Årsaken til at Kreta kan skilte med en av verdens desidert sunneste befolkning ligger i den lokalproduserte olivenoljen som kretenerne har et rekordhøyt forbruk av. Dobbelt så høyt som gjennomsnittet for resten av Hellas, og mange ganger mer enn den øvrige befolkningen i Middelhavslandene. Kreterne spiser faktisk dobbelt så mye fett som amerikanerne. Men på Kreta brukes utelukkende extra virgin olivenolje, den reneste og mest naturlige fettkomponenten som finnes, i maten.

Et høyt forbruk av olivenolje hjelper ikke mye hvis ikke resten av dietten er sunn. Det kretenske kostholdet innebærer også store mengder frukt, friske grønnsaker og belgfrukter, ganske mye brød, vin i moderate mengder, relativt lite fisk, enda mindre kjøtt og mye fett men altså omtrent ikke noe animalsk fett eller frøoljer overhodet, det hele kombinert med mye fysisk aktivitet.

Dokumentasjonen for denne sunne dietten finnes i den omfattende syvlandsstudien blant 12.763 menn i alderen 40-59 år fra jordbruksområder som ble påbegynt i 1956 og avsluttet i 1987. Etterspillet av undersøkelsen var at begrepet middelhavsdietten (Mediterranean diet) ble skapt siden deltakerne i studien fra disse landene hadde langt lavere dødelighet forårsaket av hjerte- og karsykdommer enn deltakerne fra nordeuropeiske land og at den udiskutable årsaken var kostholdet. Bak tallene skjuler det seg imidlertid store forskjeller mellom de ulike Middelhavslandene. Den uten sammenligning sunneste befolkningen er den på Kreta. Forskjellene er så store at de er ikke mindre enn oppsiktsvekkende.

I jakten på evig ungdom kommer kostholdet mer og mer i fokus. Krav om renhet og ekthet følger i samme sporet. Myrsini Lambraki, journalist og kokebokforfatter, har i siste ti årene brukt resultatene fra syvlandsstudiet for å ivareta det unike, tradisjonsrike og velsmakende kretenske kjøkken, og hennes egen bestemor er en av de viktigste kildene til hennes brede kunnskap om Kretas kjøkken.

- Mange tradisjoner er i ferd med å gå tapt etter hvert som frossenpizzaen inntar hjemmene. Mange ser på tradisjonsmaten som mindreverdig og ikke så fin som retter fra det internasjonale kjøkken. Det gjelder like mye for forbrukerne som for kokkene som på skolen blir lært opp i det nordfranske kjøkken, og som er så feil som det kan bli her på Kreta hvor vi har et unikt og lokalt tilpasset tilbud av råvarer, understreker Lambraki og fortsetter: - Derfor arbeider jeg så vel med å finne frem til det opprinnelige som å utnytte tradisjonelle råvarer i en moderne sammenheng.

Foreløpig har ikke Lambraki fått stort gjennomslag i turistindustrien, og du må holde deg langt unna turistlysløypa for å nyte den ekte maten laget av gode råvarer. Men hun arbeider også som konsulent for en rekke håndverksbedrifter som kvinnekooperativet i Asites. Her har en gruppe hjemmearbeidende kvinner, de fleste er nemlig det på landsbygda, startet et bakeri som tar vare på Kretas rike brød- og kaketradisjoner.

Brødet spiller en sentral rolle i kostholdet. Og det er ikke bare hvete som brukes. Bygg er normalt lite attraktivt som bakekorn, men på Kreta har det lange tradisjoner. Byggkavringene var sjømennenes og gjeternes brød, først og fremst på grunn av lang holdbarhet. En særdeles velsmakende rett er dakos, kavringer med olivenolje, hakket tomat, oregano og revet hard mezydra som er en veldig typisk ost laget av saue- og geitemelk og som finnes i forskjellige modningsgrader. Det finnes dessuten to egne appellasjoner for denne osten, syrnet mezydra og geitemezydraen fra Chania på vestkysten.

Som ellers i Hellas er ost en viktig del av kostholdet, og det eneste melkeproduktet ved siden av yoghurt som inntas av voksne. Det som særpreger osten er at den bare lages av saue- og geitemelk, aldri kumelk siden storfe omtrent er ikke-eksisterende på øya. Og de fleste ostene har relativt lavt fettinnhold. Den mest kjente typen er graviera som er en egen appellasjon. Den minner en del om vår egen Jarlsberg. Mer særpreg er det i kefalotiri som finnes i et utall av modningsgrader, men alltid kraftig og ganske salt. Osten spises enten som den er eller den brukes i bakverk.

Det som for øvrig kjennetegner Kretas bakekunst er at det alltid brukes extra virgin olivenolje og aldri smør eller annet fett. Og det er ikke bare fordi det er denne fettypen som produseres lokalt, men i følge Lambraki er de enumettete fettsyrer som er oljens hovedbestanddel ideelle til baking samtidig som innholdet av tocopherol (E-vitamin) fungerer som emulgator og gir sprø skorpe og saftig innside. Når slik olje brukes i stedet for tradisjonelt fett, må mengden reduseres med en fjerdedel fordi extra virgin olivenolje utvider seg når den varmes opp.

Lambraki foretrekker den grønne ferske oljen til baking. Det er fordi fruktigheten i oljen gir ekstra friskhet til bakverket, og det gjelder så vel for søt som salt bakst. For selv i søte kaker brukes olje og ikke smør. Som kallitsounia eller lyhnaraki, en småkake fylt med fersk mezydra som tradisjonelt ble bakt til påske men som etter hvert ble vanlig året rundt. Fersk mezydra inngår i så mye som to tredeler av de søte bakverkene på øya. En annen type er populære kalitzouni som er bolledeig fylt med osten.

På Kreta er et vanlig syn om våren folksom plukker et eller annet i veikanten, og det er ikke tomflasker men ville grønne vekster. Det finnes i alt 90 forskjellige slike planter som inngår i det kretenske kjøkken. Senvinters brukes skuddene, om våren bladene og om høsten røttene. Og de brukes på en rekke kreative måter. Blandet og rå i salater med bare olivenolje og salt. Eller i hortopites, små frityrstekte paier fylt med en blanding av grønne vekster blandet med olivenolje. Eller som agoglosopites, som rett og slett er pannekaker laget av blansjerte vekster, blandet med vann, mel og salt. Selvsagt er ikke de ville vekstene som serveres på de ekte restaurantene helt viltvoksende, for dyrking må til for å dekke etterspørselen.

Følgende restauranter utenfor turistløypa serverer ekte kretensk mat:

Manolis Karagiorgaki driver den eldste tavernaen, som for øvrig ikke har noe navn, i Asites, ca 2 mil inn i landet fra Heraklion. Her får du autentisk hjemmelaget mat.

Hos Nikos i Skalani et par mil fra Heraklion får du frittgående kyllinger (fra bakgården) servert med pilafi (ris kokt i kyllingkraften) og Kretas aller beste variant av boubouristi som er store snegler stekt i olivenolje, salt, eddik og rosmarin. Ogsaå her er det gamlemor som er kjøkkensjefen.

I Arhanes som mottok en pris av EU for sitt bevaringsprogram for miljø og arkitektur er det en rekke gode restauranter hvor du får ekte kretenske mat.