Miljøutfordringer down under

Australsk vinproduksjon står overfor store utfordringer. Ikke bare er det et overskudd av druer, men også miljøet krever sitt.

Om den røde jorden kunne tale, ville den be om flere økologiske jordbrukere. Av Australias drøyt 2000 vinprodusenter praktiserer kun 116 økologisk eller biodynamisk. Det betyr at bare knappe 6 prosent er opphengt i blomster, bier og jord. De andre overproduserer, bruker kjemikalier og tømmer kontinentets elver for vann.

Langt etter
I følge presidenten i Organic Federation of Australia, Andre Leu, er Australia langt fra et foregangsland når det gjelder å holde tilbake på bruken av kjemikalier i jordbruket:

- Vi tror vi er fremst i verden, men det er vi altså ikke. Når det kommer til hvordan vi passer på miljøet gjennom jordbruket, er vi en av de verste, i hvert fall i den industrielle delen av verden, understreker han.

Han forteller at Australia ligger langt etter Europa, og til og med USA, i arbeidet med å forby enkelte kjemiske midler for bruk i landbruket.

- Til og med Kina, Vietnam og India tar bedre vare på jorden og er mer framsynte enn oss. Men vi kan bli mye bedre hvis vi fikk mer forskningsstøtte.

For alle vekster som dyrkes i Australia finnes det nemlig økologiske dyrkere selv om de fortsatt er få. I regionen McLaren Vale, i delstaten South Australia, har naturen en god venn i vingården Edgehill Vineyards. Det er en familiedrevet gård med Joch Bosworth i spissen. I 1999 valgte han å sertifisere gården som økologisk.

Konstant trussel
- De siste årene har jeg merket at vi økologiske vinmakere tas mer på alvor. Vi vokser i antall og om noen år er vi tre ganger så mange, sier Bosworth.

Gården presser omlag 150 tonn druer hvert år. Men på grunn av tørken i 2005/06, ble avlingen redusert med 50 prosent det året. Vanligvis er nedbøren på 600 mm, men da kom kun en firedel av regnet.

- Så lenge kvaliteten på druene er bra, klarer vi oss, trøster Bosworth seg med.

Selv om det kan regne kraftig i enkelte deler av kontinentet, med inntil 1200 mm årlig, er Australia det tørreste bebodde kontinentet av alle. Klimaet varierer fra år til år. Men metrologene mener at landet må lære seg å leve med tørke.

Å ha tørken som en konstant trussel gjør det ikke lett å være jordbruker, og et fåtall klarer seg uten kunstig vanning. Derfor er vann et stort politisk spørsmål. Et eksempel er Murray-Darling River. Elven forsyner fire delstater, Queensland, NSW, Victoria og South Australia med vann. Hele 80 prosent av statenes vannforbruk hentes fra elven og går blant annet til kunstig vanning, industri og husholdninger. Siden nedbøren totalt sett er for liten, er vann noe delstatene krangler mye om. Ingen synes de får nok, og alle vil ha mer. En løsning i følge Bosworth, er at de lokale myndighetene gjennomfører uavhengige undersøkelser og gjør allokeringene på bakgrunn av disse. Selv unngår han problemet ved å hente vann fra egen brønn.

Liten interesse lokalt
Flertallet av de økologisk produserte vinflaskene går til eksport. Interessen er nemlig mye større i Europa enn på hjemmemarkedet. For å lokka hjemlige vinkjøpere til å velge økologisk, tror Mark Davidson, vinmaker og eier av den økologiske vingården Tamburlaine Wines, i Hunter Valley, at merkingen ikke må være for komplisert.

- I Australia er forbrukerne vant til å kjøpe vin etter druesorten, ikke etter innviklete geografiske betegnelser, forklarer han.

Derfor vil Davidson at de økologiske produsentene skal satse alt på å samarbeide og selge seg som naturvennlige vingårder og ikke fokusere for mye på forskjellene mellom  dyrkingsteknikkene for økologisk og biodynamisk.

For å få det enorme australske vinmaskineriet til å flytte seg nærmere miljøvennlig fremstilling tror Davidson på informasjon til sluttbrukerne som nøkkelen til suksess.

- Alle forbrukere bør få vite hva vi økologiske bønder mener er feil i australsk jordbruk. Det betyr at IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements) og andre internasjonale aktører bør sørge for at samtlige kjemiske rester i næringsmidlene utredes og at forbrukerne gjøres kjent med hva konsekvensene av utarmingen av jorden fra det industrielle jordbruket kan bli.

Biodynamisk i vest
På slutten av 60-tallet var det sjelden at turister la turen innom Margaret River. Årsaken var at alle fluene som fylte luften, gjorde området lite attraktivt. Fluene trivdes altfor godt i kugjødselen, og de hadde altfor få naturlige fiender. Redningen ble en bille som ble importert fra Sør-Afrika på begynnelsen av 70-tallet. Billene spiste fluelarvene med stor appetitt og fluebestanden ble redusert. Dette til tross, måtte Margaret River imøtegå en annen skjebne for å bli noe annet enn et tradisjonelt jordbruksområde.

Mannen bak endringene var Dr. John Gladstones. Han undersøkte hvilke områder i Australia som egnet seg for druedyrking, og Margaret River kom opp som et veldig gunstig alternativ. Hvilket gjorde at en rekke entreprenører ble lokket til å satse på druedyrking.

