Lær alt om asparges

Om du går for å dyrke aspargesen selv eller henter den i butikken, finner du både fremgangsmåten og ikke minst nyttig kunnskap om denne vårlige delikatessen her.

Aspargesen er faktisk lett å dyrke selv, og i og med at asparges er stauder kan de lekre, vitaminrike, grønne aspargesskuddene bli en årlig tilbakevendende, kulinarisk glede i mai og juni måned.

Klassisk tilbehør

Asparges er dessuten elsket av alle kokker for sine mange bruksområder, og du kan finne et vell av deilige oppskrifter på asparges i Apéritifs rikholdige kokebok.

Det klassiske tilbehøret til knasende sprø asparges er en herlig hollandaisesaus, og nederst i artikkelen finner du oppskriften på den klassiske varianten.

Litt aspargeshistorie

Asparges er en av de eldste, dyrkede kjøkkenurter. Helt fra oldtiden har asparges vært kjent og dyrket i Egypt og Romerriket og verdsatt som en stor delikatesse, mens den første henvisningen til asparges stammer fra det sekstende århundre.

Tidligere var det de hvite aspargesene som var de mest utbredte her i landet, mye takket være det at de stort sett er bedre egnet til koking enn de grønne, og derfor har vært foretrukket av konserveringsindustrien.

I de senere år har vi derimot fått en meget god tilgang på importert frisk asparges, og det er gjerne den grønne aspargesen som du finner i butikkhyllene året rundt.

Slik tilbereder du grønn asparges

Den grønne aspargesen er dessuten å foretrekke på flere områder fremfor de hvite, for de er vesentlig mer vitaminrike, egner seg bedre til dypfrysning enn de hvite, og dyrkingen og tilberedningen av den grønne aspargesen er mye lettere og mindre arbeidskrevende.

Slik tilbereder du hvit asparges

Satser du på dyrking av grønne asparges, unngår du dessuten det store arbeidet med tilrettelegging av bed som er nødvendig for hvite asparges. Grønn aspages har dessuten ikke den treaktige overflaten som kjennetegner de hvite, men er derimot skjøre og sprø og behøver ikke å skrelles like mye som de hvite før tilberedningen.

Hvit eller grønn?

Forskjellen på hvite og grønne asparges er enklere enn hva mange tror, for det handler først og fremst om dyrkingsmåten.

Hvite asparges får man når man setter jorden opp i bed over aspargesrekken. Derved vokser de grodde aspargesskuddene nede i jorden i bedet. Aspargesskuddene forekommer da som hvite eller såkalte blekede aspargesskudd.

Grønne asparges får man, når man unnlater å sette jorden i bed og lar aspargesskuddene vokse direkte og fritt opp i sollyset. De får da ved lysets og solens påvirkning den grønne fargen. Derfor har de et større vitamininnhold enn den hvite aspargesen.

Flere gode aspargesoppskrifter

Den hvite aspargesen, som vokser opp gjennom jorden i oppsatte bed, får en noe treaktig overflate, som skal skrelles vekk innen de er spiselige. Den grønne aspargesen, som vokser opp i lyset, er uten den treaktige overflaten og kan tilberedes uskrellet.

Hvilke sorter finnes?

Det er visse grønne aspargessorter, som med hensyn til farge og skjørhet er bedre egnet til dyrkning av enn andre.

En av dem er den tyske sorten Spaganiva. En annen og kanskje den beste, er den danske sorten Årslev 270. Den gir god avkastning, skuddene har en pen, lysegrønn farge - de er velsmakende og er også velegnet til dypfrysning.

Ettersom jorden ved dyrking av grønne asparges ikke skal settes opp i bed, kan man dyrke dem i så vel lett som tyngre jord. Det største utbytte oppnås på en varm og solrik plass.

Hvordan planter jeg?

En aspargesplante ligner nesten en sjøstjerne i form - en rosett med lange røtter ut til sidene. En god plante skal ha minst 6-8 kraftige røtter.

Den ideelle plantetid er fra ca. midten av april til midten av mai måned. Det skal erfaringsmessig helst være noe varme i jorden. Man skal være påpasselig med at plantenes røtter ikke tørrer ut innen utplantningen.

Planteavstanden for grønne asparges i hagen kan være 1 m. mellom rekkene og 30 cm. mellom plantene. Aspargesplanter skal plantes dypt. Røttene og plantehodene skal plantes ca 15 cm. under jordoverflaten.

