(Bilde: JamesMorgan.com.au)

Dette blir det skikkelig god vin av

Yarra Valley peker seg ut som det mest spennende området for pinot noir fra «down under». Den økende interessen for kjøligklima-vin har gjort at «dalen» også er blitt en hot spot for annerledestenkende shirazprodusenter.

James Halliday, vinskribentlegenden som ble vinbonde i 1985 gjennom sitt pinot noir- og chardonnayprosjekt Coldstram Hills, la grunnlaget for den enorme interessen for Yarra Valley-pinot noir vi ser i dag. Mellom 1990 og 2000 startet 40 vinprodusenter opp i Yarra alene. I dag er antallet 80, og de fleste av dem små. Og ikke minst har mange en annen og langt mer naturlig tilnærming enn forgjengerne.

Mikrovinmaking

Mac(gregor) Forbes er en av de mindre og sist ankomne som jakter på Yarra Valleys nye gull, nemlig

pinot noir. I motsetning til mange av de andre nykommerne er Mac vokst opp i Yarra og har

Dette er Yarra Valley

Yarra Valley er Victorias eldste vinområde. De første vinplantene kom i jorden i 1838 i Yering Station, midt i dalen. I 1889 vant en vin herfra Grand Prix på Paris-utstillingen. Det var første gang for en vin fra den sørlige halvkule.

Nedgangstidene fra slutten av 1920-tallet satte en midlertidig, men langvarig stopp for området. Ikke før Dr. Bailey Carrodus etablerte vingården Yarra Yering i 1969 ble det liv i leiren igjen.

Yarra Valley ligger på sørsiden av The Great Dividing Range som strekker seg opp til 1300 m.o.h. Den maritime påvirkningen er betydelig hvilket gjør Yarra til et av Australias kjøligste og nedbørrikeste områder.

Det heter seg at Melbourne som ligger noen mil lengre sør, kan ha fire årstider på en dag, og det gjelder også for Yarra Valley.

På grunn av tørkeperiodene fra 2000 til 2010 har imidlertid gjennomsnittlig årsnedbør gått ned, noe som har gitt mindre råteproblemer.

Det er store forskjeller innad i Yarra som har en veldig sammensatt topografi med vinmarker på alt fra 100 til 600 m.o.h. Det påvirker også forskjellene i dag- og nattemperaturene som er størst i høyden.

Selv mellom Dixons Creek som ligger litt lavere i dalen og Healesville (Upper Yarra Valley), 10 kilometer unna, er det betydelige forskjeller i temperaturer.

På flatene er det derfor mye cabernet, mens det i skråningene er hovedfokus på pinot noir og chardonnay. Yarra Valley har et godt renommé for musserende vin godt hjulpet av at Moet & Chandon etablerte seg produksjon her i 1987, noen kilometer sørvest for Healesville. Også andre druetyper er på framvekst, som pinot grigio.

fulgt utviklingen i dalens nyere vinhistorie - etter noen år i Europa.  

-For tjue år siden handlet det fortsatt mest om det som skjedde i vinkjelleren. Nå er fokuset i økende grad på vinmarkene, understreker han. Han har selv laget sin egen vin i 10 år og ser behovet for å definere hva Yarra-pinot skal være. -Vi er ikke Burgund og heller ikke Central Otago, men det vi har til felles er ønsket om å uttrykke vokststedet. 

Macs tilnærming er veldig lite australsk, siden han lager 120-130 ulike viner fra like mange mikroparseller.

-Jeg liker ikke å blande druer fra forskjellige steder, om det så er to rekker av vinplanter det er snakk om. Den endelige blandingen gjøres først når vinen er ferdig gjæret og modnet, sier han og legger til: -Det er jo egentlig en gammel historie, men likevel ny for Australia. 

Selv lager Mac veldig parfymert elegant pinot noir. For det meste enkeltvinmarksvin, men hans Yarra Pinot er en blanding av seks ulike vinmarker, hvorav fire fra det kjøligere Upper Yarra som ligger litt

høyere i dalens østre og sørøstre del. Coldstream 2012 har nydelig kirsebærfrukt og er slank og delikat. Gruyere på sin side er mer stofflig og med mer sødme i bærpreget med innslag av bringebær i tillegg til kirsebær. Dens tanninstruktur er dessuten noe mer uttalt. 

Upper Yarra for kjøligere frukt 

Woori Yallock er mer lukket og jordsmonnspreget med litt røyk og noe fat, og den eneste av pinotene som får ny eik. Woori Yallock er en vin som bør dekanteres i dag.

