Vin til juledesserten

Riskrem eller multekrem som juledessert? Noen liker den ene og avskyr den andre. Her som for andre juletradisjoner er meningene og følelsene sterke. Å finne den perfekte vinen til skulle vise seg å by på problemer.

Vi slutter aldri å fryde oss over barndommens juledesserter enten det er riskrem med jordbærsaus eller multekrem og krumkaker. Og enklere desserter rent tilberedningsmessig finnes knapt.
 
Men hvordan er det når vi som voksne ønsker å nyte en vin til? Blir valget da like enkelt? Nei, ikke umiddelbart fordi på den ene siden er riskrem svært nøytral smaksmessig og ikke veldig søt. Det er bare ris, krem, litt sukker og en touch vanilje. Derfor bruker vi en frisk og søt saus til. Smakskontrasten skaper helheten og gjør det godt. Men ikke nødvendigvis vinvennlig av den grunn. Rent teoretisk må valget falle på en ikke for syrlig og heller ikke altfor søt vin.
 
På den andre siden skaper multene vanskeligheter for vinen på grunn av høy syrlighet og mye steiner som når de tygges smaker bittert. Disse elementene er imidlertid perfekt balansert av kremen som byr på fedme og sødme. Og tilbehøret er kaker med dempet sødme som krumkaker. Vi leter altså etter en vin med god syrlighet og balansert sødme.
 
For å finne en god, eller aller helst perfekt match, til så ulike desserter som de to må vi ha et bredt utvalg av dessertviner. På startstreken stiller derfor en halvsøt cava, altså spansk musserende, en Ice Wine fra USAs østkyst, en Eiswein fra Østerrike, en ekte tokayer, selvsagt en portvin siden det hører julen til, og en norskprodusert multevin.
 
Vi begynner med desserten som skulle vise seg å by på flest problemer. Nemlig riskremen. Dessertvinene har en tendens til å overdøve den nøytrale riskremen. Av de seks vinene er det derfor bare tre som passer sånn høvelig bra. Nemlig den østerrikske eiswein, tokayeren og portvinen. De to førstnevnte passer dessuten godt til multene også. En fordel i de tilfeller hvor julebordet tilbyr begge desserter. Portvinen er litt for kraftig til multekremen, det er portvinsmaken du sitter igjen med i munnen etter en slurk. Men mange liker det, og vil nettopp falle for kontrasten mellom den friske syrligheten i multene og de lagrede fruktaromaene i portvinen.
 
Når multekremen får velge selv, er det den amerikanske isvinen den vil ha. Den enorme friskheten i dessertvinen matcher syrligheten i multene perfekt. Som nevnt er heller ikke tokayeren og den østerrikske isvinen å forakte heller. Og den norskproduserte multevinen er litt i søteste laget (til vår multekrem) men likevel et rimelig valg som mange vil sette pris på. Den er også noe for søt til riskremen, men likevel et tilforlatelig alternativ. Testens aller rimeligste vin, den spanske musserende blir for tørr til riskremen men kan passere til multene. Den passer egentlig best til rene fruktdesserter som frisk frukt, alene, i form av salat eller som sorbet.
 
Multekrem
4-5 porsjoner
 
3 dl fløte
3-4 dl multer
3-4 ss melis
 
Visp fløten stiv og bland den med bær og melis. Hvis du bruker frosne bær som er sukret ved nedfrysing, må du redusere tilsettingen av melis. Server kremen kald med krumkaker.
Hvis det er vanskelig å få tak i multer, så bruk multesyltetøy.
 
Riskrem
4-5 porsjoner
 
ca. 450 g risgrøt
2-3 dl kremfløte
1 ts vaniljesukker
2 ss sukker
 
Toros risgrøt (ikke den snarkokte) er perfekt til risgrøt. Den er tilsatt litt vaniljesukker fra fabrikken, så hvis du bruker den, kutter du ut vaniljesukkeret i riskremen.
Visp kremfløten og bland i grøten. Tilsett vaniljesukker og sukker.
Serveres med jordbærsaus som du lager lynraskt av en kurv jordbær fra fryseren, lar den tine, hell bort litt av "smeltevannet", tilsett 2-4 ss melis og kjør sausen med stavmikser eller i foodprocessor.
 
Tips: Du kan også gjøre som danskene: Tilsett 100 g hakkede mandler (uten skall) i riskremen og kall den Ris à l''amande. Der serveres riskremen med kirsebærsaus som du får kjøp ferdig i butikken hvis du ikke har nedlagte eller frosne kirsebær fra eget forråd, som du koker opp med sukker (50-100 g sukker pr 500 g kirsebær) og jevner med 1-2 ss maizenna. Kok opp under kraftig røring og avkjøl.
 
Vinene
 
Andert Scheurebe Eiswein 1992
(32552, bestillingsutvalg) kroner 105,60 for 1/2 flaske
Eiswein er, har vi lært, noe av det mest risikofylte vinprosjekt en vinbonde kan gjøre. Drueklasene må nemlig henge på vinplantene helt til den første natten med en temperatur på minst 7 grader minus. Da må de høstes grytidlig om morgenen mens de ennå er frosne og bringes til vinkjelleren hvor den svært forsiktige pressingen av druemosten foretas, og det av presser som holder samme temperatur som råvaren. Vinbøndene lar derfor dørene til produksjonslokalene stå på vidt gap hele natten gjennom.
 