Med fasit i hånden er det bare å konstatere at Gladstones hadde rett. Særlig gjør de klassiske Bordeaux-druene det bra. De stortrives i den veldrenerte grusjorden og i det maritime klimaet. Regionen produserer bare fire prosent av Australias total, men nær en firedel av landets høykvalitetsviner.

Blant dem er de som kommer fra Cullens vingård. VinmakerVanya Cullen har et godt renommé i vinverdenen og hun tok sitt første økologiske skritt i 2003.

- Vi valgte økologisk for å ta vare på jorden på en bedre måte enn før, forklarer hun.

Lære å tenke nytt
Et år senere gikk hun over til biodynamsik dyrking. I følge Vanja var det en svært smertefri overgang. Den største utfordringen var å konvertere fra industriell fremstilling til økologisk.

- Det var vanskelig å ikke få lov til å bruke kjemikalier slik vi var vant til når vi ville bli kvitt skadedyrene, fuglene og ugresset. Vi måtte lære oss å tenke nytt, sier hun.

Å tenke fremover, stå i mot problemene og ha en mer holistisk tilnærming til arbeidet gjorde overgangen tilbiodynami enklere. Biodynami skiller seg fra økologisk ved at metoden er energifokusert. Kloden er en del av det store universet. Derfor utfører jordbrukerne oppgaver som å så, omplante og gjødsle etter astronomiske rytmer, altså etter solas, månens og planetenes posisjoner.

Det er også dette som gjør biodynamisk jordbruk kontroversielt for enkelte. Vanjas forklaring på dette er at folk ofte er redde for det ukjente. Å prøve ut nye områder medfører alltid en risiko. For Cullens del har det bare vært av de positive. Druene og jordsmonnet er blitt sunnere og i framtiden kommer de 200 tonn druer hun henter ut å bli mer uensartet fra år til år hvilket betyr, foruten god samvittighet, også nye smaker og opplevelser for vinkonsumenten.

Tekst: Ulrika Eriksson

Australia og økologi
I Australia finnes det sju organisasjoner som sertifiserer økologiske eller biodynamiske produkter:
• The National Association for Sustainable Agriculture (NASAA)
• Australian Certified Organic (ACO)
• Organic Growers of Australia (OGA)
• Organic Food Chain (OFC)
• Tasmanian Organic Producers (TOP)
• Safe Food Queensland (SFQ)
• Bio-Dynamic Research Institute (BDRI)
 
The Organic Federation of Australia - www.ofa.org.au - er den nasjonale foreningen som representerer samtlige ledd i den økologiske kjeden. De arbeider med politiske spørsmål, forskning, utdannelse og utvikling. Men altså ikke sertifisering. Medlemmene er de sju ovenfornevnte organene, kjøttprodusenter, grossister, detaljister, forbrukere, gartnere, matprodusenter, IFOAM m.fl.
De økologiske forkjemperne ønsker en forandring for australsk jordbruk og har sammen med regjeringen laget en forskings- og utviklingsplan.
 
Den finnes for øvrig her: www.rirdc.gov.au (New Organic Industry R&D Plan/ Australian Organic Industry Five Year Research and Development Plan 2006-2011).
 
Noen økologiske/biodynamiske vinprodusenter:
Captains Creek, Penfold's (delvis), Organic Vignerons Australia, Robinvale Wines, Temple Bruer, The Food Forest, Robinvale Wines, Random Valley, Rosnay Organic Wines, Settlers Ridge, Wilkie Estate, Cullen, Tumberlain Wines, Hardy's (delvis), Edgehill Vineyards, La Nature Organic, Hawkind Organic, Rosnay, Richmond Plains & Holmes, Kancoona Valley, Organic One og Serventy Organic.

 
Australske vinområder
Bak de beskyttete geografiske opprinnelsesbetegnelsene - GI (Geographical Indications) - står The Australian Wine and Brandy Corporation som er landets øverste vinmyndighet. Den ble etablert i 1981 for å gi strategisk større til den innenlandkse vinsektoren. I Australia deles vinregionene inn i fire GI-nivåer: Delstat, sone, region og i visse tilfeller subregioner. Se www.wineaustralia.com under Regulation.
 
Delstaten South Australia har sju soner. Fleurieu er en av dem. I Fleurieu finnes fem regionen, av dem er McLaren Vale som ligger sør for Adelaide ved havet. Her er både sommerene og vintrene milde. Vanligvis klarer dyrkerne seg bra med den naturligenedbøren og kunstig vanning er nødvendig bare i visse tilfeller. Her vokser druer som chardonnay, riesling, semillon, sauvignon blanc, cabernet sauvignon, shiraz, grenache og merlot.
 
Delstaten Western Australia , er Australias største delstat i utstrekning. Sonen South West Australia har seks regioner. En av dem er Margaret River som ligger 275 km sør for Perth. Her er det cabernet sauvignon, merlot, shiraz, sauvignon blanc, chardonnay, chenin blanc, verdelho og semillon som dyrkes. Regionen har vokst med 60 vingårder på 30 år og i dag finns det drøyt 90.
 
Delstaten New South Wales indeles i sonen Hunter Valley, regionen Hunter og delregionen Broke Fordwich. Det er varmt og fuktig i Hunter om sommeren. Tyngdepunktet ligger på chardonnay, traminer og semillion - som er en Hunter-klassiker. Shiraz og cabernet sauvignon er de røde stolthetene.

Forsiden akkurat nå

Til toppen