Balansekunstens viner

Mosel assosieres av mange med noe lette og søtlige greier, men faktum er at regionen vest i Tyskland skjuler noen av landets og verdens største vinskatter. Viner som er født med stor møde og risiko.

Mosel, med sine to sideelver Saar og Ruwer, er en av Tysklands 13 vinproduserende regioner (Anbaugebiete). Som igjen er delt inn i underområder (Grosslagen) med - for oss nordmenn - kjente navn som Piesporter Michelsberg, Bernkastler Kurfürstlay, Zeller Schwarze Katz, Reiler vom heissen Stein. Men det er ikke disse vinene som gjør at Mosel er verdt oppmerksomhet. Grosslageviner kan unntaksvis skilte med særlig kvalitet og er praktisk talt alltid tilsatt sukker (chaptalisert) for å få frem et drikkbart produkt.

Beliggenhet og klima
Mosel-Saar-Ruwer er den vestligste tyske vinregionen, grensende til Frankrike og Luxemburg. Landskapet ligger noen få hundre meter over havet, og klimaet er relativt kaldt. Uten elveløpene ville dette ikke være gode vekstvilkår for den edle - men akk så kresne - rieslingdruen. Det er nemlig elveløpene som skaffer beskyttelse mot vær og vind fra Eifel- og Hunsrück-fjellene. Elven Mosel snirkler seg gjennom landskapet, og med sine høye og svært bratte elvesider tas livgivende solstråler effektivt vare på.

Beliggenheten så langt nord samt de klimatiske betingelsene for vindyrking i Mosel-Saar-Ruwer, gjør livet som vinmaker til en balansegang på en knivsegg: Det skal så lite til før vinen kun blir en tynn, sur-søt saft som mangler frukt og karakter. Men i en god årgang, noe som enkelte steder kun inntreffer tre-fire ganger i løpet av et tiår, åpenbarer vinene seg som alt annet enn tynne greier. Da frembringer Mosel-Saar-Ruwer noen av de letteste (alkoholsvake, ofte ned mot 7 prosent), fruktigste og mest elegante hvite viner som er å oppdrive på kloden. Dette vil du spesielt erfare ved å bevege deg et stykke opp på Prädikat-skalaen og nyter en Riesling Spätlese eller en Auslese. Da vil du kanskje oppleve det som tyskerne selv sier om sine beste viner fra Mosel-Saar-Ruwer, at det er ikke vin, men noe åndelig (ein Geist) som renner ut av flasken.

Saar
Riesling-vinene fra Saar representerer det ene ytterpunktet i regionen: Med sin letthet og høye syre assosieres gjerne Saar-viner med noe stålaktig og «strengt». I gode årganger åpenbarer det seg også aromaer som minner om eple, sitrusfrukter, honning, et svakt pærepreg og ikke minst mineralske aromaer fra den skiferholdige jorden.

En av årsakene til at vinene fra Saar kan fortone seg som stålstramme, «strenge» og kjølige i sin karakter finner vi ved å ta en titt på kartet: Elven har ikke det samme, snirklete forløp som Mosel, og er derfor mer sårbar for kald luft. Ett unntak er i elvens siste del mellom Saarburg og dens utløp ved Konz, hvor du finner noen av de mest interessant og beste vinene som dyrkes i hele Saar. Her danner nemlig elveløpet, sammen med mindre sidedaler, sørvendte skråninger som egner seg for vindyrking.

Den udiskutabelt beste vinmarken i Saar-området ligger nettopp i en slik liten sidedal, i en liten avstikker på kun noen få kilometer fra landsbyen Wiltingen og østover. Det vakre Scharzhofberg, beliggende mellom 200 og 300 m.o.h. reiser seg bratt og majestetisk opp fra dalbunnen med en perfekt helning mot syd. Ved foten ligger det vakre vingodset Scharzhof, som eies og drives av familien Egon Müller. Deres viner er eksepsjonelle: Her er suveren balanse mellom sødme og syrlighet, et vell av aromaer, smaksinntrykk utenom det vanlige og stort lagringspotensial. Müllers Kabinett-viner er fra tid til annen tilgjengelig i Norge, og de beste årgangene kan holde i mer enn ti år.

