Fra Domaine Gourt de Mautens vinmarker

Håper på friskmelding og mindre sol

Selv om Rhône-dalen er en av de mest kjente vinregionene i Frankrike, sliter området med utfordringer knyttet til så vel sykdom, klima som markedstilpassing. Men det finnes løsninger på problemene.

Rhône-dalen er først og fremst et unikt landskap hvor den majestetiske Rhône-elven former bratte skråninger og unike vinmarker. Dette landskapet gir veldig forskjellige uttrykk og overrasker ofte. Flere av produsentene som holder til langs elvebredden lager viner i en personlig stil. Perlene ligger derfor på rekke og rad langs denne berømte dalen.

Sjokoladen lokker

Cave de Tain l’Hermitage, varmt anbefalt av blant andre Jancis Robinson, ligger i byen med samme navn og er blitt synonymet på et dynamisk kooperativ. Spesialisert som det er på syrahdruen, tar det unna halvparten av hele Nord-Rhônes avling. I 2015 ble det kåret til Årets beste franske kooperativ, et resultat av betydelige investeringer i moderne teknologi (10 millioner euro mellom 2013 og 2014), strengt fokus på forbedringer av praksisen i vinmarkene samt nye viner fra utvalgte parseller.

Utsikt fra Hermitage-åsen mot Tournon på andre siden.
Utsikt fra Hermitage-åsen mot Tournon på andre siden.

 

I tillegg har kooperativet lansert «Terres de Syrah»-konseptet som omfatter vinturisme markedsført over hele verden. Et av de populære tilbudene er sjokolade- og vinmatching, et must for alle Rhône-reisende, gitt at den verdensberømte sjokoladefabrikken Valrhona ligger omtrent vegg-i-vegg.

Også i den sørlige delen av Rhône-dalen skjer det spennende ting. Eksempelvis i Rasteau-appellasjonen som fikk cru-status i 2010, finnes det skjulte juveler. Domaine Gourt de Mautens

Rhône-fakta

Rhône-dalen teller 71.000 hektar og ni prosent av det totale vinarealet i Frankrike. Produksjonen når årlig 2,5 millioner hl som er 5,5 prosent av landets total. Regionen består av 27 appellasjoner, 27 druesorter og flere enn 5000 bedrifter som dyrker druer og/eller lager vin. Denne industrien genererer en årlig inntekt på 400 millioner euro hvorav drøyt 30 prosent er eksport. De viktigste avtakerne er England, Belgia, Luxemburg, USA, Canada, Tyskland og Norden.

79 prosent av vinen er rød, 15 prosent er rosa og bare seks prosent er hvit. Syrah dominerer i nord mens grenache er stjernen i sør. Når det kommer til hvitvinsdruer, er viognier på topp i nord mens marsanne leder i sør.

 

 

Jérôme Bressy står bak Domaine Gourt de Mautens.
Jérôme Bressy står bak Domaine Gourt de Mautens.

er en av dem. Produsenten startet opp så sent som i 1996 og har drevet biodynamisk siden dag én. Jérôme Bressy, mannen bak vingården, lager vin med stor grad av omsorg som resulterer i en delikat, fløyelsaktig tekstur og en uforlignelig balanse og kompleksitet. Vinene kjennetegnes også av perfekt integrert syre som bidrar med friskhet og lover et lagringspotensial på 10-15 år, avhengig av årgangen.

Åpner utstillingsvindu

Jérôme legger ned et betydelig arbeid i vinmarkene. Han samarbeider også tett med Lilian Bérillon, den eneste leverandøren av økologiske/biodynamiske plantemateriale som har de

 

Rhône-toppen ifølge Diego Bonnel

 

René Rostaing er en tradisjonsbunden vinprodusent i Côte-Rôtie. Alle hans viner trenger tid før de viser sitt fulle potensial. Etter noen års lagring byr de på det ypperste av eleganse og balanse. De er burgundske i stilen, men pass på, vi snakker om kraft godt pakket inn i blonder.

Alain Voge som har vinmarker mellom Tournon og St. Péray i Nord-Rhône lager fantastiske, intenst smaksrike og svært personlige viner. Prøv hans St. Péray Harmonie og St. Joseph Les Vinsonnes.

Pierre Gonon er mesteren av St. Joseph hvor han lager svært fyldige, komplekse og samtidig innsmigrende hvite og røde viner som trenger tid på å mykne og som har et veldig godt lagringspotensial. Han har forresten en av de beste ganene i hele dalen.

I Châteuneuf-du-Pape finner du Domaine de Beaurenard som lager økologiske og perfekt balanserte elegante viner. Både røde og hvite, med en fløyelsaktig tekstur, masser av kompleksitet, utrolig midtparti og lang ettersmak.

Glem ikke dalens søte viner, som Muscat de Beaumes de Venise, og særlig fra Domaine de Durban. Dette er myke og intense viner, aldri for søte, med stor grad av friskhet og imponerende kompleksitet.

beste produsentene i landet som kunder.

Jérôme følger et så strengt tradisjonsregime at han i 2012 besluttet å forlate Rasteau-appellasjonen. Dermed kunne han bruke en høyere andel enn tillatt av gamle druesorter som vaccarese, counoise og terret noir i blandingen. Han selger nå vinene sine som IGP Vaucluse (Indication Géographique Protégée). Stjernestatusen har gjort at vinene hans er å finne på de beste Michelin-restaurantene i Frankrike.

Michel Chapoutier.
Michel Chapoutier.

Over områdets vinmyndigheter styrer Inter Rhone som har den dynamiske Michel Chapoutier som øverste leder. Et av de største prosjektene i Inter Rhones regi er Carré du Palais i Avignon som skal åpne våren 2017. Med drøye 2000 m2 blir det tidligere banklokalet et utstillingsvindu for hele dalens viner. Det vil inkludere en vinskole, en vinbar og en restaurant, et luksushotell og mange butikker som vil tilby en rekke beslektete produkter som te, kaffe, øl, sjokolade og brød.

Sykdommer truer

Dalens viner nyter godt av høyt kjennskap og anerkjennelse over store deler av verden. I Frankrike kjenner 94 prosent av befolkningen til dem, i Belgia 84 prosent, 70 prosent i USA og 50 prosent i England. Likevel truer mørke skyer i horisonten, både av vinteknisk art og av mer markedsføringsmessig karakter.

Syrah decline gjør at innpodningspunktet sprekker.
Syrah decline gjør at innpodningspunktet sprekker.

Syrah Decline er et problem som kjennetegnes av at innpodningspunktet i rotstokken sveller og sprekker opp. Det gjør i sin tur at bladene på plantene blir røde allerede midtsommers. Dermed vil ikke druene modnes skikkelig. Dette medfører at avlingen og den endelige vinkvaliteten reduseres så mye at plantene til slutt dør, og at vinmarken dermed må plantes om.

Nye kloner godkjent i 2012 er testet ut med god suksess, men forskere mener at det trengs en periode på sju til 10 år for å være sikker på at disse klonene er helt sykdomsfrie. En annen utfordring knyttet til denne sykdommen er at tørke eller såkalt hydrisk stress fører til raskere spredning. Dermed introduseres vanning som en måte å holde sykdommen under kontroll.

Sykdommen gjør at bladene blir røde før druene er modne.
Sykdommen gjør at bladene blir røde før druene er modne.

Esca er en sykdom som angriper trevirket på vinplanten. Også den vekker bekymring blant vinbønder i dalen. Sykdommen angriper dessuten bladene som kan utvikle merkelige former for misfarging, striper og flekker. Både bladene og stammene kan plutselig tørke inn midt i vekstsesongen, hvorpå klasene løsner og til slutt dør planten. Eksempelvis har Paul-Vincent Avril i Châteauneuf-du-Pape mistet 100 planter per hektar i sin berømte Clos des Papes-vinmark på grunn av esca i løpet av de siste årene.

 

Kommunikasjonsutfordringer

Rhône-dalen er først og fremst rødvin. Området er ikke like kjent for sine hvite og rosa viner selv om trenden i dag går i retning av økt etterspørsel av slike viner.

Regionen klarer ikke å tilfredsstille dette markedsbehovet. På den andre siden oppnår ofte de hvite og rosa vinene herfra 14,5 prosent alkohol – og innimellom også enda mer. I dag er faktisk

Tips om Rhône-litteratur

Er du interessert i å lære mer om Rhône-dalen, er disse bøkene blant de beste som noen gang er skrevet om temaet og derfor å anbefale:

The Châteauneuf-du-Pape Wine Book, Harry Karis and Phil Karis (2009)

The Wines of the Northern Rhône, John Livingstone-Learmonth og Kermit Lynch (2005)

Gigondas. Its Wines, Its Land, Its People, John Livingstone-Learmonth (2012)

John Livingstone-Learmonth er trolig verdens aller fremste Rhône-ekspert. Hans bok om det nordlige Rhône er en av de aller beste vinbøkene som noen gang er gitt ut. Og dermed et must for alle som er interessert i et dypdykk i denne spennende regionen. Den er fortsatt tilgjengelig gjennom blant annet Amazon.

ikke 15 prosent alkohol noen sjeldenhet. Samtidig er dette noe forbrukerne blir mer og mer oppmerksom på. Dermed må produsentene tilpasse seg ved å bruke en annen type gjær som trenger mer sukker for å omdanne hver alkoholprosent.

På den andre siden er Sør-Rhône, hvis vi ser bort fra Châteauneuf-du-Pape, et litt ullent begrep. Områdets hierarki av landsbyer med cru-betegnelse er ikke særlig godt kjent for forbruker. Dermed er det vanskelig å forklare hvorfor en Cairanne- eller Rasteau-vin skal koste mye mer enn en vin fra Plan de Dieu. Dette er noe Inter Rhone og de lokale vinmyndighetene må jobbe mer med i framtiden.

Forsiden akkurat nå

Til toppen