Om alle disse forholdsregler er tatt under produksjonen av denne østerrikske eiswein vites ikke og betviles, siden vinen er svært rimelig og g den beskrevne metoden er tilsvarende kostnadskrevende. Men det er en OK dessertvin. God fylde, middels friskhet og fin fruktsødme. Druen er Scheurebe som er en krysning av silvaner og riesling, og vekststedet er Burgenland som er Østerrikes varmeste. Fullmodne druer er nærmest garantert. Dette modne fruktpreget kjennes igjen i vinen. Fra Andert kommer for øvrig det som må være den aller eldste dessertvinen (bortsett fra noen veldig gamle Madeiraer) tilgjengelig i Norge. En 1895 Trockenbeerenauslese fra Neusiedlersee som er Østerrikes beste område for edelråte. Prisen er "bare" kroner 3.514,20 for 37,5 cl (32081, bestillingsutvalg). Billigere er 1948-utgaven, kroner 716,90 (31572, bestillingsutvalg).
 
Churchill''s 10 years old tawny
(7008, basisutvalg) kr 291,80
Dette er en lagret tawny med aldersangivelse og er av en høyere kvalitet enn standard tawny som ofte er en blanding av hvit og rød portvin, og ikke spesielt gammel. Men begge deler er for så vidt en blanding av flere viner med ulik alder. Etter ti år på fat kommer nøtter, tørket frukt og gjerne sjokolade frem som de dominerende aromaer, men bærpreget vil ofte være tilstede fortsatt. Slik er også Churchill''s. Sødmen er til stede, men ikke påtrengende. Det er heller ikke alkoholpreget som ofte kan være litt sjenerende i unge portviner. 10 år gammel tawny er drikkeklar når den tappes og vil ikke vinne på ytterligere lagring. Den tåler dessuten å stå en tid etter at den er åpnet. Har du nitrogengass på sprayflaske, vil det øke holdbarheten. Men denne portvinen er så fortryllende at den overlever neppe jula.
 
Wagner Finger Lakes Vignoles Ice Wine 1997
(34955, bestillingsutvalg) kr 135,90 for 1/2 flaske
En utrolig besnærende dessertvin på grunn av den store friskheten og den deilige frukten. Du får umiddelbart lyst på en slurk til. Selvsagt under forutsetning av at du like friske viner. Vinen kommer fra USAs østkyst, New York State, i nærheten av Lake Ontario. Skikkelig indianerland med andre ord, og det var her de første vinstokkene ble plantet på amerikansk jord for 300år siden. Helt frem til for et par tiår siden var det en mindreverdig gren av vinstokkfamilien som ble benyttet, Vitis Labrusco. Renommé for vinene sine fikk området først når vinplanter fra den ekte grenen, Vitis Vinifera, ble plantet. Wagners Ice Wine er laget av druen Vignoles som er en hybrid, en miks av labrusco og vinifera, helt ulovlig å dyrke innen EU, men over there går altså alt.
 
Den flotte friskheten må klimaet få æren for. Alle som har lest amerikansk historie og historiske romaner, og sett filmer med setting fra nybyggertiden, vet at vinteren kan være enda tøffere og lengre enn hva vi er vant til. Likevel kan druer dyrkes. Ikke bare fordi sommerne er veldig varme, men også fordi luftstrømmene fra de 11 sjøene som kalles Finger Lakes demper effekten av den strenge vinterkulden.
 
Freixenet Carta Nevada Semiseco
(32020, bestillingsutvalget) kr 79,50 75 cl
Cavagiganten Freixenet sin søteste og rimeligste musserende. En vellaget men enkel musserende vin med behagelig frukt og friskhet, og ikke minst fine bobler. Billig og grei.
 
Lakka multevin
(6737, basis) kr 95 for 75 cl
Tradisjonelt fremstilt fruktvin som er laget i Norge av Arcus Produkter. Om multene er helnorske, er vi tvilende til, siden multer er en mye større handelsvare i våre naboland Svirge og Finland. Men vi kan jo late som. Både duft og smak er umiskjennelig av multer. Rund og trivelig vin som bestemor garantert vil smatte henført av, men altså ingen stor vin.
 
Tokaji Aszú 5 Puttonyos 1993
(7631, basis) til kroner 180,70 for 50 cl
De tidligere århundrers store vin, og da tenker vi på hva kontinentets monarker likte å nippe til, er utvilsomt tokayer. Skatten fra det nordøstre hjørnet av Ungarn. Kommunismen ødela effektivt denne vinens renommé. Men vestlig kapital kastet seg over de vanstyrte tokayerkjellerne etter murens fall. Og statusen er langt på vei gjenopprettet. Royal Tokaji Company har blant andre den kjente vinskribenten Hugh Johnson på investorsiden. Og deres Tokaji Aszú 5 Puttonyos 1993 er bare fantastisk forførende med søt-syrlig aprikospreg og stor fylde. Deilig å drikke alene og topp til desserter med frukt. Begrepet 5 puttonyos viser til mengden av Aszú (druer angrepet av edelråte) som er tilsatt basevinen. Jo høyere tall, jo søtere og mer konsentrert vin. 5 puttonyos har en ideell balanse mellom sødme og syre, særlig når den skal nytes til desserter. Holdbarheten til tokayer er som kjent nærmest uendelig, i hvert fall mye lenger enn de fleste av våre lesere. Spesielt når årgangen er helt på topp som 1993.
 
Foto: Tine

Forsiden akkurat nå

Til toppen