Gjennomført bærekraftig

Sør-Afrikas kanskje mest spennende vinområde akkurat nå er også det med minst vekstpotensial. Cape Agulhas ligger nemlig i et naturreservat, og vinene som kommer herfra er i en klasse for seg.

Lomond er en av få vingårder i det yngste vinområdet i Sør-Afrika, Cape Agulhas. Det fikk vinregionbetegnelsen så sent som i 1998. Året etter kjøpte Wayne Gabb eiendommen som dekker enorme 1100 hektar. Likevel er «bare» 120 hektar plantet med vinstokker. Det henger sammen med at resten er del av naturreservatet Walker Bay Fynbos Conservancy.

– Jeg var på jakt etter et sted hvor det var ideelt å drive landbruk på en bærekraftig måte og hvor klimaet er det som styrer resultatet, ikke bruk av teknologi eller kjemi, sier Wayne som opprinnelig lette etter et nytt område for fruktdyrking. Druer var for agronomen en ny erfaring.

 

Cape Agulhas ligger noe isolert på Afrikas sørligste breddegrad, 34 grader sør og 34 grader øst. Dette er også Afrikas sørligste punkt som befinner seg akkurat der hvor det Indiske Hav møter Atlanteren.

Unikt landskap og flora

Beliggenheten skaper et helt spesielt klima, både sammenlignet med resten av Sør-Afrika og andre vinregioner i verden.

Mens naboområdet Elgins kjølige klima kommer av høyden over havet, er det kun de konstante havvindene som gjør jobben i Cape Agulhas hvor vinmarkene ligger ved 50-100 m.o.h.

Den maritime påvirkningen kan derfor sies å være total. Det er liten variasjon mellom årstidene. Generelt er klimaet i vinforstand svært kjølig, men altså uten de brå overgangene som er så typisk for   Europa.

Dermed bruker druene svært lang tid på å modnes. Her høstes druene mange uker senere enn eksempelvis i Stellenbosch. Samtidig er temperaturene tilstrekkelig til å oppnå gode sukker- og syrenivåer i druene. Dette gjør at det er mulig å dyrke druer beregnet på kvalitetsvin.

Gjennomsnittlig døgntemperatur er 19 grader (mot 21,5 grader i Stellenbosch) og det blir aldri varmere enn 27 grader midtsommers, ifølge Wayne.

 

Så sterk maritim innflytelse har også en ulempe, nemlig at druene kan «svis» av alt saltet. I følge Wayne fungerer vegetasjonen og de lavere åsryggene som et filter mot saltet.

Med på «kjøpet» fikk han dessuten en helt unik setting.
– Da jeg kom hit første gang ble jeg slått av den overveldende skjønnheten, sier Wayne.

Tidligere beiteområder

Området har nemlig en av verdens sjeldneste samling av planter. 70 prosent av de 9000 plantene som er registrert innenfor The Cape Floral Kingdom som dette reservatet er en del av, finnes her og bare her. Ingen andre steder på jord er det en slik konsentrasjon av plantemangfold. Til sammenligning har hele Europa 2400 forskjellige planter. Dyrelivet er selvsagt også rikt og sjeldent.

Men et slikt paradis lever ikke uventet farlig i den moderne verden. Trusselen kommer både fra jordbruk og urbanisering, men også fra «forurensning» gjennom nye arter som ikke hører hjemme her. Og vindruedyrking er intet unntak. Monokultur i større skala er i utgangspunktet en trussel mot et naturlandskap, uansett hvor økologisk filosofien måtte være. Derfor må det helt andre tiltak til for å minimalisere påvirkningen.

– Vi valgte ut områder som ikke var dekket av den truete vegetasjonen, stort sett dalbunn som hadde vært bruk som beiteområde eller som allerede var dyrket, forteller han og legger til:
– Fordelen var at området likevel var mer eller mindre jomfruelig og ikke forurenset av moderne industrijordbruk.

 

Men den største utfordringen var vannforsyningen. Vann er den ressursen som er viktigst å ha en strategi for når det kommer til bærekraftig jordbruk, og i hvert fall i Afrika hvor vann er en knapphetsvare. Farmen ligger riktignok ved Uilenkraal-elven, men i 1998 var den helt gjengrodd av «fremmed» vegetasjon, blant annet planter innført fra Australia for å hindre at sanddynene overtok landskapet.

Vanning ved behov

Wayne gikk sammen med nabogårder og lokale myndigheter i gang med å rense elvebredden. Etter hvert finansierte Lomond byggingen av en 120 hektar stor dam som sørger for vannbehovet på en bærekraftig måte. Ikke bare til eget bruk, men også for hele regionen.

– Siden det fortsatt er knapphet på vann i området, tjener vi faktisk mer penger på å selge vann enn vin, ler Wayne.

Dryppvanning av vinmarkene gjøres likevel kun ved behov, noe som er i tråd med den bærekraftige filosofien som ligger bak Lomonds druedyrking. Og som er nødvendig gitt eiendommens beliggenhet i et naturreservat.

– Det er stort sett bare de yngste plantene og noen parseller med dårlig vannbæringsevne som vannes, og bare når det er nødvendig, slår Wayne fast.

De første vinplantene var klare til å settes i jorda i 2000, men før det måtte det dyptgående studier til for å finne ut hvilke sorter som passet hvor.
– Den nærmeste vingården var 50 km unna, og der, i Walker Bay, er forholdene helt annerledes, så vi måtte vi finne ut alt selv, forteller Wayne.