Plantingen foretas best ved at man graver en renne på ca 40 cm. bred og 20 cm. Deretter løsnes jorden med en hakke 25 cm. lengre ned. Hvis jorden er leirete, er det lurt å blande inn litt næringsberiket jord.

Annen god vårmat finner du her

Plantene legges med utbredte røtter på den luftige jorden. Vær oppmerksom på at plantene ligger 15 cm. under jordoverflaten. Plantene dekkes deretter med 15 cm. muldjord og vannes, hvis jorden er tørr. Etter vanningen drysses yterligere et tynt lag jord på, slik at jorden blir plan. Dermed unngår du at jorden får en hard skorpe etter vanningen.

Slik vedlikeholder du aspargesen

De første 2 år etter utplantingen skal aspargesplantene ha lov til å gro - slik at den får et kraftig rotnett. Tredje år etter utplantningen kan man høste en del aspargesskudd fra begynnelsen av mai til først i juni måned. De påfølgende år kan man høste fra først i mai til sist i juni måned.

De grønne aspargesskuddene høstes, når de har en lengde på 18-20 cm. Man skjærer dem av like ved jordoverflaten. Skuddene skal ikke bli lengre eller eldre enn at skuddets hode beholder en lukket spiss. De vil da være skjøre og uten treaktig vev.

En vellykket aspargeskultur kan gi 300-400 gr. fine aspargesskudd pr. plante om året. En aspargesplante kan utmerket gi et godt utbytte i inntil 15-20 år, men det største utbytte får man i alderen fra 5-10 år.

Aspargesplantenes gjødselbehov er ganske moderat. Hvis man tilsetter 1 kg. blandingsgjødning pr. 10 kvm. tidlig på våren, og 1 kg. kalk etter aspargeshøsten er det fullt tilstrekkelig. Et god organisk gjødsel vil også være særdeles velegnet. Det er viktig å fordele gjødsel jevnt fordi sugerøttene strekker seg langt ut til sidene. Asparges foretrekker kalkrik jord.Ph-verdien bør være 7,0-7,5.

Flere gode grønnsaksoppskrifter

Sent på høsten, når aspargestoppen er visnet, bør den skjæres av helt nede ved jorden og brennes av hensyn til smittestoff av aspargesrust. Det foretrekkes deretter å dekke godt til for å beskytte mot frost. Aspargesplanter er i liten grad utsatt for sykdoms- og skadedyrsangrep. Skulle uhellet være ute, bør man søke hjelp hos den lokale gartner.

Ved tilberedning av grønne asparges er en passende koketid ca. 4-6 minutter, alt etter aspargesskuddenes tykkelse. Ved dypfrysing bør man ikke blanchere aspargesskuddene. Ved blanchering, som ikke er nødvendig, blir aspargesskuddene mer bløte ved tilberedningen.

Klassisk hollandaise

Antall porsjoner

4

Ingredienser

3 eggeplommer
180 g smør
1 ss kaldt vann
1 ss friskpresset sitronsaft
½ ts salt
2x 1 ss kaldt smør
salt og hvit pepper
sitronsaft

Fremgangsmåte

Smelt smøret og sett til avkjøling. Det skal være lunkent ved bruk.

Knekk eggene i en liten tykkbunnet kjele. Pisk kraftig, tilsett kaldt vann, sitronsaft og salt og pisk videre.

Tilsett 1 ss kaldt smør og sett kjelen på svært svak varme. Rør jevnt og trutt mens blandingen sakte varmes opp og eggeplommene begynner å tykne.

Når du ser bunnen av kjelen når du rører, tar du kjelen av platen og pisker inn 1 ss kaldt smør. Nå kan du helle det lunkne smøret i eggemassen i en syltynn stråle mens du rører kraftig og ustanselig.

Bruk bare det gule smøret og ikke bunnfallet som er melkeproteiner og salt. Og det vil vi ikke ha oppi sausen! Smak til med salt, hvit pepper og eventuelt mer sitronsaft.

Server umiddelbart sammen med dampet nykål, røykt laks, westfaler- eller parmaskinke etter smak.

Oppskrift på asparges, spekeskinke og parmesan

Nødhjelp!
Hvis sausen skulle skille seg, bruker det nesten alltid å hjelpe med 1-2 ss iskaldt vann som piskes kraftig inn i sausen. Oljehollandaise er mer stabil enn den klassiske.

Det viktigste er å passe på at eggeplommene ikke blir for varme, det gir en kokt eggeplommesmak til sausen og det er ikke så godt.

Prøv denne oppskriften med hollandaise

Sendt inn av

Foto: Esten Borgos

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Forsiden akkurat nå

Til toppen