Mer enn kjendisvin

Med Sir Cliff Richard som forsanger har Vida Nova skaffet Algarve et navn også for god vin.

Adega do Cantor, sangerens vinkjeller, er det beskrivende navnet på Sir Cliff Richards vinsatsing på Algarve-kysten. Beliggenheten omtrent vegg-i-vegg med kyststripas største shoppingparadis i Guia, er ikke veldig gloriøs. Men utsikten over Atlanterhavet noen kilometer unna lar seg imidlertid ikke forstyrre av turiststøyen. Selve eiendommen heter da også Quinta do Miradouro, gård med utsikt.

Nybrottsarbeid
Det er Maxwell Birch og hans familie som styrer butikken for den adlete og snart aldrende popstjernen. Og vinhuset er drevet som et kooperativ med i øyeblikket tre medlemmer, Birch senior og junior med sine respektive samt Cliff.

Parallelt driver Birch'ene også selve quintaen som er "gårdsturisme" i den absolutte luksusklassen. Men du får ikke automatisk innsyn i Cliffs privatliv ved å leie gården, for han har sin egen villa i den andre enden av de til sammen 30 hektarene med vinmarker som Adega do Cantor henter sine druer fra.

Og Cliffs vinmarker som ble plantet i 1998 utgjør altså bare en tredel av dette. Resten eies av familien Birch som satte i gang et intensivt nyplantingsprogram i årene 2002-2004. For før Cliff kom til stedet var det ikke en eneste vinstokk her. Og ingen av dem hadde noen som helst erfaring fra vinproduksjon fra før av selv om Birch-familien slo seg ned her allerede i 1968.

- Vi gjennomførte omfattende undersøkelser de første årene for å finne mest mulig ut om jordsmonn og klima og ikke minst hvilke druetyper som egner seg, forklarer Birch som i dag har alle eksamenspapirene i orden.

Forsiktig med vannet
Birch bruker likevel konsulenter som David Baverstock og Richard Smart som begge har bred erfaring fra druedyrking i et varmt klima. Men Algarve skiller seg likevel klimatisk en del fra Alentejo i nord hvor Baverstock bidrar til Esporãos suksess - for øvrig et forbilde for Algarve-produsenten.

Algarve er ikke så varmt som vi skulle tro og langt mer moderat enn Alentejo, på grunn av den konstante vinden fra enten Afrika i sørøst, Atlanterhavet i sørvest eller fra nord. - Vi vanner kun i krisesituasjoner siden vi tror mer på å holde plantene så nær stressgrensen som mulig. Dessuten behandler vi hver parsell separat siden forholdene er så ulike, understreker Birch.

Richard Smart har naturlig nok påvirket filosofien i vinmarkene som er inspirert av Vest-Australia med stor flate for bladverket for å optimalisere fotosyntesen og samtidig maksimalisere soleksponeringen for druene.

Lettdrikkelig
Jordsmonnet er blandet med både kalkstein, rød leire, sand og avleiringsjord. Birch & Co har valgt ut kun de skrinneste forholdene - til lokalbefolkningens bestyrtelse. I kombinasjon med utbyttebegrensende oppbinding og beskjæring klarer de å produsere druer av et helt annet kaliber enn hva som ellers finnes i Algarve. Her har målet alltid vært mest mulig druer og høyest mulig alkohol. Gitt det varme klimaet er det sjelden om aldri et problem.

Siden Vida Nova har siktet seg inn på det britiske og øvrige nordeuropeiske markedet, er druemiksen tilpasset en internasjonal smak. Syrah er hoveddrue på den røde siden. Den lokale touchen oppnås ved å blande den med aragonês (tempranillo) , trincadeira og alicante bouschet i den vanlige cuvéen som i 2004 gir et nytt syn på rød Algarve-vin.

Superfruktig, ren og overraskende frisk i bærkarakteren. Bløt, rund og lettdrikkelig med noe sødme og lett bitterhet i finishen som gjør at den kan nytes til enklere mat.