 

De boret 800 hull i jorden og registrerte 18 forskjellige typer jordsmonn.
– Med et slikt utgangspunkt lå forholdene til rette for å satse på enkeltvinmarksviner, sier Wayne.

Høye syrenivåer

Parsellene er 3-5 hektar store, noe som også reduserer effekten av monokultur på landskapet. En av dem er Pincushion som er kalt opp etter en av de sjeldne plantene, Leucospermum patersonii, i området. Det er også den andre, Sugarbush (protea obtusifolia). Begge er dyrket med sauvignon blanc. Denne druen viste seg raskt å være en svært vellykket satsing for Lomond som kom på markedet fra 2005-årgangen, og da som et samarbeid med den sørafrikanske giganten Distell.

Sugarbush-jordsmonnet domineres av hvitleire av samme typen som brukes til porselen. Det gir en mer uttalt mineral- og stikkelsbærkarakter enn Pincushion-vinmarken som har sand- og avleiringsjord. Her blir det tropiske fruktpreget mer tydelig. Vinen som kalles SSV er en blanding av druer fra flere sauvignon blanc-parseller samt sémillon og viognier.

Helt siden de første forsøkene i 2000 har Kobus Gerber vært Lomonds vinmaker. Han kommer fra Stellenbosch, men har hatt studieopphold både i Loire og Bordeaux. Han praktiserer veldig enkel, men moderne vinmaking. Alle hvitviner får kaldgjæring i en reduktiv stil ved 12 grader. Etter gjæringen får de et opphold på bunnfallet i 8-14 uker før de tappes og legges til side i påvente av å blir klare for lansering.

Cape Agulhas-druene kjennetegnes av høy naturlig syre, spesielt for sauvignon blanc med en pH på nivå med god tysk riesling. Ved høsting ligger den på 12 gram per liter (most), og i den ferdige vinen trenger syren relativt lang tid på å «smelte inn» og havner oppunder 7 gram total syre. Derfor lanseres vinene mye senere enn hva som er vanlig for sørafrikansk hvitvin. I øyeblikket er det 2012 som er i salg.

Se Apéritifs test av sørafrikanske hvitviner

Syrah og ikke shiraz

Av de røde druetypene er det syrah som gir best resultat. Valget av syrah framfor shiraz er kanskje også for å understreke ytterligere den europeiske tilnærmingen. Navnet Lomond hentet for øvrig Wayne fra en åstopp, Ben Lomond, rett bak vingården. En annen topp rett ved heter Ben Nevis, og begge disse navnene stammer fra skottene som holdt til her under britenes krig mot zuluene i 1879.

 

– Siden mesteparten av sørafrikanske vinnavn er en arv fra boerne, var det naturlig å utnytte den lokale tilknytningen, forklarer Wayne.

På de røde siden er det altså syrah som får mest oppmerksomhet. Kobus lager to enkeltvinmarkssyraher, Cat’s Tail og Conebush, som begge har 14-18 måneder i fransk eik, både ny og brukt, bak seg uten at det dominerer smaken på noen måte.

Mens jordsmonnet for den første domineres av en hard lokal steinsort med høyt jerninnhold, har den andre sand- og avleiringsjord med innslag av forvitret leirskifer. Det gir Conebush en pepperaktig og mørkere skogsbærkarakter, mens Cat’s Tail er mer rød frukt og med friskere syre. Den ekstra lange modningstiden bidrar til rødviner med svært avrundete tanniner.

Det spesielle klimaet og den enkelte parsells særegenheter når det kommer til jordsmonn, gjør at mye av suksessen avgjøres i vinmarken. For å gi druene maksimal tilgang på sol, må hver klase blottlegges ved at løvverket rundt fjernes.

Bærekraftig turisme

Det maritime klimaet fører med seg fuktighet og dermed grobunn for råte.
– Innimellom må vi bruke råtebekjempelse, men stort sett holder det med det de naturlige våpnene vi besitter, sier han og sikter til bruk av «sex-feller» for å lokke til seg spesielle typer insekter som lever av soppen som skaper problemene.

Ved å holde jorden frisk er faren for sykdom også mindre. Wayne har et eget selskap som selger økologiske plantevernmidler og gjødsel, men han ønsker ikke å sertifisere vinmarkene siden det ikke i seg selv er et mål.

Småfugl hjelper også til å holde skadedyr unna. Men ikke all småfugl er like velkommen. Et kjent problem for fruktdyrkere er stæren som fristes av de søte druene. Men siden vinmarkene er omkranset av et naturreservat, er det nok av rovfugl som gjerne tar de tyvaktige småfuglene til middag.

 

Å drive business i et område med mange restriksjoner, gjør at man må tenke annerledes. Lomond Wines bidrar også til å skape vekst i det ellers veldig fattige området gjennom å gi lokalbefolkningen opplæring innen landbruk og ikke minst skape infrastruktur for turisme. Walker Bay er det beste stedet for hvalsafari i Sør-Afrika, og kystlinjen byr på mange muligheter for dem som søker maksimalt med spenning gjennom hvithai-dykking. Fiskerbyen Gansbaai et steinkast unna Lomond er sentrum for denne aktiviteten. Alt selvsagt med bærekraft som ledestjerne gitt sårbarheten i dette unike landskapet.

Foto: Lomond

Forsiden akkurat nå

Til toppen