Under fjellene

At det grisgrendte og fattigslige Somontano, helt nord i det spanske fylket Aragón, tør å måle seg med noen av verdens beste vinproduserende områder, er nok mer enn enkelte kan akseptere. Likevel har denne, i verdensmålestokk, knøttlille regionen mye spennende på menyen.

Et av Spanias nyere denominacion de origen (DO) (1985), markedsfører seg som landets svar på Piemonte. På én måte er det riktig, og det er i navnet, Somontano, som også betyr "under/ved foten av fjellene", i dette tilfellet Pyrenéene.

Ellers er likhetene få. Somontano har ingen stor fortid som vinproduserende område annet enn i volum. Helt fram til 1980 ble all vin herfra levert og solgt som bulk. Vinen ble laget av de mer eller mindre lokale druene moristel, parraleta, alcañón og garnacha fordi druetypene ga stor avling og høyt alkoholinnhold. Det finnes fortsatt vinmarker i Somontano med avkastning opp i 280 hl pr hektar, men selv det dominerende Cooperativa de Somontano de Sobrarbe, som selv i dag står for 80 prosent av områdets produksjon, har begynt en moderniseringsprosess.

Æren for å ha løftet Somontano ut av de anonymes rekker må tilskrives de lokale jordbruksmyndigheter som i 1986 ga sin støtte til opprettelsen av Compañía Vitivinícola Aragónesa, bedre kjent som Viñas del Vero som er tilgjengelig i Norge med en prisgunstig tempranillo-moristel basert vin, Viñas del Vero Duque de Azara 1993 (6284) , samt Viñas del Vero Merlot 2002 (13674) og septembernyheten Viñas del Vero Cabernet Sauvignon 2000/2001 (13285) .

Fransk påvirkning
Siden 1986 har Somontanos vinmarker økt betydelig i omfang, men dekker likevel ikke mer enn omlag 3.000 hektar totalt. Deler av veksten står Viñedos y Crianzas del Alto Aragón for. Gjennom varemerket Enate, som rett og slett er navnet på den nærmeste landsbyen, ønsket Jesús Sésé, for øvrig områdets største enkeltvinbonde, å gi druene fra sine opprinnelig 120 hektar vinmarker en identitet i stedet for å la dem inngå i kooperativets bulk. Han fikk med seg en kapitalsterk investor fra Madrid og anla i 1991 en ultramoderne bodega. Sésé er ingen novise i vinindustrien. Han gikk ut fra universitetet i Bordeaux som 1984s beste student. Derfor ble han raskt headhuntet til Château Margaux hvor han assisterte Paul Pontallier. Etter en tur innom giganter som Hennessy og Torres ville han prøve lykken i sin barndoms grønne dal. I dag produserer Enate ni forskjellige viner fra egne vinmarker på 275 hektar. Ingen av disse er for tiden tilgjengelig i Norge fra importøren Amundsen AS.

Med på laget har Sésé i dag ønologen Jesús Artajona og markedsføreren Louis Geirnaerdt som begge har bakgrunn fra Torres i nærliggende Penedés. Den monumentale "fabrikken" står i stor kontrast til områdets enkle og spredte bebyggelse og vitner om høyst nødvendig vitamininnsprøytning i en av EUs utkanter som for øvrig har en lavere befolkningstetthet enn våre mest grisgrendte fylker (bortsett fra Finnmark).

Somontano har imidlertid ikke alltid vært en avkrok. Storhetstiden var ved slutten av forrige århundre da Nord-Spania ble en viktig leverandør av rødvin til Frankrike. Årsaken var vinlusens herjinger som la så og si alle franske vinmarker øde. En fransk familie, Lalanne fra Barsac, trodde sågar at det betød slutten for all framtidig vinproduksjon på fransk jord. De valgte derfor å slå seg ned i Somontano, sannsynligvis fordi de vurderte kvaliteten på druene i området som høy. Og det ville de nok gjort i dag også, for Bodega Lalanne er fortsatt i drift. Med seg brakte de sårt tiltrengt kunnskap om datidens moderne arbeid i vinmarkene og om fatlagring, fjerning av stilker før pressing, klaring av den ferdige vinen og ikke minst nye druer som cabernet sauvignon. Før vinlusa nådde Somontano var beplantet areal hele 145.000 hektar, altså førti ganger så mye som i dag.

Området er benådet med et unikt klima som vinbøndene den gang selvfølgelig ikke hadde kunnskap om, slik dagens druedyrkere har det. De skjønte nok at jordsmonnet til tross for at det er skrint måtte være gunstig når landskapet likevel var så frodig, som skapt for vinplanter, oliven- og mandeltrær. Beliggenheten sør for Pyrenéene, midtveis mellom, men likevel med god avstand til, Middelhavet og Atlanterhavet, gir området en klimatisk beskyttelse som er særdeles gunstig for vindruer. I motsetning til det kontinentale innlandsklima, slik du finner det for eksempel lenger sør i Aragón og i Rioja, som innebærer svært varm sommer og tilsvarende kald vinter, med en resulterende stressituasjon for vinstokkene.

Det lune hjørnet Somontano, derimot, er preget av varm, solrik sommer og mild vinter med et årsgjennomsnitt på 11 grader. Solen skinner 2.700 timer hvert år, mot for eksempel 2.200 i Rioja. Luftfuktigheten er svært lav og sykdommer er derfor ikke et stort problem. De fattige 500 mm med regn kommer i løpet av våren og høsten. Somontano tilhører den delen av det vinproduserende EU som har lov til å vanne vinmarkene, og store investeringer er gjort i dryppvanningsanlegg.

- Vi har imidlertid én stor trussel til enhver tid og det er hagl. Vårt meget effektive våpen er raketter som, når været tyder på haglbyger, sendes opp i 3.000 meters høyde hvor de eksploderer. Varmen smelter nedbøren slik at den kommer ned som regn og ikke is, forteller Geirnaerdt.

Unike moristel
Somontano er gunstig for så vel internasjonale varianter som for den spanske drue par excellence, tempranillo, selv om den ikke oppnår samme struktur som i Ribera del Duero og Rioja. Til gjengjeld byr den på fin fruktighet og syre, med andre ord som skapt for å følge en matrett.

Det mest unike fra Somontano, i følge Louis Geirnaerdt, er druen moristel som kun dyrkes her og bare over snaue 500 hektar. - Den må ikke forveksles med monastrell (mourvèdre) eller morrastel (Riojas graciano) slik Jancis Robinson feilaktig gjør i sin Oxford Companion, hevder Geirnaerdt.

Først når moristel kommer i kyndige hender og utsettes for moderne teknikker yter den sitt beste.

- Moristel må alltid blandes med tempranillo på grunn av svak fysikk. I vinmarken får den lett sykdommer og under vinifikasjonen oksiderer den lett. Både farge og struktur er lett. Men den byr på myke syrer og utvikler et fint særpreg i flasken, med en smak i retning av bitre kirsebær. For Enate Tinto som har 35 prosent moristel begrenser vi fatlagringen til tre måneder. Den er en vin som skal drikkes ung og som passer inn i de fleste sammenhenger, sier Geirnaerdt.

Det var imidlertid Enates tempranillo og cabernet sauvignonblanding i crianza-utgave som for noen år siden, i 93-årgang, fikk bryne seg med norske vinkjøpere. Også denne vinen er ungdommelig, til spansk å være, med kun ni måneder i amerikanske og franske fat. Cabernet sauvignon-preget skinner godt gjennom og etterlater en god smak av lakris og mørke bær. Tempranillodruene gir vinen et kirsebærpreg karakteristisk for regionen.

Mer trøkk er det selvfølgelig i reservaen som er en ren cabernetsauvignon og Enates prestisjevin. Druene kommer fra de eldste vinmarkene til Enate som ikke vannes og derfor har en avkastning på 50 hl pr hektar. Gjennomsnittsalder for disse vinstokkene er 12 år. Selve vinlagingen er tradisjonell fransk og avsluttes med ett år i nye, franske fat. Fin konsentrasjon og tanninstruktur er lovende for denne vinens fremtid.

Vellykkede hvite
Det som kjennetegner cabernet sauvignon fra Somontano er moden, men ikke overmoden fruktighet. Uten grønnpreget du finner i Bordeaux, og uten de kokte preget du finner andre steder i Spania, mer i retning av viner fra kjølige klimaer i Australia, med mint og eukalyptus. Geirnaerdt ser svært optimistisk på mottakelsen av de kommende årganger reserva, i alle fall de han på nåværende tidspunkt har full kontroll over. Interessant blir det uansett å vurdere kvaliteten etter at druer fra yngre vinmarker med kunstig vanning kommer inn i blandingen. Utbyttet er selvsagt høyere for yngre vinstokker, men likevel ikke mer enn 70 hl, i følge Geirnaerdt. Reservaen som produseres i et antall av inntil 60.000 flasker fra og med 1996-årgangen, er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge, men vil ha en utsalgspris på ca 126 norske kroner.

Etter manges mening er de hvite vinene fra Somontano mer vellykket enn de røde. Mye av forklaringen er nok at vinmarkene jevnt over fortsatt er for unge til å gi særlig komplekse rødviner. Tidligere var macabeo og alcañón de dominerende hvitvinsdruene. Macabeodruen gir i dette området mye syre, men som alltid, lite alkohol. Altså den diametrale motsetningen til chardonnay som Enate har valgt å erstatte den uinteressante alcañón med i sin Enate Blanco. Resultatet er en forfriskende vin med gode syrer og fruk tighet og et visst særpreg, samt behagelig ettersmak. Enda mer av alt finner du i den rene chardonnayen som selvfølgelig er godt emballert i nye fat uten at fataromaene (mediumtoasted Nevers-eik) har tatt overhånd. Vinen har ligget på bunnfallet i seks-sju måneder og har gjennomgått batonnage hver fjortende dag i denne perioden. 1992-årgangen, som var den aller første av denne vinen og laget av druer fra bare fire år gamle vinstokker, ble etter lanseringen kåret som én av Spanias fem beste hvite.

I Norge finner vi viner fra ytterligere én produsent; Bodegas Pirineos.

Vin fra Somontano på Vinmonopolet

Rødvin:

Hvitvin:

Ÿ Pirineos Chardonnay 2000 (13284)

Foto: Enate

Forsiden akkurat nå

Til toppen