vel ikke mer naturlig at det var denne vinen som ble servert da den tidligere skuespilleren Ronald Reagan ble innsatt som president i 1981?

I 1994 kjøpte Torres-familien både vinmarker og vinkjeller i full fortrolighet med Jean Léon hvis helse var begynt å skrante. Som den levemannen han var, kjøpte han seg en seilbåt som han levde på i farvannet ved Thailand de siste årene av sitt liv.

Foto: Jean Léon

Forsiden akkurat nå

Annonse

Skalldyrsreisen

Elsker du hummer? Får du vann i munnen av tanken på ferske blåskjell? Eller ønsker du kanskje å bli en kløpper på å knekke sjøkreps? Bli med på en skalldyrsreise ganen din sent vil glemme! Les hele saken

Til toppen