Selv om Egon Müller på mange måter er «konge på haugen» i Saar, finnes flere andre dyktige produsenter som fortjener å bli nevnt. Av Saars 600 hektar med vinmark eies en relativt stor del av flere religiøse og/eller veldedige institusjoner med hovedsete i byen Trier. Av de mest kjente er Friedrich Wilhelm Gymnasium (også kjent som Karl Marx' gamle skole), Bischöfliches Konvikt, Bischöfliches Priesterseminar og Vereinigten Hospitien. Et sitat av Hugh Johnson er betegnende for disse institusjonene:" I de dype, fuktige kjellerne til mange av de religiøse og veldedige vinmakerne får man nesten følelsen av at det å arbeide med vin mer er en barmhjertighetsgjerning for menneskeheten enn simpelt kjøpmannskap." Glemmes skal heller ikke topp-produsentene Forstmeister Gelz Zilliken, Reichsgraf von Kesselstatt og von Hövel.

Ruwer
Hvis det å være vinmaker i Mosel-Saar-Ruwer generelt kan karakteriseres som å balansere på en knivsegg, så lever de få vinmakerne i Ruwer sitt liv med vinen som tåspissdansere på en skalpell. Ruwer er nemlig et bittelite område, snaue 250 hektar med vinmarker, beliggende langsmed noe som knapt nok kan karakteriseres som en elv. Den renner ut i Mosel noen kilometer nord for Trier, og området det dyrkes vin i strekker seg ca. en mil sørøst inn i landet fra Moseldalen.

I likhet med Saar er vinbøndene i Ruwer avhengig av full klaff med været for å kunne frembringe vin av interesse. I gode årganger får vinene fra Ruwer enda mer intens fruktighet, med herbale og florale aromaer, enn vinene fra Saar. I tillegg fremstår de som noe av det sarteste hvite som frembringes i Tyskland. I hovedsak finner man de beste vinmarkene ved lansdbyene Kasel og Eitelsbach, og av de få produsentene som gjør seg bemerket i området er det verdt å merke seg Reichsgraf von Kesselstatt, Karthäuserhof og C. von Schubert'sche Gutsverwaltung Maximin Grünhaus.

Maximin Grünhaus er kanskje Ruwers mest kjente produsent. Stedet har en lang historie å vise til, med benediktinermunker som regjerte over vinmarkene fra 966, men en kjeller som kan dateres helt tilbake til romersk tid. Familien von Schubert har eid Maximin Grünhaus siden 1882, og er dermed også alene om å eie vinmarkene Abtsberg, Herrenberg og Bruderberg. Navnene på disse vinmarkene har sin interessante historie: Abtsberg ligger førsteklasses til, sydvendt og bratt og med god beskyttelse mot kalde nordavinder. Vinene derfra ble alltid de beste, og dermed forbeholdt abbedene (Abt). Vinmarken Herrenberg ligger ikke fullt så bra til, men gir fullt ut akseptable viner - ment for munkene (die Herren). Til slutt ble brødrene (Bruder), de som ennå ikke var tatt opp i ordenen, tilgodesett med vin fra den mer østvendte og ikke fullt så bra Bruderberg. Selv om de ellers mente alle var like overfor Herren, var det ikke slik når det kom til vinen.

Med den eleganse som vinene fra Ruwer representerer, bør de nytes med omtanke. Noe lettere, og kanskje med et litt tørrere preg enn viner av tilsvarende kvalitet og søthetsgrad fra fra Saar eller Mosel, kan Ruwer-viner stå seg bra til fiskeretter og lette kjøttretter. Viner fra de beste årganger og de beste produsentene har også en imponerende evne til å beholde den fine balansen mellom fruktsødme og syrlighet gjennom flere tiårpå flaske.

Mosel
Mosel har sine kilder i Vosgeserne i Alsace. På nesten hele sin ferd gjennom Frankrike, Luxemburg og Tyskland dyrkes det vin langsmed elven; i Frankrike lette og ubetydelige, i Luxemburg primært hverdagsviner av Rivaner- og Elbling-druen og i Tyskland er litt over halvparten av rieslingdruen. På tysk side er Mosel grovinndelt i fire Bereich fra syd og nordover slik: Moseltor, Obermosel, Bernkastel (Mittelmosel) og Zell (Untermosel). Det er i de ca 65 kilometerne som utgjør Bereich Bernkastel at vekstvilkårene for riesling er de aller beste: H er snor elven seg gjennom landskapet og skjermer for kalde vinder samtidig som elvens sikksakk-forløp skaper store, sydvendt skråninger. Videre reiser elvebreddene seg opptil 300 meter rett tilværs, skråninger som gir bedre vin jo brattere de er.

Jordsmonnet som hovedsakelig er skiferholdig, har selvsagt mye å si. Skiferen holder dårlig på regnvannet, men har den fordelen at vinstokkene får godt grep i raskt tørkende, fast jord. Disse faktorene utgjør altså de viktigste vesktvilkårene i Mosel (og Saar og Ruwer, for den saks skyld): sydvendte og bratte vinmarker kombinert med tørt jordsmonn og mye sol.

Navnet Bereich Bernkastel er igjen et uheldig og villedende utslag av tysk vinlovgivning. Ved å knytte navnet til den kanskje mest kjente landsbyen i hele Moseldalen opp mot et større område, kan du bli forledet til å tro at vinen du kjøper stammer fra vinmarkene i direkte tilknytning til byen Bernkastel. I virkeligheten kan produktet være et resultat av avlinger fra et område det tar nesten én time å kjøre gjennom med bil.

De virkelige høydepunktene i Mittelmosel finner du der hvor elven skaper svinger med den ene bredden hellende mot syd. Tettheten av vinmarker med "Erste Lage"-klassifisering (grand cru) tiltar ved landsbyen Brauneberg. Den mest kjente vinmarken er kanskje Brauneberger Juffer, mens den beste derimot, heter Brauneberger Juffer-Sonnenuhr. Juffer-Sonnenuhr har en fordel som få andre i Moseldalen: Dens jordsmonn ligger uten nevneverdig vanntilsig fra åskammen over, og resultatet er at vinmarken tørker fortere opp enn andre i Mosel. Fordelen er dermed at relativt våte årganger som 1985 og 1979 står seg mye bedre her enn andre steder i dalen. Interessant kan det også være å merke seg at viner fra denne vinmarken hadde det beste ry og oppnådde regionens høyeste priser langt inn på 1900-tallet.

Beveger vi oss nordover kommer vi til Moseldalens fremste turistfelle: Bernkastel. Den vinmarken som imidlertid vekker vår oppmerksomhet er den berømte Bernkasteler Doktor som reiser seg bratt opp over byen. Vinmarken er ikke stor, men ligger med en optimal sydvendt orientering, og frembringer noen av Tysklands dyreste viner. Det eksisterer en Doktor-kult i tysk vinverden. Dette skyldes at Doktor'n i 1921, for første gang i Moseldalens historie, frembrakte sjeldenheten Riesling Trockenbeerenauslese (TBA) som er en meget konsentrert botrytisvin.

Fra Bernkastel går ferden videre nordvestover og langsmed Europas lengste, sammenhengende vinmark: Fra broen ved Bernkastel er det utsikt til et åtte kilometer "veggteppe" av drueplanter som strekker seg uavbrutt helt til Zeltingen. Her er topp vinmarker som Wehlener Sonnenuhr og Graacher Himmelreich. I gode år gir druene fra Wehlener Sonnenuhr store viner, rike og forførende silkemyke. Spesielt er søte dessertviner fra denne vinmarken blant Mosel-Saar-Ruwers mest elegante dessertviner.

Et slags punktum for de spesielt gode vinmarkene settes rundt neste sving ved landsbyene Ürzig og Erden. Her finner vi de tre vinmarkene Ürziger Würzgarten (krydderhage), Erdener Prälat og Erdener Treppchen (den lille trappen). Om disse tre er meningene delte; noen holder dem for å være de beste vinmarkene i Tyskland overhodet, mens andre mener at deres karakter gjør dem for atypiske til å kunne regnes med blant regionens fremste viner. Uansett mening nyter vinmarkene godt av et spesielt gunstig mikroklima, noe som gir vinene herfra bemerkelsesverdig fylde og kraft. Videre skifter jordsmonnet i disse vinmarkene karakter sammenlignet med lenger syd i Moseldalen, hvilket igjen gir litt uvanlige aromaer som banan, jordbær, tropiske frukter og krydder. Lenger nord i Mosel er ikke nivået det samme som i Saar, i Ruwer eller i Mittelmosel. Derfor stopper vår ferd her.

Foruten de produsentene som er nevnt foran kan Dr. Loosen, Joh. Jos. Prüm, Grans-Fassian, Schloss Lieser, Markus Molitor og Selbach-Oster også anbefales.

Tekst: Henrik Sundt

Forsiden akkurat nå

Til toppen