Siden Coldstream og Gruyere kommer fra lavereliggende og varmere vinmarker, må han i enkelte  årganger tilsette syre, dog ikke i 2012.

Jordsmonnet her er litt tyngre med leire og silt (mikroskopiske sandkorn), men her tillates mer bladverk for å beskytte druene mot sola. Det gjelder spesielt Coldstream som er den varmeste. Gruyere på sin side vannes ikke.

Siden Mac i økende grad søker den kjølige frukten fra Upper Yarra, kommer mer og mer av druene herfra. Ikke det at Woori Yallock ligger så mye høyere enn eksempelvis Coldstream, men både landskapet og jordsmonnet er annerledes, mer sandholdig og mindre kompakt enn i dalbunnen.

 

Mac Forbes smaker på riesling.
Mac Forbes smaker på riesling. Foto: JamesMorgan.com.au

2007 var Macs første årgang fra Woori Yallock. I begynnelsen kjøpte han druene, nå leier han denne vinmarken. Som for øvrig er sørvestvendt – et forhold som gir noe beskyttelse mot den varme kveldssola og som framhever vinens terroirpreg.

-Yarra er et veldig dynamisk sted for tiden. Ikke bare de unge, men også «the old guys» følger etter, sier Mac.

Naturvin og moscato

Phil Sexton regnes ikke inn blant «gamlegutta» selv om han kom til Yarra allerede i 1997. Det var dessuten ved en ren tilfeldighet. Etter å ha solgt suksessen Little Creatures Brewery, fått seg en vinutdannelse og etablert en vingård i Margaret River, fikk han et tips fra en venn i Yarra om en vinmark som var til salg.

I dag har porteføljen vokst til 75-80 hektar. Sexton er nå den største private vinprodusenten i Yarra som ikke er del av en gruppe. Porteføljen er todelt: Innocent Bystander er viner fra flere deler av Yarra, mens Giant Steps er en serie enkeltvinmarksviner. Giant Steps har et «underbruk» og det er naturvin-serien Mea Culpa, laget av utvalgte druer fra de samme vinmarkene som Giant Steps, men altså kun av biodynamisk dyrkete druer.

-Vi jobber så nært opp til biodynamisk jordbruk som mulig for alle vinene, med minst mulig kontroll av prosessen, kun naturgjær og bruk av tyngdekraft, forklarer pr-ansvarlig Michele Jordan.

Den viktigste vinmarken er nordvendte Sexton i Coldstream som alene gir en vin med mørkere, mer sødmefylte frukttoner, stor god munnfølelse i en saftig stil. Sammen med druer fra kjøligere

Tarraford gir den råvarer til Innocent Bystander-pinoten - nå en form for Yarra «benchmark»-pinot. Applejack-vinmarken ligger et par mil lengre sørøst, høyere i landskapet, og med et rødbrunt

vulkansk jordsmonn. Den gir en mer floral og delikat vinstil takket være vinmarkens østvendte eksponering.

Men den virkelige suksessen heter Innocent Bystander Moscato, en spontangjæret rosa søtvin med 5,5 prosent alkohol. Druene kommer fra Riverland, lengre nord, og er derfor en helt annen «greie». Vi snakker om mer enn 100 år gamle vinstokker. En produksjon på 360.000 flasker forteller dessuten om hvor mye gammelt plantemateriale som finnes og hvilke muligheter som fortsatt er uutnyttet i australske vinmarker. Innocent Bystander var først ute og er fortsatt nummer én i denne nisjen som er en genial måte å få rask cash flow på. Vinen gjæres, tappes og selges i løpet av et par måneder.

Fra Mac Forbes' vinkjeller.
Fra Mac Forbes' vinkjeller. Foto: James Morgan

 

Syrah – ikke shiraz

Sexton Vineyards satser mer og mer på syrah - altså ikke shiraz, siden den stilmessig lages som en  pinot noir. Den store interessen for Yarra-shiraz er av nyere dato og kom i kjølvannet av pinot noir-bølgen.

Arthurs Creek-vinmarken vest i Yarra en gammel elvebunn med kjølig beliggenhet og gir druer til en av Innocent Bystanders Giant Steps-chardonnayer. 
Arthurs Creek-vinmarken vest i Yarra en gammel elvebunn med kjølig beliggenhet og gir druer til en av Innocent Bystanders Giant Steps-chardonnayer. 

Luke Lambert er en av dem som gjør tingene på sin egen måte, og hans Crudo er så langt unna «australsk shiraz» du kan komme. Den er nemlig helt uten ny eik, og modnes i 30 år gamle 500 liters franske fat samt ståltanker i ett år før flasketapping - derav navnet som betyr «rå». Og ingen klaring eller filtrering. En superkul matvin som allerede har fått mange fans i Norge.

Han bruker dessuten i en viss grad hele klaser etter inspirasjon fra Nord-Rhône. Dette er hans «hverdagsvin». Den andre syrahen har større vekt, en kjøttaktig og intenst jordsmonnspreget karakter, men også elegant, krydret og urteaktig. En lekker matvin som også lages i en «reserve»-utgave.

Feminin og delikat syrah

For syrah liker han sørvestvendte vinmarker, noe som betyr minst mulig soleksponering. Faktisk er hans syrahdruer de aller siste som plukkes i hele Yarra. Druene kommer fra noe av det kjøligste området du kan finne i Yarra, de sørvestvendte skråningene i Tibooburra ved Gembrook, i den sørøstre delen av Yarra.

-Den siste måneden i vekstsyklusen er veldig viktig siden det er da druene utvikler sin aromaprofil, og det er en fordel at det ikke er for mye sol og varme. Vi ønsker jo ikke at sukkerinnholdet i druene skal øke, sier Luke og legger til:

-Jeg synes shiraz skal være en feminin og delikat vin, og ikke slik mange lager den med svært høy modning, ekstraksjon og mye fat. For å få til det må druene plukkes før de er for modne og sukkerholdige. Jeg plukker mine ved 12,5-13,5 prosent. Luke smaker på druene i stedet for å følge den fysiologiske modningen. Han har ingen egne vinmarker, men kjøper alt av druer.

-Det er vanskeligere å finne de riktige druene enn før siden så mange nye aktører er kommet på banen og leter etter de samme kule tingene. Men det hjelper at jeg har 10 års erfaring, smiler Luke. Han ser først og fremst etter høyde over havet. Alder på vinstokkene er utfordrende som kriterium siden veldig lite i Yarra er eldre enn 20 år. -Derfor er det å finne det riktige stedet viktigst. Jeg prøver å unngå for mye direkte sollys, for det har vi altfor mye av. Men vi må likevel jobbe med det vi har, sier han.

Luke Lambert i vinkjelleren.
Luke Lambert i vinkjelleren.

Til sin chardonnay kjøper han druer fra en 25 hektar vinmark hvor mesteparten av avlingen går til større produsenter. -Men eieren vil også selge til meg siden han liker måten jeg jobber på og vinen jeg lager, ler Luke.

Bruker svovel

Jordsmonnet her er vulkansk toppjord og leire og grunnfjell under. Hvilket gir en veldig røykpreget chardonnaystil og som alle vinene til Luke er den spontangjæret. Luke bruker svovel, men svært lite og kun like før flasketapping.

-Svovel er viktig for å beskytte vinen under lagring, mener Luke som mot alle odds ble vinbonde. Han kommer nemlig fra Queensland hvor vin er ikke-eksisterende. Men med vininteresserte foreldre måtte han finne seg i at alle ferier var på vei mellom to vinkjellerbesøk, noe han selvsagt hatet, fram til han så lyset og startet på vinstudier.

Fra garasjen til nebbiolo

-Jeg har en utdannelse jeg ikke bruker. Skal du lage virkelig god vin, må du glemme alt du har lært om industriell vinproduksjon på universitetet. På den positive siden lærer du en del kjemi, og ikke minst får du smakt mye vin, det er ikke det verste som kan skje deg som student, ler han i dag.

Ved en tilfeldighet endte han opp i Yarra og begynte å lage vin i garasjen på si. Det var i 2004. -I begynnelsen var det to fat i året. Stort sett fra hånd til munn fram til 2008 da det begynte å løsne, minnes han.

Porteføljen består nå av åtte viner, inkludert en spontangjæret musserende blanc de blanc (kun chardonnay) modnet i gamle franske fat før flaskegjæringen. Den er verken klaret eller filtrert. Det er heller ikke Lukes kanskje «hotteste» vin, en nebbiolo, men den er det mange som vil ha tak i. Nå også i Melbourne. -I begynnelsen skjønte ikke folk der hva vi holdt på med, men nå kan de ikke få nok, ler Luke Lambert. 

Luke Lamberts garasjeviner lages fortsatt i en provisorisk vinkjeller.
Luke Lamberts garasjeviner lages fortsatt i en provisorisk vinkjeller.

Forsiden akkurat nå

Til toppen