Reserva-utgaven med 85 prosent syrah 15 prosent aragonês er av en annet bygning, tett og konsentrert med mye mørke bær, jordsmonnstoner, lær og fat, veldig god og rik frukt, bløte tanniner og god lengde.

Flere druesorter
Den lages i 10.000 eksemplarer og selges foreløpig kun til vingårdens mange besøkende.
- Vida Nova Reserva 2004 er det første "seriøse" rødvinsforsøket. Vi måtte vente til vinstokkene hadde fått en viss alder før vi kunne prøve å lage noe annet enn en vin som skulle nytes i løpet av det første året eller så. Vi må imidlertid investere mye for å oppnå denne kvaliteten på druematerialet, forklarer Birch.

Derfor vil ikke kvaliteten på denne vinen nødvendigvis øke etter hvert som vinstokkene blir eldre. Fokus er på den andre rødvinen i tillegg til andre blandinger når nye druesorter blir klare for vinkjelleren. Og Birch behøver ikke vente like lenge som i nord.

- Vi kan bruke druene allerede halvannet år etter plantingen, men det tar fortsatt tre-fem år før plantene er dresserte til å produsere virkelig god frukt, understreker han.

Overdimensjonert
Roséen er kanskje det aller beste beviset på hvor ren og frisk frukten kan bli på disse breddegrader. Den er en miks av hovedsakelig aragonês med noen dråper trincadeira og mourvèdre for å øke fargeintensiteten, noe som 24 timers skallkontakt også bidrar til. Den lille sødmen gir en stil som faller i smak hos britene, samtidig som den fint tåler å serveres til mat, spesielt asiatisk.

Og fra 2006 lages en hvitvin av viognier og verdelho. De hvite druene er modne i slutten av august og må nødvendigvis høstes ved daggry - før temperaturene blir for høye. Deretter går druene direkte til pressing. De røde høstes i første halvdel av september.
- Oppbindingen er svært effektiv når det gjelder å få opp druesukkeret, derfor kunne vi i prinsippet høstet i midten av august, men tanninene i druesteinene trenger noen uker ekstra for å bli helt modne, forklarer han.

Alt arbeidet er manuelt, og i vinkjelleren er det ikke noe å si på utstyret. Det er skreddersydd de lokale forholdene og behovene. Alt er overdimensjonert - med overlegg. - Vi kan ta mot 12 tonn druer men har bare 2. På den måten tar det lenger tid å utføre de ulike operasjonene og druene utsettes ikke for noe form for tidspress. Dermed bevares mest mulig frukt samtidig som vi unngår grønne/bitre toner, hevder Birch.

Passer på navnet
Til pressingen av de røde druene benyttes den tradisjonelle kurvtypen. Mens det for den hvite og roséen brukes en hermetisk utgave for å unngå oksidering.

Også når det kommer til gjæringen er god tid tingen. De røde druene kjøles ned og gjæres ved 22 grader. Men temperaturen justeres gradvis oppover avhengig av hvilken stil på rødvinen som ønskes.

- For reserve-utgavene hvor vi vil ha mest mulig kompleksitet i aromabildet, beveger vi oss opp til 27 grader. Men vi eksperimenterer hele tiden med alle fasene av fremstillingen, så det er ingen fasitsvar, forklarer han.

Og på spørsmål om Cliff bare brukes i markedsføringsøyemed, er Birch veldig klar: - Selv om han ikke akkurat deltar i vinmarksarbeidet, er han veldig involvert i alt som har med vinkvaliteten og markedsføringen å gjøre. Han er veldig bevisst styrken navnet hans har. Men han ville aldri risikere å ødelegge troverdigheten hos publikum ved å selge produkter han ikke er 100 prosent fornøyd med, avslutter Maxwell Birch.

Foto: Jan H. Amundsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen